Trine Anita i Wisconsin

Trine Anita i Wisconsin

0 2789
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.

Trine Anita Blikø studerer i Wisconsin. Her bor hun sammen med en vertsfamilie skoleåret 2013/2014. Hun reiste med Education First (EF). Vi har vært så heldig å få tatt en prat med Trine Anita om studiene i USA og livet i Wisconsin. Les mer om Trine Anitas erfaringer med Education First og å studere i USA!

- Hva er det beste med å bo og studere i Wisconsin?
Det beste med å studere her er kanskje hvor forskjellig det er i fra Norge. Folkene og lærerne er helt fantastiske, men skolen er derimot ganske gammeldags og lang. Synes det er utrolig morsomt å oppleve en annen måte å studere på her, og synes det er veldig gøy.

- Hvordan kom du inn på tanken om å studere i utlandet?
Hvorfor jeg ville dette er ganske simpelt egentlig. Jeg var utrolig lei av å gjøre det samme hver eneste dag, og var utrolig skolelei. 2. året vgs. hjemme er ofte det vanskeligste og tyngste året siden det er så mye som skjer. Min tremenning, som alltid har vært mitt forbilde, var utvekslingsstudent i Florida når jeg begynte å tenke på å søke- og at hun rådet meg til det var vel den største grunnen til at jeg gjorde det. Jeg tok det egentlig veldig på sparket, og jeg tenkte lite på ulempene.

Angrer på valget av EF

- Det finnes jo ekstremt mange ulike alternativer å velge mellom nå; Into Education, Education First, ASF, Explorius og mange flere. Hvordan navigerte du mellom de ulike alternativene?
Først fant jeg frem ulike organisasjoner på internett, for å se hvilke opplevelser andre har hatt med de forskjellige organisasjonene. Jeg leste i brosjyrer fra skolen min om spesielt Explorious og EF, men også AFS. Jeg var veldig skeptisk til mange, men siden EF lovet å være der 24/7 om det var noe vi trengte, havnet valget på de. Jeg snakket bare med EF, siden jeg bestemte meg ganske fort etter hva jeg leste om de. Jeg angrer veldig på at jeg ikke valgte en mindre organisasjon, for EF velger familier fra områderepresentantens venner, noe som ofte er en stor ulempe. Ikke misforstå meg, for EF Norge er utrolig bra og oppfølgende, men underorganisasjonene i USA svikter når det kommer til oppfølging og hjelp. Hvis vi har et stort problem, og vil ta kontakt med hovedkontoret i Boston, har vi en egen kontaktperson vi skal gå til. På disse tre månedene har jeg hatt tre forskjellige personer, siden den første sluttet, og nå vet jeg ikke engang hvem som er min kontaktperson.

Mye papirarbeid

- Hvordan forberedte du deg i tiden før avreise? Øvde du språk eller lagde du pakkelister?
Først og fremst var det ett helt tonn med papirarbeid, jeg fikk kontaktlæreren min på ungdomsskolen til å skrive ett såkalt «anbefalingsbrev» for meg, og sendte inn alle karakterene og alt. Jeg fikk vite i påska 2013 at jeg hadde fått en velkomstfamilie i Wisconsin, et sted jeg aldri hadde tenkt jeg skulle havne. Etter hvert som jeg tenkte på at jeg skulle dra, ble jeg mer og mer nervøs, og endte opp med å ikke ville dra. I mai hadde vi en samling i Oslo, med ca. 200 andre utvekslingsstudenter som en forsmak. På denne tiden hadde jeg heller ikke fått en permanent familie. Merket allerede da hvor lite psykisk forberedt jeg var på dette. Jeg følte at jeg ikke var klar for å dra alene ute i den store verden, å leve sammen med folk jeg ikke kjente i det hele tatt. Jeg tok språket veldig på sparket, og siden jeg hadde 6 i muntlig engelsk på ungdomsskolen følte jeg at dette kom til å bli enklere enn det var. Haha, hadde noen kjempestore utfordringer de første dagene, med bare dagligdagse ting som å dra til postkontoret.

- Hva sa familien din når du skulle dra?
Når jeg fortalte familien min hjemme at jeg skulle dra, var alle veldig redde for meg. Farfaren min sa med en gang at jeg bare skulle avlyse hele greia, siden han var så utrolig redd for meg. Og jeg skjønner han veldig godt, jeg tror ikke jeg visste hva jeg ga meg ut på. Vennene mine var også veldig lei seg for at jeg skulle dra, og jeg forsikret alle etter at jeg sendte inn søknad om at ingenting var sikkert enda, selv om jeg fikk positive tilbakemeldinger med en gang.

- Var det vanskelig å ta farvel?
Det vanskeligste var å ta farvel med familien og kjæresten. Siden jeg dro en uke etter jeg egentlig skulle dra, reiste familien min bort før jeg dro, noe som var utrolig tungt for meg. Jeg var så utrolig redd og følte meg alene etter at de hadde dratt, selv om kjæresten min var der med meg. Jeg gråt hele veien fra huset mitt til flyplassen den dagen jeg skulle dra, og tanta mi og to av kusinene mine kom til flyplassen for å si ha det. Broren min kom hjem fra jobb med det samme flyet som jeg skulle dra til Oslo med, så jeg fikk så vidt møtt han før jeg måtte gå ut i flyet å gjøre meg klar til å ligge på Gardermoen helt alene ei natt før jeg fikk flydd videre til Chicago.

Litt hjemlengsel i begynnelsen

- Var det rart å lande i USA og samtidig vite at du ikke skulle hjem før om et år?
Når jeg var i Chicago, ble gaten min for flyet til La Crosse og Wisconsin flyttet om, så jeg rakk det så vidt. Jeg var utrolig stresset, redd og nervøs, og jeg hadde en utrolig rar følelse i kroppen. Klarer ikke å beskrive den for å være helt ærlig. Når jeg kom ned rulletrappa på flyplassen sto familien der med en gang- noe som gjorde meg veldig sjokkert. Jeg trodde jeg hadde tid til å hente bagasjen, roe meg ned og gjøre meg klar for å møte de – men nei, de sto rett foran meg med en gang. Heldigvis var det ikke pinlig, og det gikk veldig fint. Jeg følte meg ny ganske lenge, lengtet hjem og følte meg utilpass, men etter en samtale med vertsmor endret jeg innstillingen min litt og fokuserte på å være mer åpen, og å prøve. Det å bare prøve er utrolig viktig som utvekslingsstudent, man er nødt til å være forberedt på store forskjeller og tunge stunder. Det verste er helt klart hjemlengselen, mens det beste er å føle meg som en del av familien her – i sommer dro vi på turer sammen og hadde det veldig koselig. Ting var utrolig annerledes enn jeg hadde forventet, og siden jeg går på en veldig liten skole, følte jeg ikke at spiriten var der – og jeg kjente ikke igjen «Den Amerikanske Drømmen» alle snakket om før jeg dro.

- Hva overrasket mest i begynnelsen?
Jeg ble litt sjokkert over hvor hyggelige og imøtekommende amerikanere er, men merket ganske fort at det var noe som lå på overflaten. Det var veldig frustrerende, men det kom seg etter hvert. En stereotype amerikaner for nordmenn er feite fast-food spisere med ekstrem nasjonalisme, som ikke vet noe om andre land. Og ja, det er helt riktig. En dag i Ethnic Foods klassen min lærte vi om Nord-Europa, og de tror at vi spiser fisk til frokost, og at det er så kaldt i Norge at vi ikke kan gro våre egne grønnsaker. Hver dag rundt klokken 10 reiser vi oss i klasserommet, snur oss mot det Amerikanske flagget og sier «the Pledge of Allegiance». Noe jeg anbefaler sterkt hvis du skal være utvekslingsstudent i USA, er å dra til Walmart en dag for å bare se på folk, det er hysterisk morsomt!

Gå utenfor din egen komfortsone

- Mange sliter med å komme inn i det sosiale miljøet på det nye stedet. Har du noen tips til de som skal reise ut eller kanskje har utfordringer?
Bare vær deg selv, og ta initiativ. Det er utrolig viktig at du går utenfor din egen komfortsone, bare for å prøve. Jeg har selv slitt med akkurat denne parten, men nå går det veldig fint. Det står bare på deg, for man kan ikke forvente at folk kommer opp til deg hele tiden. Prat med folk i klassene dine, sett deg mål for at du skal få deg venner. Vet at man kommer til å føle seg veldig innpåsliten (been there), men det går seg virkelig til.

- Tror du at du noen gang vil føle deg “lokal” eller vil du alltid være “norsk i utlandet”?
Her vil jeg nok alltid være litt norsk, men jeg synes jeg har klart å tilpasse meg veldig bra og jeg begynner å føle meg som en av de andre i vennegjengen (blir invitert med på ting osv.)

- Når du tenker i hodet for deg selv, tenker du på norsk eller veksler det litt?
Veksler masse, men det var verre i begynnelsen selvfølgelig. Når jeg er blant andre tenker jeg på engelsk, men når jeg er for meg selv eller snakker mye med folk hjemme tenker jeg ofte på norsk. Prøver å tenke mest på engelsk, for vil selvfølgelig at språket skal utvikles best mulig!

- Har mottakerorganisasjonen gitt deg god oppfølging? Er du fornøyd med din kontaktperson?
Jeg har ikke vært i kontakt med noen fra hovedkontoret eller slikt, og en sjelden gang tar kontaktpersonen min kontakt med meg for å høre om det går greit, noe de skal gjøre minst en gang pr. måned. Før jeg dro var jeg utrolig fornøyd med kontaktpersonen min, men det forandret seg når jeg kom hit. Om vi har problemer, ikke føler oss hjemme der vi er, så er det oss det er noe galt med – ikke vertsfamilien. Hun sier en ting til utvekslingsstudenten, og noe helt annet til vertsfamilien, noe som virkelig er forvirrende og bare skaper mer drama.

Elsker å studere i utlandet

Chicago er en fantastisk by og hjem til blant annet flere kjente økonomer, og byen er hjem til flere toppuniversiteter (University of Chicago, Notre Dame University, mfl).
Chicago er en fantastisk by og hjem til blant annet flere kjente økonomer, og byen er hjem til flere toppuniversiteter (University of Chicago, Notre Dame University, mfl).

- Hva tenker du om å studere i utlandet generelt? Føler du at det er verdt det?
Jeg eeelsker å studere i utlandet. Det gir så mye mer enn man tror! Jeg føler at jeg har forandret meg kjempemye allerede, og jeg har nå vært her i tre måneder. Jeg lærer så utrolig mye om meg selv, om andre og ikke minst om dette utrolige landet! Jeg føler at de hjemme går glipp av så utrolig mye, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg dro hit, på tross av hjemlengsel og alt. Det jeg savner mest hjemme er friheten, både på og utenfor skolen. På skolen bruker vi sjelden pc, og har prøver 1 gang per måned. Utenfor skolen er alt så mye «skumlere» – ingen er ute etter at det har blitt mørkt. En venninne av meg fortalte at hvis man er ute etter 10 pm, som er innetiden i byen her, kan Sheriffen plukke deg opp å ta deg med til politistasjonen. Jeg har fått mye bedre selvtillit allerede, alle her er så flinke til å komplimentere og å sette pris på hverandre. De pusher hverandre opp istedenfor ned og vil at andre skal gjøre det bra. Hjemme i Norge er det nesten ingen som unner andre å ha det bedre enn dem selv. Leste en artikkel om Norge, og at nordmenn generelt er utrolig arrogante, og det er så utrolig sant! Her sier vi hei til de fleste vi møter, bare for å være hyggelig. I matbutikken ved grøntavdelingen her om dagen begynte ei dame plutselig å snakke til meg om hvor gode druene var, så jeg burde kjøpe de. Jeg tror amerikanere er mye tryggere på seg selv, og det gjør det enklere å snakke med fremmede. Jeg tror faktisk jeg skal dra som IFYE med 4H om noen år til et annet land, for å få opplevd enda mer. Vil bare reise rundt å oppleve mest mulig etter dette!

Hvis du tenker på å søke i utlandet; gjør det!

- Er det å studere i utlandet og å dra på utveksling noe for alle, eller burde folk tenke seg om en gang til før de eventuelt søker?
Først og fremst, hvis du tenker på å søke i utlandet; gjør det! Det er så mye mer enn folk tror, og du kommer til å angre sykt hvis du ikke gjør det. Det som er viktig om du skal være utvekslingsstudent, er å være åpen for alt, for det blir som oftest ikke som du forestiller deg. Det er vel også en selvfølge at du må være klar for nedturer, for tro meg, de kommer. Vær klar over at det er utrolig vanskelig å tilpasse seg alt, men at en positiv innstilling vil gjøre det mye enklere for både deg og de rundt deg. Det er viktig å gjøre det beste ut av situasjoner, uansett hvor vanskelig det kan være. En annen ting du burde gjøre om du har mulighet, er å dra på forberedelsescamp! Jeg skulle ønske jeg dro på forberedelsescamp med EF – for de som dro sier at det var det beste de hadde vært med på – og jeg er så utrolig sjalu. Man får venner fra hele verden og oppleve så mange nye ting. Tror også det gjør deg mer forberedt på hva du har i vente. Til slutt, for å gjøre året best mulig, bare vær deg selv, og inkluder deg selv i andres planer. Det vil mest sannsynlig føles veldig rart, men du er nødt til å ta det første skrittet og spør folk om de vil finne på ting med deg.

- Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Åååh, jaa! Har veldig lyst tilbake hit etter vgs. Så enten blir det å komme tilbake for å gå på college, eller så skal jeg dra til utlandet som IFYE (International 4H-Youth Exchange).

- Hva skulle du likt å vite før du dro, som du vet i dag?
Vanskelig spørsmål. Skulle ønske jeg visste mer om familien, skolen og den lille plassen her. Skulle også ønske at jeg visste hvem kontaktpersonene til EF egentlig er. Jeg og de andre utvekslingsstudentene på min skole har skiftet kontaktperson på hovedkontoret i Boston 3 eller 4 ganger, og vi har ikke fått informasjon om det en gang. Veeeldig dårlig av EF for å si det mildt.

Tusen takk, Trine Anita, for hjelpen og for å la oss bruke flotte bilder. Lykke til videre med studiene i USA, og god jul til deg og dine! Om du har lyst å lese mer om Trine Anitas opplevelser og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://trineanita.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

1 2831

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *