Torunn i Quebec, Canada

Torunn i Quebec, Canada

1 3674
Torunn i Canada
Torunn studerte skoleåret 2013/2014 i den fransktalende provinsen Quebec i Canada. Hun reiste med utvekslingsorganisasjonen AFS.
Torunn i Canada
Torunn studerte skoleåret 2013/2014 i den fransktalende provinsen Quebec i Canada. Hun reiste med utvekslingsorganisasjonen AFS.

De fleste som velger å studere i utlandet, velger å studere i USA, England eller Australia – eller eventuelt ved et engelskspråklig studium i et annet land. Noen velger dog å utfordre seg selv enda mer, og ikke bare måtte forholde seg til et nytt land og en ny kultur, men også mestre et helt nytt språk. Torunn Bakken er en av disse våghalsene, og vi har vært så heldig å få snakke med henne om studiene hennes i det fransktalende Quebec i Canada!

Ville lære fransk

– Torunn, hva fikk deg til å studere i utlandet? Hva motiverte deg? Har det vært et livslangt ønske, eller ble du inspirert av klassekamerater eller andre i omgangskretsen din som studerte i utlandet før deg?
Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på verden og har lyst til å reise overalt, se alt, oppleve nye ting. Å ta et utvekslingsår i videregående er noe jeg har hatt lyst til i mange år, helt siden jeg først hørte om det, da kusinen min dro for 5 fem år siden. De siste årene har jeg og vennene mine snakket mye om det, og det var ganske mange av oss som endte opp med å dra. Men da jeg startet videregående, og tiden for å begynne å søke nærmet seg, ble jeg litt usikker. Jeg gikk i en entreprenørskapsklasse og jeg trivdes veldig godt. Men jeg visste at om jeg ikke dro kom jeg til å angre på det. Jeg skiftet imidlertid mening om hvor jeg ville dra, hele tiden har det vært USA jeg ville til, men jeg ombestemte meg og dro til Quebec i stedet, ettersom jeg har veldig lyst til å lære fransk.

– Hva er det beste med å studere i Quebec?
Det beste med å studere akkurat her må være kulturen, den står veldig sterkt her. For selv om Quebec er en provins i Canada, ser de mer på seg selv som en egen stat, og har sin egen kultur. Det er litt som en blanding av den amerikanske, canadiske og franske, i tillegg til det helt quebecois. Det er ganske vanskelig å forklare, men jeg kan ta et eksempel med maten. De spiser mer det vi annser som amerikansk mat her, som mye pomfrittes og feit mat, enn hva jeg er vant med i Norge. De er også veldig glad i dougnuts, noe som er veldig canadisk. Det mer franske er for eksempel at til frokost er det like vanlig å spise croissant som frokostblanding eller brød, det er heller ikke uvanlig å spise crêpe, de spiser også mye ost, gjerne helt alene. Det som er veldig typisk for Quebec er at de liker lønnesirup på alt og alle liker poutine (pomfrittes med en merkelig ost og brun saus), de spiser også denne osten alene, som en snacks.

– Fransk, ja… Jeg tror det er flere enn meg som må si seg mektig imponert! Hvordan gikk du frem for å finne en passende organisasjon? De fleste reiser jo til engelsktalende land, så var det vanskelig å finne folk med erfaring fra utveksling til Canada?
Jeg begynte å sjekke ut litt om organisasjonene før sommerferien 2012, altså noen måneder før jeg begynte å søke. Jeg søkte en del rundt på nettet og sjekket hjemmesidene til utallige ulike organisasjoner. Jeg søkte også litt rundt for å finne ut hva folk synes om de ulike utvekslingsorganisasjonene. Jeg snakket også med vennene mine som skulle dra, hvilke organisasjoner de valgte og hvorfor, rådgivere på skolen og andre som hadde erfaring med dette. Til slutt valgte jeg å reise med AFS, som jeg hadde fått anbefalt fra flere kanter, dette var også selskapet bestevenninnen min valgte. Dette valget er jeg veldig fornøyd med. De hadde bra program for forberedelser, med informasjonsmøter, hjemmeintervju, og forberedelsesleir. Jeg har også fått bra oppfølging etter jeg kom hit, både fra AFS Norge og AFS Canada. I tillegg til vertsfamilien, har jeg en kontaktperson, som ikke kjente vertsfamilien fra før, som er der for å hjelpe meg med alle slags problemer jeg skulle ha, med familien (noe jeg heldigvis ikke har hatt) og andre ting. Jeg har også et lokallag, med andre utvekslingselever i området, som arrangerer ulike aktiviteter. Det har vært veldig gøy å dra på disse, og møte andre som er i samme situasjon som meg. Den eneste ulempen jeg kan si om dette byrået er at det er et av de dyrere, men jeg mener det er vært det om du får en bra opplevelse.

Samling med AFS

– Hvordan forberedte du deg på å skulle bo et år vekke hjemmefra?
Det er vel egentlig ganske vanskelig å forberede seg til noe som dette. Dette er den første gangen jeg har reist helt på egenhånd, det lengste jeg har vært borte fra familien min før var tre uker på ferie, og da var jeg med en venninne. AFS hadde en samling før sommerferien, som var veldig hjelpsom, da møtte jeg mange andre som hadde akkurat de samme tankene og spørsmålene som meg i tillegg til folk som kunne svare på en del av de. Som nevnt tidligere er mange av vennene mine også på utveksling dette året, og så klart snakket vi veldig mye om det før vi dro, det var veldig fint å ikke være alene om dette.

– Så flott at AFS levde opp til forventningene i forkant, hvordan har de vært under oppholdet?
Nå har ikke jeg hatt noen store problemer, og er fornøyd med den oppfølgingen AFS har gitt. Jeg møter kontaktpersonen min en gang i uken, dette er ikke noe som er obligatorisk, det er bare fordi han bor rett ved skolen min, og det er sosialt, og hvis jeg skulle ha noen problemer eller spørsmål får jeg snakket om det. I tillegg arrangerer AFS ulike aktiviteter innimellom i helgene, det er veldig sosoialt og da får jeg møtt de andre utvekslingselevene i området.

Fransk i fire år hjalp ikke mye

– Hva gjorde du med språket? Pugget du franske verb til de sene nattetimene i ukene før?
Jeg har hatt fransk på skolen 3 år i ungdomskolen og det første året i videregående, men jeg føler ikke at det har hjulpet meg utrolig mye. Så klart, jeg kjenner til en del av grammatikken, men jeg skjønte fremdeles ikke noe som helst da jeg kom. Men nå skal jeg starte med ekstra franskundervisning her, for å få litt fart på språket.

– Blir du litt språkforvirret av å skulle forholde deg til både norsk og fransk?
Ja, jeg bytter hele tiden om på hvilket språk jeg tenker på, det veksler mellom norsk, fransk og engelsk. Jeg har blitt så utrolig språkforvirret, det hender jeg plutselig sier et par ord på norsk, og jeg snakker fransk i engelsktimen, for ikke å snakke om når jeg skal snakke norsk, da kan det blande seg inn både engelske og franske ord.

Ikke tid til å være lei seg

– Canada er langt borte, hva sa familien din til at du skulle dra så langt?
Familien min skjønte vel at jeg kom til å dra, ettersom det er noe jeg har snakket om lenge, men om de var så veldig glad for det, er jeg nå ikke så sikker på… Pappa hadde vel egentlig mer lyst til at jeg skulle dratt til Sverige eller Danmark, enn til Canada.

– Hvordan var det å skulle ta farvel med kjente og kjære?
Avskjeden gikk faktisk overraskende bra, så klart det var litt trist, men det ble ingen gråting på flyplassen. Det er ikke gøy å si farvel til venner og familie, men jeg var alt for spent og gledet meg så mye til hva som skulle komme at jeg ikke hadde tid til å være lei meg.

Jetlag, men ellers bra

– Hvordan var reisen over til Canada og det første møtet med vertsfamilien?
Det var en lang reise fra Trondheim og til Saint-Hyacinthe, hvor jeg bor nå. Mamma ble med meg til Oslo, og på Gardermoen møtte jeg de 9 andre norske som også skulle til Quebec. Hele reisen tok vel omtrent 1 og en halv dag, hele tiden fylt med nervøsitet og spenning. Så da jeg møtte vertsfamilien min for første gang, følte jeg først og fremst lettelse, jeg var endelig framme. Samtidig var det veldig vanskelig, turen fra Gardermoen og til Montreal hadde tatt omtrent 22 timer, hvor jeg nesten ikke hadde sovet, og jeg var totalt utslitt, og jeg skjønte absolutt ingenting da vertsfamilien begynte å snakke på fransk.

– Hvordan var de første ukene i Canada?
Den første perioden var overraskende normal, jeg hadde vel egentlig forventet at det skulle være annerledes. Vertsforeldrene mine var på jobb om dagene, og det skjedde egentlig ikke så masse. På mange måter var det litt godt, ettersom på grunn av jetlaggen (døgnvillhet på norsk) og språket var jeg veldig sliten, men på den andre siden så kjente jeg ingen, og hadde ganske lite å gjøre. Jeg hadde vel ikke tenkt på at selv om alt var nytt for meg, var det vanlig hverdag her. Etter et par uker følte jeg meg ganske komfortabel i huset, og jeg ble fort kjent med folk på skolen, og det gikk overraskende bra. Men jeg må innrømme at jeg fremdeles føler meg ganske ny, selv etter tre måneder. Jeg tror hovedgrunnen til dette er språket, som har vært en større utfordring en jeg hadde sett for meg. Selv om jeg er mye bedre i fransk nå en da jeg kom, har jeg fremdeles vanskeligheter.

Utrolig mestringsfølelse å beherske fransk

Torunn studerte i Canada
Torunn sosialiserte med andre utvekslingselever fra andre land under sine studier i Canada. Et lurt tips om man sliter med å få lokale venner!

– Hvordan er det å skulle forholde seg til et helt nytt språk hele tiden? Er det vanskelig?
På mange måter tror jeg språket er både det beste og det verste, det er den største barrièren, det er slitsomt å ikke kunne gjøre seg forstått, ikke forstå og bare det å ikke kunne småsnakke og føre en normal samtale. Men på den andre siden, så var det språket som gjorde at jeg valgte å dra hit, og ikke til USA, jeg vil virkelig lære fransk, og når jeg klarer å henge med i en samtale, eller føre en samtale, eller bare det å forstå hva læreren sier så får jeg en utrolig mestringsfølelse. Jeg er virkelig innstilt på at etter dette året skal jeg snakke flytende fransk.
I tillegg har det vært utrolig gøy å møte masse nye mennesker, både herfra og andre utvekslingselever. Noen av de beste vennende mine her er utvekslingselever slik som meg, det er utrolig deilig å ha noen som går gjennom akkurat det samme som seg. Jeg vet at etter dette året er det mange det kommer til å bli veldig trist å reise fra. Samtidig, selv om avskjeden gikk overraskende bra, har hjemlengselen vært tøffere enn jeg trodde. Det er ikke i starten den kommer, men når alt det nye blir hverdagen og ikke så spennende lenger, etter omtrent to måneder var det ganske vanskelig, jeg innså at det er faktisk her jeg bor nå, og jeg skal ennå bo her i 8 måneder.

– Har du opplevd noen kultursjokk?
Jeg har ikke hatt noen veldige kultursjokk, utenom språket, men noen ganger er det små ting man savner. Noe jeg har hatt litt vanskeligheter med er at her kjører de overalt, noen ganger er det jo så klart bra, men det har vært litt vanskelig ettersom jeg er vant til å kunne ta bussen overalt, og her går det nesten ingen busser. Det kan være en litt ekkel følelse og hele tiden trenge skyss, man kan føle seg litt i veien og lite selvstendig, heldigvis så har jeg en sykkel her. En annen ting som plutselig slo meg etter jeg hadde vært her i tre uker var at det er helt flatt, absolutt ingen bakker. Maten her er generelt ganske god, jeg er veldig svak for croissanter og dessert (selv om det absolutt merkes på buksene), men jeg må innrømme at jeg savner å spise fisk 2-3 ganger i uken. Noe annet som er annerledes er at jeg er vant til å spise sammen med familien, felles middag, og felles frokost i helgene. Mamma hater når vi hele tiden var borte under middagen, og det verste hun vet er at noen går fra bordet før alle ferdige. Her har måltid en annen status, de spiser kanskje litt mer for å spise. Du kommer, spiser, og går. Slik er det vel både på skolen og hjemme. Det er ikke akkurat pizzafredag med idol på skjermen.

Bli kjent med andre utvekslingselever!

– Mange utenlandsstudenter sliter med å få venner og klare seg sosialt. Har du noen tips til de som skal studere i utlandet, eller de som kanskje allerede merker at det er litt tøft å skulle greie seg uten vennegjengen?
Det å få venner kan være en utfordring. For til tross for at i begynnelsen er du ny og interessant, så mister folk interessen når de har funnet ut hva som er drikkealder og når du kan kjøre bil i Norge, og alle de andre spørsmålene sine, Det er da du må by på deg selv, de andre har allerede sine venner. Jeg er ikke en spesielt sjenert person, men her har jeg virkelig vært utenfor komfortsonen min, jeg snakket jo nesten ikke fransk i begynnelsen, jeg forsto nesten ikke et ord når folk snakket til meg, og iallefall ingenting av andre sine samtaler. Det kan være litt vanskelig, selv om man har venner så kan man føle seg litt alene. Mitt tips er bare å ikke gi opp. Min skole har nesten ingen utenomskoleaktiviteter, men om skolen tilbyr ulike lag og klubber kan det jo være en god idé å prøve seg på det. Ellers så må man bare prøve, ikke vær redd for å dumme seg ut og gjøre feil, folk setter pris på forsøket. Noe som har hjulpet meg mye er å bli kjent med andre utvekslingselever, for selv om man kommer fra ulike bakgrunner, går man gjennom det samme, og det er ingen andre som kan forstå hvordan du har det. Er det noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde i starten så er det at jeg ikke bare gikk bort å introduserte meg, og prøvde å bli kjent med så mange som mulig, mens jeg fremdeles var hun nye, det vil jeg absolutt anbefale andre å gjøre.

Studiene i utlandet gir mye

Vinter i Canada
Canada har et klima som kan minne om Norge, med kalde snøfylte vintre.

– Mange snakker varmt om utenlandsstudiene sine i etterkant – på tross av at de gjerne har hatt flere tunge perioder. Hva tenker du om det å studere i utlandet? Koster det mer enn det smaker, eller er det en god investering i egen dannelse?
Jeg er helt enig i at det gir veldig mye, til tross for de vanskelige periodene, så gir det utrolig mye. Ikke bare er det en helt unik mulighet til å bli kjent med en ny kultur, nye mennesker og et nytt språk, men du lærer også din egen kultur bedre å kjenne. (Før jeg søkte om å dra på utveksling så likte jeg egentlig ikke brunost, men nå er det noe av det beste jeg vet.) Samtidig som jeg lærer om nye tradisjoner, merker jeg hvor glad jeg er i de norske. I tillegg lærer du deg selv bedre å kjenne, og man utvikler seg som person. Jeg har aldri egentlig vært en sjenert person, men her har jeg virkelig blitt satt langt utenfor komfortsonen min. I starten er du kanskje ny og interessant, men etter en stund så gir oppmerksomheten seg, og det er da du virkelig må by på det selv. Jeg har vel også blitt litt mer strukturert siden jeg kom hit, ettersom skolen her har et helt annet fokus enn hva jeg er vant til. Her gir lærerne lekser fra dag til dag, og fra fredag til mandag, og alle elevene er veldig opptatt av å gjøre det bra på skolen.

– Føler du deg lokal, eller er du fortsatt “norsk i utlandet”?
Det hender jeg føler meg litt lokal, når jeg klarer å snakke med noe utan at de spør hvor jeg er fra eller å begynner å snakke engelsk, når de tror jeg er “en av dem”, men samtidig føler jeg meg nesten mer norsk nå enn da jeg bodde i Norge. Når jeg er borte fra alt jeg er vant til så kjenner jeg hvor mange av de norske tingene jeg er glad i, ting jeg ikke tenkte over før. Når man er borte fra sin egen kultur, så blir man på en måte enda bedre kjent med den.

– Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Jeg har absolutt lyst til å studere mer i utlandet senere, jeg har lyst til å se mer av verden. Etter dette året vil jeg snakke flytende fransk, så hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake hit for å studere eller studere i Frankrike, eller et helt annet land.

Utveksling er ikke noe liv på roser

– Hva vil du si til de som går med en drøm om å studere i utlandet? Er dette for alle?
Til alle som har lyst til å studere i utlandet vil jeg si, gå for det. For å være ærlig tror jeg ikke jeg ville anbefalt alle å dra, om du ikke liker å ha oppmerksomhet, og ikke liker å be om oppmerksomhet, kan det bli vanskelig, du må virkelig by på deg selv. Alle her har allerede sin egen vennekrets, og det er du som må gjøre mye av jobben for å bli kjent med andre. Hvis du vil dra dra på utveksling, gjør det, men vær innstilt på å jobbe hardt. Husk også at alle som drar har ulike opplevelser.

– Og helt til slutt Torunn; hva skulle du likt å vite før du reiste, som du vet nå?
Utveksling er ikke noe liv på roser, det er mye hardt arbeid. Jeg vet alle sier dette, og jeg hørte det mange ganger før jeg dro, men jeg tok det vel egentlig aldri innover meg. Selv om jeg visste at det kom til noen måneder før jeg begynte å forstå språket, og jeg visste at året kom til å ha flest hverdager, med skole og lekser, så hadde jeg vel egentlig ikke tenkt over hvordan denne tiden kom til å bli. Jeg hadde tenkt mer på de dagene som ikke var hverdager og på den tiden hvor jeg snakker perfekt fransk, men det er ikke slik. Om du drar på utveksling må du være veldig innstilt på å jobbe hardt, du kommer til å ha de tøffeste og mest slitsomme dagene du noen gang har hatt, men du kommer også til å ha de dagene som er verdt det. Alle sier også hvordan et utvekslingsår er som en berg- og dalbane, og i mitt tilfelle er dette absolutt riktig. Det går ikke bare i lengre perioder som uker og måneder, men også fra dag til dag og nesten time til time. I det ene øyeblikket kan jeg få et plutselig gråteanfall av ingen grunn og skikkelig hjemlengsel, mens i det neste er jeg superglad for at jeg her og føler meg veldig heldig. Man må også huske at alle har ulike opplevelser, så å sammenligne sitt år med noen andres er ikke det lureste du gjør.

Tusen takk Torunn Bakken for å stille opp og dele dine erfaringer som utenlandsstudent. Ga Torunns historie mersmak, kan du klikke deg inn på http://canadianbacon.blogg.no/ for å lese hennes blogg om oppholdet i Canada. Har du lyst å lese mer om studier i fransktalende land, kan du se for eksempel intervjuet med Silje i Argentan, Frankrike.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 3463

1 KOMMENTAR

Legg igjen et svar