Torunn i Florida

Torunn i Florida

0 2880
Venner er viktig for å trives som student i utlandet. Det gjelder både for utvekslingselever og de som skal ta hele graden. Gi av deg selv, og forsøk å finne en klubb å melde deg inn i.
Venner er viktig for å trives som student i utlandet. Det gjelder både for utvekslingselever og de som skal ta hele graden. Gi av deg selv, og forsøk å finne en klubb å melde deg inn i.
Venner er viktig for å trives som student i utlandet. Det gjelder både for utvekslingselever og de som skal ta hele graden. Gi av deg selv, og forsøk å finne en klubb å melde deg inn i.

Florida er famøs for sine langstrakte strender, og solfylte dager. Mens norske pensjonister drømmer om et liv i Spania, drømmer amerikanske om et liv i Florida. De solfylte dagene og hvite strendene brukes flittig av både turister såvel som lokale. En av de som for nyte godt av livet på solsiden, er norske Torunn Øvrevik. Dette skoleåret skal hun både leve og studere i Florida, mens hun bor hos en amerikansk vertsfamilie. Les mer om livet hennes i Florida, og studiene i USA!

- Tusen takk, Torunn, for at du tar deg tid til å stille opp til dette intervjuet! Det høres jo ut som en drøm å studere i Florida, men hva er det beste med å studere i Florida?
Jeg syntes det desidert beste med å studere i Florida er varmen og at det alltid er så mye å gjøre her. Florida har Disney World og Universal Studios i Orlando, Miami beach, et utrolig stort akvarium i Atlanta og så masse mer. Det er alltid noe å finne på, alt fra shopping, til å dra på stranden. Vi er i November og jeg kan fortsatt dra på stranden og gå i shorts.

- Wow! Det høres ikke ut som man kan kjede seg i Florida så lett, nei. Hvordan er de lokale da? Hva kjennetegner en “floridianer”?
Jeg har ikke vært i mange stater i USA, så det er ikke lett for meg å si. Likevel har jeg fått et inntrykk av at Florida er litt mer ghetto enn andre steder i USA. Likevel så elsker jeg Florida, folk er veldig gjestfrie her og vennlige. Foreldrene til vennene mine er veldig opptatte av at jeg skal føle meg hjemme hos de, og de vil også bli “kjent” med meg. Jeg vet at i Norge er det ofte ikke sånn, noen foreldre snakker du nesten ikke med en gang. Det er også lett å få venner her, alle synes det er utrolig kult at jeg kommer fra et annet sted og er veldig interessert i å høre om Norge. Jeg har også hørt fra venner her at skolen her er strengere enn mange andre stater i USA, men på noen måter kan jo det så absolutt være positivt.

Strendene i Florida er noe av det som trekkes frem som det beste med å bo i staten - med god grunn.
Strendene i Florida er noe av det som trekkes frem som det beste med å bo i staten – med god grunn.

- Hva motiverte deg til å ta skrittet å begynne å studere i utlandet?
Jeg tror den største grunnen til at jeg valgte å dra å på utveksling er fordi jeg elsker å få nye opplevelser, og å lære om hvordan verden rundt oss faktisk fungerer. Jeg elsker å reise og oppleve nye ting, og ikke bare det samme gamle. Jeg tenkte også at det må jo være utrolig spennende og faktisk leve det amerikanske liv. Det å lære om kulturen, språket og selve landet. Jeg tenker også på det som en mulighet å lære å være mer selvstendig og det å lære å være borte fra mamma og pappa, noe som jeg faktisk må når jeg skal ut å studere om noen år. Jeg tror at det som motiverer meg mest til å faktisk fullføre dette året er pappa. Han er veldig opptatt av at jeg skal få nye opplevelser og det å lære om verden vi lever i. Jeg ønsker å gjøre både meg selv, mamma og pappa stolt. Så klart er dette en vanskelig avgjørelse å ta. Med tanke på at du skal reise til et helt fremmed land og bo hos en familie du aldri har møtt før. Du må klare deg på egenhånd uten familie og venner. Likevel så er dette ett år av livet ditt, som du kommer til å takke deg selv for senere. Jeg begynte å tenke på utveksling ganske lenge før jeg faktisk bestemte meg for å dra. Det er rart hvordan det bare var en tanke først, og så plutselig står du på flyplassen klar til å si hade til hverdagen til er vandt til og menneskene du er vandt til å se hver eneste dag. Jeg synes det er en sjanse verdt å ta, for det er et år du aldri kommer til å glemme, og en utrolig bra opplevelse og erfaring å ta med seg videre. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra på utveksling.

- Hvordan gikk du frem for å finne informasjon om mulighetene du hadde?
Etter jeg hadde bestemt meg var det i full gang med å søke opp forskjellige byråer på internett. Både pappa og jeg sjekket ut forskjellige byråer å reise meg, og i og med at mange av vennene mine skulle reise med Explorius, satt vi opp et intervju med de. Den størst grunnen til at jeg valgte Explorius er nok fordi de fleste vennene mine som også er på utveksling valgte denne organisasjonen. De virket veldig flinke og profesjonelle, så jeg bestemte meg for at dette er organisasjonen jeg vil reise med. Jeg var veldig forsiktig med og ikke velge en organisasjon som betaler vertsfamilien for å ha utvekslingsstudenter, for da kan du lett ende opp med en familie som er opptatt av pengene og ikke deg. Jeg anbefaler alle utvekslingsstudenter å sjekke opp organisasjonen grundig før du bestemmer deg. Jeg har bare hatt positive erfaringer med Explorius, og de er veldig flinke til å følge deg opp helt fram til avreise. Explorius gir deg også en underorganisasjon som følger deg opp når du kommer til landet du skal bo i, du får også en kontaktperson som du kan snakke med hvis du har problemer. Jeg har CCI som underorganisasjon, og jeg er utrolig fornøyd med både organisasjonen og kontaktpersonen min.

Homecoming kan lett forveksles med "prom" eller skoleball som vi sier i Norge, men er altså ikke det.
Homecoming kan lett forveksles med “prom” eller skoleball som vi sier i Norge, men er altså ikke det.

- Så flott å høre at du er fornøyd med både sender- og mottakerorganisasjon! Noen opplever at selv om organisasjonen hjemme gjorde en god jobb, så sviktet det i det nye hjemlandet, men de tilhører heldigvis en minoritet. Gjorde du noen forberedelser før du reiste utover grundig research?
Orgasnisajonen hadde noe de kalte Get Ready møter, du kunne velge og enten dra på tre små møter eller et stort møte. Noe som var obligatorisk for å få lov til å reise. De gir deg gankse mye informasjon om alt du egentlig trenger å vite, og de forbereder deg på kultursjokk, hjemlengsel osv. Jeg øvde ikke noe på språket på forhånd, og følte jeg var ganske klar for denne delen. Det er ganske annerledes å snakke et annet språk hele tiden, men det er utrolig nyttig å kunne snakke bra engelsk. Jeg synes det var helt rart å ta farvell med familie, for det hadde jo faktisk ikke gått helt opp for meg at jeg skulle dra fra de, og ikke se de igjen på hele ti måneder. Jeg hadde en avskjedsfest med venner, og jeg skal innrømme at det ble en del tårer, og så klart var det trist å ta farvell. Det var pappa som kjørte meg til flyplassen, og etter jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen så jeg meg ikke tilbake, for jeg ville ikke gråte. Jeg tenkte bare at dette skal jeg klare, og dette kommer til å gå bra. Jeg sa hade til lillesøter og mamma hjemme, og det var vel egentlig bare en klem og et hade. Det at jeg skal være borte så lenge gikk faktisk ikke opp for meg før jeg kom til vertsfamilien min, og jeg synes den første dagen var trist. Likevel gikk det helt fint etter det.

- Hvordan var det å lande i USA å vite at du ikke skal hjem før om et år?
Jeg var først på Soft Landing Camp i New York i tre dager. Noe Explorius arrangerer for å hjelpe med kultursjokk og for å få en bra start. I New York tenkte jeg ikke mye på hjemme, og jeg hadde det utrolig bra. Så var det klart for avreise til vertsfamilien. Det er vanskelig å forklare hva jeg følte, for det var så mange blandede følelser. Jeg var utrolig spendt og glad, men også litt redd. Kommer de til å like meg, og kommer jeg til å like de? Hvordan skal jeg reagere når jeg møter de? Det var tusen spørsmål som jeg konstant tenke på. Jeg ble fulgt av en leder fra Explorius helt frem til sikkerhetskontrollen, og etter det var jeg helt på egenhånd. Likevel gikk det veldig bra. Jeg landet i Tampa, Florida og møtte vertsfamilien med et stort smil. De ga meg en stor klem, og jeg følte meg veldig trygg på de med en gang. Jeg følte meg hjemme hos de, og følte at jeg kunne være meg selv rundt de. Jeg bor hos to eldre mennesker, og jeg trives utrolig godt med det. Den første dagen tok de meg med ut for å gjøre noe med en gang, noe jeg synes var utrolig bra. For når kvelden kom gikk det plutselig opp for meg at jeg kommer ikke til å se menneskene jeg er så glad i på ti måneder. Likevel gikk det veldig bra etter de første dagene. Jeg ble fort vant til maten, kulturen og egentlig alt det er å venne seg til. USA var ganske mye som jeg forventet det til å være, men jeg må innrømme at første skoledag var litt vanskelig. Det går utrolig mange elever på skolen min, noe som gjør det vanskelig å starte å snakke med mennesker. Likevel var det mange som kom bort til meg og snakket med meg, noe som gjorde det mye enklere. Elever på skolen tar deg veldig godt i mot, og de forstår at det er vanskelig å komme til en helt ny skole hvor du ikke kjenner noen og ikke snakker språket perfekt.

Vertsforeldre blir ofte som et ekstra sett foreldre, også i tiden etter at utvekslingen er over. Mange har livslange forhold til sin vertsfamilie.
Vertsforeldre blir ofte som et ekstra sett foreldre, også i tiden etter at utvekslingen er over. Mange har livslange forhold til sin vertsfamilie.

- Opplever at du får noe igjen for å studere i utlandet utover det å bo et annet sted?
Det å studere i utlandet gir deg en helt utrolig bra opplevelse, og du lærer utrolig mye. Jeg merker ihvertfall at jeg er mer åpen med nye mennesker. Jeg har lettere for å snakke med nye mennesker, og det å faktisk ta kontakt med nye mennesker. I Norge er mennesker mer arrogante enn de er her i USA. Her kan du spørre en fremmed om hvordan de har det, eller hvordan dagen deres går. I Norge ville jo dette vært rart. Jeg lærer så klart det å være mer selvstendig, og å klare å ta mine egne avgjørelser som jeg tidligere har spurt mamma og pappa om å hjelpe meg med. Jeg føler at jeg er mer sosial, og snakker mer med mennesker jeg kanskje ikke kjenner så godt. Jeg lærer jo også masse om kulturen i USA, og hvordan en typisk hverdag for en Amerikansk familie er.

- Har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kan du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Jeg vet at for meg kommer Norge alltid til å være hjemme, men jeg kommer heller aldri til å slutte med å utforske verden rundt meg. Jeg elsker og reise, og skal så absolutt studere mer i utlandet etter videregående. Jeg synes det er en utrolig bra erfaring å ha med seg, det er både lærerikt og spennende å reise og å studere i andre steder enn i Norge. Jeg regner med at jeg kommer til å jobbe i Norge, men det er så klart et stort plus om jeg får jobbe med noe som inkluderer å reise rundt.

- Helt til slutt; hva vil du si til de som sitter hjemme og lurer på om dette kan være noe for de?
For å dra på utveksling mener jeg at du er nødt til å klare å være selvstendig, og klare å være borte fra familien din og vennene dine såpass lenge. Du er også nødt til å være åpen for forandring, og åpen for å prøve nye ting. Du må være klar over at det kommer ikke til å være det samme gamle som du er vandt til, og mamma og pappa er ikke der til å alltid hjelpe deg med å ta valg. Dette er noe du nå må klare på egenhånd. Likevel anbefaler jeg på det sterkeste å dra på utveksling hvis du føler du er klar for det! Jeg angrer ikke et sekund, og mener det er en utrolig bra opplevelse og erfaring å ta med seg videre. For å få et best mulig studie opphold er det viktig at du prøver å oppleve så mye som mulig, men likevel er det også viktig å ikke tenke på det som en ferie, for du skal tross alt gå på skole og du har lekser og prøver akkurat som før. Det er viktig å ha en positiv holdning og å være åpen til å bli kjent med nye mennesker og å lære nye ting.

Kloke ord, og med det får vi takke deg av Torunn for intervjuet. Tusen takk for at du tok deg tid til dette. Om du har lyst til å lese mer om Torunn og hennes liv og studier i Florida, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://torunninusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 2764

0 2995

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *