Tonje i Arizona

Tonje i Arizona

0 2800
Baseball, amerikansk fotball, basketball og ishockey er de fire store sportsgrenene i USA.

Tonje Jørgensen studerer i Arizona skoleåret 2013/2014. Hun har reist på utveksling til USA med Explorius. Vi har vært så heldig å fått tatt en prat med Tonje om Arizona, livet og studiene i USA.

- Så flott at du kunne stille opp til et intervju med oss, Tonje! Start gjerne med å fortelle litt om Arizona. Hva er “ditt” Arizona?
Arizona er veldig tørt og varmt. Og for en ekte nordmann som meg ble det sjokkerende varmt de første dagene. Men dette var noe jeg ble fort vandt med. Basseng, palmer og sol et helt år ligger nok ikke på toppen av klagelista min! Til tross for slike “goder” så er det ikke palmer og basseng jeg forbinder med Arizona. “Mitt” Arizona er det slående vakre ørkenlandskapet med røde ørkenfjell, kaktuser og ikke minst de vakre solnedgangene. En Arizona solnedgang er virkelig noe alle burde ha på “før-jeg-dør” lista si. AZ er jo også en del av “den ville vesten” og det er selvfølgelig mye sjarmerende fasiliteter knyttet til det. “Cowboy og indianer” var vel kanskje det jeg assosierte Arizona med før jeg kom hit. Og foreløpig, inne i min fjerde mnd her borte, vil jeg si at det stemmer til en viss grad.

- Det høres ut som du har funnet deg godt til rette! Hva er det beste med å studere i Phoenix?
Det beste med å studere her i Phoenix må vel være, uansett hvor overfladisk det høres ut, at det er en storby. En storby med utrolig mange muligheter. ikke bare når det kommer til shopping, men når det kommer til kulturlivet. “The valley” er vel kanskje et mer brukt ord når det kommer til å snakke om hele Phoenix. For noen år tilbake i tid var det et større skille mellom byene her i Phoenix (Gilbert, Mesa, Chandler osv), men ettersom årene gikk og Phoenix vokste seg større blir alt regnet som Phoenix. Og på grunn av alle disse bydelene eller områdene, så er det så utrolig mye forskjellig å velge mellom. Og jeg som er på utveksling som er nysgjerrig på alt av smaker og lukter er det så absolutt en fordel å leve på en så stor plass. Når det er sagt så vil jeg påpeke at selvom jeg foretrekker å bo i en storby på utveksling, vil ikke det si at du får mindre opplevelser på et mindre sted. Utveksling er så mye mer enn det, og plassen du lever på er ikke med på å bestemme om du får et bra utvekslingsår eller ikke. Dette er bare det jeg liker best med å studere i Phoenix. Det blir hva du gjør det til selv.

Ikke vanskelig valg å studere i utlandet

Like etter at Tonje landet i Phoenix, dro hun på klassetur til Laguna Beach i California.
Like etter at Tonje landet i Phoenix, dro hun på klassetur til Laguna Beach i California.

- Hva fikk deg til å søke på et studie i utlandet?
Jeg har helt siden jeg var liten vært glad i å reise. Se og oppleve nye kulturer, lukter og smaker har nesten blitt en del av min “identitet, om jeg kan si det på den måten, og står veldig sentralt når det gjelder mine interesser og væremåte. Derfor var det ikke vanskelig å ta en beslutning om et studieår i utlandet. Ikke var det en overraskelse for familie og venner rundt meg heller. Jeg har helt siden 8 klasse vært sikker på at jeg skulle på utveksling til USA. Jeg har alltid vært fascinert av USA og har alltid hatt lyst til å dra dit, så når jeg fikk høre om folk som tok 2 året videregående i USA var jeg ikke vond å be. Mange som drar på utveksling har gjerne et behov for å komme seg vekk fra alt det kjære og nære, men for meg har det aldri vært drivkraften. Jeg så frem til å gå litt dypere i en ny kultur, treffe nye mennesker og nyte et annet “liv”. Det er klart at jeg også var klar for å komme meg litt vekk, poenget er at det har aldri vært den største motivasjonen til å ta et så viktig skritt. Utveksling er heller ikke gratis og jeg er veldig heldig som har foreldre som betaler dette året for meg. Når det er sagt skaffet jeg meg også jobb og sparte en del av de pengene til dette året. Men de forsvant fort.. hehe.

- Hvordan valgte du hvilken utvekslingsorganisasjon du skulle reise med?
Når det gjelder valget av organisasjon ble det en enkel beslutning fra min side. Jeg hadde hørt mye positivt om Explorius, og etter det jeg leste på deres nettside virket det som en seriøs og flink organisasjon. Soft landing campen i New York City var jo også veldig lokkende. Men til tross for et godt utgangspunkt hos Explorius ville jeg fortsatt utforske noen andre organisasjoner slik at jeg var helt sikker. At jeg hadde sjekket alle alternativene. Derfor leste jeg en del om andre organisasjoner, pratet med ulike studenter fra forskjellige organisasjoner og fant relativt raskt ut at Explorius var organisasjonen for meg. Jeg leste også en del blogger i denne tiden, noe som hjalp meg veldig med å ta beslutninger og “forberede” meg. Dette er nok hovedårsaken til at jeg selv blogger om mitt utvekslingsår. Deretter sendte jeg inn et interesseskjema til Explorius, dro inn til Oslo for et intervju og vips så ble jeg godkjent i deres program.

- Hvordan forberedte du deg før du reiste?
Explorius ga deg som student to alternativer: Å dra på tre ulike korte møter, eller å dra på et stort møte som dekket akkurat det samme som de tre mindre møtene. Personlig tok jeg med mor og far inn til Sandvika i April for det store møte, noe jeg fant veldig interessant og fikk stor nytte av i ettertid. Når det kommer til forberedelser av språk så er jo engelsk er et språk jeg har lært siden 1.klasse. Derfor er det naturlig at jeg på forhånd før jeg dro hadde de basiskunnskapene som trengs for å gjøre seg forstått. Og spør du meg så er det det viktigste. For engelsken kommer seg fort når du først har dratt. Alt av mennesker rundt deg, reklamer, filmer, musikk osv. foregår mesteparten på det språket du lærer, og da blir det også lettere å få språket “inn under huden”. Noe flere forberedelser enn det gjorde jeg nok ikke annet enn at jeg leste et par engelske bøker.

- Var det vanskelig å ta farvel med venner og familie?
Før min avreisedato hadde jeg vært på Gardermoen 3 ganger for å si hade til noen andre venninner som også dro på utveksling. Min egen avskjed var naturligvis veldig vanskelig. For uansett hvor klar og glad jeg var for å dra, så er det alltid litt vemodig å skulle dra fra alt det kjente og ut i den store verden helt alene. Mange av vennene mine, tante og onkel, søskenbarn, mamma og pappa, og min kjære bror Christoffer var de som sto å ønsket meg farvel på Gardermoen. Jeg mottok også hyggelige meldinger på både Facebook og telefon, noen fordeler med å bo på en liten bygd er det jo.

Dro rett på klassetur til Laguna Beach

Tonje Jørgensen studerer i Phoenix. Arizona. Her avbildet med en venninne.
Tonje Jørgensen studerer i Phoenix. Arizona. Her avbildet med en venninne.

- Hvordan var det å lande i USA?
Mitt første møte med vertslandet var helt fantastisk. Jeg dro på soft landing camp i New York med en fantastisk gjeng! Vi var på sightseeing, shopping, tok bilder og utforsket små sjarmerende bakgater. Vi fikk mye tid for oss selv på egenhånd noe som for meg var det jeg fikk best nytte av. Å finne frem, bruke dollar og snakke det nye språket var akkurat det vi trengte for å “roe nervene” før vi dro avgårde til vertsfamilie. Etter tre utrolige dager i New York dro vi vært til sitt for å starte vårt lille eventyr. Husker at jeg måtte klype meg litt i armen når jeg satt på flyet aleine fra New York til Phoenix. Jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg faktisk var på vei til mitt nye liv, for 10 mnd. Det var vel kanskje da det først gikk opp for meg at jeg faktisk er på utveksling. Ingen andre nordmenn å støtte seg på. Bare meg, alene på et fly fullt med amerikanere. Jeg var veldig nervøs, rastløs og visste ikke helt hva jeg skulle tenke eller føle. Men når jeg gikk ut av flyet og møtte vertsfamilien pluss noen andre utvekslingstudenter fra Asia som også plukket meg opp forsvant alt av nervøsitet. Vi dro rett fra flyplassen i Phoenix og til Laguna beach, California. Skulle på klassetur med biologiklassen. Var litt av en start! Men jeg er glad jeg valgte å dra på klasseturen. Jeg ble kjent med elevene på en helt annen måte, og første skoledag ble ikke like skummel. Jeg ble fort vant til hverdagen og rutiner, og det tok ikke lang tid før jeg følte meg som en del familien.

- Det hørtes veldig lurt ut. Og dette med å få venner er et stadig tilbakevennende tema når man snakker om det å studere i utlandet, og kanskje spesielt utveksling. Har du noen tips til de som sliter litt?
Når det kommer til det å få venner vil jeg anbefale deg å være frempå. Når noen først stiller deg noen spørsmål eller tar seg litt tid til å prate med deg må du være “på hugget”. Ikke bare svar med enkle svar, men prøv å gi litt av deg selv. Her i USA er det også vanlig at man går i kirken hver søndag, og mange kirker har ungdomsgrupper som møtes en gang i uken, dette er en flott måte å bli kjent med mennesker på. Personlig er jeg ikke med i noen ungdomsgrupper tilknyttet til kirken her borte siden kirken familien min går i ikke tilbyr dette. Men jeg har pratet med flere studenter her borte som føler de har fått god utbytte av det. Personlig så introduserte vertsøstrene mine meg for noen folk og etter det gikk det av seg selv.

- Har det gått greit å gli inn i miljøet? Føler du at du har blitt en av de “lokale”?
Så kommer en av ulempene av det å være utvekslingsstudent på en så stor plass. For her er jeg “en av mange” og blir ofte påminnet at du er en utvekslingsstudent. Og enkelte mennesker velger å sammenligne deg med tidligere studenter. Jeg har ikke latt slike ting gå så langt innpå meg, og til tross for at jeg er “en av mange” så ser jeg så absolutt at jeg kan føle meg “lokal” etterhvert. For å være ærlig så gjør jeg vel det allerede litt nå.

- Har skolen din andre norske utvekslingselever eller er det andre i området som du har kontakt med?
Skolen jeg går på har ingen andre norske utvekslingsstudenter, ikke omgås jeg mye med andre norske utvekslingstudenter i område heller. Skype og kontakt med de der hjemme blir minimalt på grunn av tidsforskjell. Så jeg prater engelsk så og si hele tiden og jeg både tenker og drømmer på engelsk nå.

- Har du opplevd noen former for kulturforskjeller du har måttet håndtere?
Det mange utvekslingstudenter fokuserer mest på når de drar på utveksling er kulturforskjellene mellom deg som student og skole, vertsfamilie osv. Men det jeg personlig kunne ønske jeg hadde blitt informert om på forhånd er at det også er tydelig kulturforskjeller mellom organisasjonene. Altså den hjemme i Norge og den her borte. Dette er noe jeg håper fremtidige utvekslingstudenter tenker over når det oppstår problemer. Jeg har sett utallige mange klage og syte over hvor dårlig jobb norske organisasjoner gjør med å finne underorganisasjoner, men det handler også om hvordan du som student velger å presentere problemet. For selv om den norske organisasjonen er helt enig i fremleggelsen av problemet ditt har likevel din lokale organisasjon kanskje en annen tankegang og oppfatning av det du sier.

- Hva vil du si til de som sitter hjemme og lurer på å studere i utlandet eller dra på utveksling? Er dette noe for alle, eller burde man revurdere det?
Alle som er lysten på utveksling – gjør det! Du vil så absolutt ikke angre. Jeg er vel kanskje av de få som synes at utveksling passer absolutt for alle. Utadvendt eller ikke, utveksling er så mye mer enn å bare snakke. Alle og enhver må gå ut av komfortsonen sin iløpet av livet og utveksling er den perfekte måten. Det er en fantastisk mulighet til å finne seg selv og sin “stemme” her i livet. Mange hadde nok også hatt godt av å se at alt her i verden er ikke servert på sølvfat. Nå bor jeg i USA der velstanden er relativt høy, men det er så mange andre land du også kan dra til. Har for eksempel en venninne som er i Brasil som virkelig får kjenne på kroppen hvordan tlstander som faktisk finnes der ute.
Jeg vil også oppfordre til å dra med et åpent sinn og ikke ha så mange forventninger. Da slipper man å bli skuffet. Men viktigst av alt: ikke vær redd for å drite deg ut! Det er de som prøver og feiler som får best utbytte av året. Dessuten er alle klar over at du er borte fra familie og venner, og at du møter en helt ny kultur med nytt språk og væremåter. Og etter mine erfaringer blir folk imponert og opptatt av at du skal få et topp år.

- Og helt til slutt, har utenlandsstudiene gitt mersmak?
Utenlandsstudiene har så absolutt gitt mersmak! Har vel fått “blod på tann” som de sier. Jeg sitter å vipper mellom å ta college i USA eller å reise til Sør Afrika etter videregående. To vidt forskjellige arenaer, og jeg kunne ønske jeg kunne få til begge.

Tusen hjertelig takk til Tonje Jørgensen for å ha stilt opp til dette intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Tonjes spennende liv og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://tonjeiusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *