Thea i New York

Thea i New York

0 2666
Thea og vertsfamilien hennes.
Thea og vertsfamilien hennes.
Thea og vertsfamilien hennes.

Det kan være forvirrende å snakke om stedsnavn i USA ettersom stater og byer i enkelte tilfeller har overlappende navn. Et eksempel er Washington og Washington D. C., et annet eksempel er som her med Thea Johnsen i New York (staten), og ikke New York City (byen). Staten er stor, og Thea bor hos en vertsfamilie som bor hele 7 timer unna New York City. Vi har snakket med henne om livet som utenlandsstudent og studiene i USA. Les mer om Theas tanker om det å studere i utlandet her!

- Først av alt skal du ha takk for å stille opp i en travel hverdag til et intervju med oss. Kanskje du kan åpne med å fortelle litt om New York? Hva er det beste med å studere i New York, og hva kan de som har fått skoleplass eller vertsfamilie i New York glede seg til?
New York er så mye mer enn bare New York City, som er det omtrent alle forbinder med staten New York. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sa “jeg har fått vertsfamilie i New York, staten, ikke byen” før jeg reiste, men det var utrolig mange og overraskende mange visste ikke en gang at New York var en egen stat. Etter at jeg fikk vertsfamilie var noe av det første jeg gjorde å søke opp adressen på Google Maps, og krysset fingrene for at det ikke var langt unna den velkjente byen, men det første jeg så da satellittbildet dukket opp var “border to Canada” og jeg kjente en klump i magen. Etterhvert som jeg leste meg opp fant jeg ut at det var en veldig fin del av staten selv om det var så langt unna New York City som du faktisk kan komme, hele 7 timer med bil. Heldigvis har vi Niagara Falls omtrent som nærmeste nabo, så det er jo iallefall en liten erstatning! Men nærme The Big Apple eller ikke – New York er en veldig fin stat som virkelig er verdt et besøk! Andre som har fått skoleplass eller en vertsfamilie i New York kan glede seg til alle attraksjonene som er rundt her, the great lakes, Niagara Falls og New York City for å nevne noen.

- Skiller New York seg ut på noen måter fra de andre statene?
New Yorkers er kjente for å prate veldig fort og for å være litt mer innesluttet og virke litt kalde før du blir ordentlig kjent med dem. Selvfølgelig varierer dette fra hvor i staten du befinner deg, i New York City er befolkningen generelt en blanding av mennesker fra forskjellige steder og trekkene blir derfor ikke så markante, mens her i Buffalo hvor jeg bor har de fleste forfedre fra Irland, Italia eller Tyskland og det bærer de preg av. På grunn av oppholdet er de aller fleste katolikker, noe som overasket meg siden jeg generelt ikke forbinder det med USA, men det er ikke noe du merker i dagliglivet og de aller fleste er tilhengere av demokratene. Jeg syns de menneskene jeg har møtt er ganske like nordmenn og du finner ikke like store forskjeller som i for eksempel sørstatene, men ulikhetene er definitivt der!

- Så hvordan havnet du der? Hva var det som fikk deg til å søke på studier i utlandet i første omgang?
Da jeg begynte på ungdomskolen fikk jeg en lærer som selv hadde vært på utveksling i USA og som veldig ofte snakket om temaet og prøvde å få oss til å begynne å tenke på det samme. Jeg tror det var her drømmen begynte å utvikle seg, men jeg begynte ikke å se realistisk på det før i slutten av niende klasse. Noe av det første jeg gjorde var å lese utvekslingsblogger skrevet av andre som enten hadde vært eller var på utveksling, og i ettertid viser det seg av en av de bloggerne jeg leste mest av bodde kun 20 minutter unna der jeg befinner meg akkurat nå og hos en familie jeg har vært hos mange ganger gjennom organisasjonen min, AFS. Jeg kunne sitte i timevis å lese blogger og det ble en veldig motivasjon for meg og det hjalp meg å se hva utveksling egentlig handlet om. Jeg hadde i tillegg en veldig god venninne som også tenkte på utveksling og vi snakket ofte om det og jeg ble mer og mer sikker på at dette faktisk var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Helt siden jeg så High School Musical da jeg mindre har jeg drømt om å oppleve USA og å gå på ordentlig amerikansk high school, så bare tanken på å få oppleve dette gjorde meg veldig ivrig og motivert. Heldigvis var foreldrene mine positive til utveksling, noe som gjorde beslutningen veldig enkelt da jeg søkte på slutten av 10.klasse.

- Hvordan gikk du frem for å finne informasjon om hvilke alternativer du hadde?
Noe av det første jeg gjorde da jeg bestemte meg var å se på organisasjoner. Rådgiveren på skolen min anbefalte STS, EF og AFS så det var disse jeg så på og egentlig de eneste alternativene. Læreren min på ungdomskolen hadde reist gjennom EF, så det var de jeg hadde tenkt å reise gjennom, men etter å ha søkt rundt på nettet fant jeg for mange skrekkhistorier til å ta sjansen på å reise gjennom dem. Valget sto da mellom STS og AFS, men det var noe som skjedde da jeg gikk inn på nettsiden til AFS som gjorde at jeg følte meg veldig ”hjemme” og trygg, og det var dette som fikk meg til å velge dem uten tvil i det hele tatt. De eneste som får betalt er de som sitter på de nasjonale kontorene, alt annet er 100% frivillig, de er de med mest erfaring i verden og de tar kun inn et visst antall studenter. Dette er et valg jeg ikke har angret et sekund på, AFS har vært supre, spesielt her i USA og jeg føler meg trygg på at de er der for meg døgnet rundt om noe skulle skje.

- Gjorde du noen forberedelser før du reiste?
AFS har en obligatorisk helg på vårparten hvor alle utvekslingsstudentene i din region møtes og snakker om forventninger, utfordringer du kan komme til å støte på, kultursjokk og generelt blir kjent med andre ungdommer som er i akkurat samme situasjon som deg. Denne helgen var veldig hjelpsom og jeg møtte mange som jeg fortsatt har kontakt med og som er en veldig hjelp i dag også. Det gikk ikke ordentlig opp for meg at jeg skulle dra før jeg fikk vertsfamilie i slutten av mai, en dag jeg ikke husker stort av siden det eneste jeg gjorde var å gå rundt i min egen boble og var helt i min egen verden. Det å få vertsfamilie er nok både det verste og det beste under venteperioden, for selv om du faktisk vet hva du har i vente og kanskje drømmer går i oppfyllelse er det også alltid noen forventninger og drømmer som blir knust. Alle vennene mine var veldig positive til at jeg skulle dra, mens familien var litt mer skeptiske og jeg tror det var ganske vanskelig for dem å la meg reise alene ut i verden, men de visste at det var noe jeg veldig gjerne ville gjøre. De siste dagene i Norge var veldig merkelige, plutselig var det ikke mer enn et par dager til jeg skulle forlate alt og alle og jeg måtte begynne å si ha det til de nærmeste. Det gikk ikke opp for meg at jeg faktisk ikke skulle se dem på et år og det gjorde det litt lettere, men det var fortsatt veldig vanskelig. Å stå på Gardermoen var ikke så trist som jeg trodde det skulle blir for jeg var veldig ivrig på å dra og det gikk heller ikke da opp for meg hva jeg var på vei til å gjøre, men å klemme mamma og pappa en siste gang sitter fortsatt godt i minne.

Skap i gangene er ikonisk for amerikansk highschool.
Skap i gangene er ikonisk for amerikansk highschool.

- Hvordan var det å lande, og vite at du ikke skulle hjem igjen før etter et år?
Med AFS reiser alle samtidig så vi var rundt 40 spente ungdommer som dro sammen til New York City. Det å fly over Long Island og for første gang se NY, min stat, var veldig spesielt og litt rørende. Da vi nærmet oss destinasjonen og bebyggelsen begynte å bli tettere gikk det mer og mer opp for meg hva jeg gjorde og hvor jeg faktisk var på vei. Det første jeg så da vi landet var en mann som peilet flyet inn og jeg husker at jeg sa til venninnen min som jeg satt ved siden av ”Æææ, se, en amerikansk mann”, alt var veldig surrealistisk! Ironisk nok var det første jeg hørte da jeg gikk inn på flyplassen spansk, men alle var fortsatt veldig gira. Da jeg ankom Buffalo dagen etter arrangerte lokallaget til AFS en orientering før jeg endelig fikk møte vertsfamilien min som jeg i dag er veldig glad i. Tre dager etter at jeg kom til vertsfamilien kom den største nedturen jeg har hatt under hele oppholdet, jeg hadde ekstrem hjemlengsel, jeg var sliten og slet med jetlag. Heldigvis var AFS like rundt hjørne og jeg var med lokalkontakten min hele ettermiddagen og av en eller annen grunn gjorde dette at jeg følte meg mye bedre og jeg har ikke hatt så sterk hjemlengsel siden. Den kommer heller i perioder og varer sjeldent mer enn maksimalt noen timer, noe jeg er veldig glad for! Skolen her nede begynte ikke før i begynnelsen i september og jeg hadde derfor nesten en måned i USA før skolen startet. Dette var både supert og forferdelig, for selv om jeg hadde masser av tid til å bli komfortabel var jeg også mye alene bare med lillesøsteren min siden vertsmoren min og søsteren min som er like gammel som meg begge jobbet. Det ga meg muligheten til å tenke mye på de hjemme og gjorde meg mer utsatt for hjemlengsel, men heldigvis ble det mye bedre da skolen begynte og jeg fikk brukt dagene på noe. Ting var egentlig ikke så annerledes som jeg hadde trodd, jeg var veldig forberedt på gedigne matbutikker og spisesteder rundt hvert hjørne, så da ble det automatisk ikke så spennende som jeg hadde håpet på. Faktisk så var det småting som lysbryterne, toalettene og dørhåndtakene som gjorde mest inntrykk på meg, for det var ting jeg ikke hadde forberedt meg på at kom til å bli annerledes. Jeg har ikke merket noe særlig til kultursjokk, og det er jeg veldig glad for, men det er ikke bare-bare å tilpasse seg en helt ny kultur med fremmede mennesker, det skal være sikkert!

- Veldig artig at du trekker frem at nettopp er de små detaljene man merker mest til, som toalett, dørhåndtak og lysbrytere. Det er litt som evige, hverdagslige påminnelser om hvor langt vekke man faktisk er – når selv sånne enkle ting er annerledes. Og du har helt rett, det er ikke bare, bare å tilpasse seg, men føler du at du får noe igjen for det? Føler du at du lærer noe mer av å gjøre dette, eller er det bare for opplevelsens skyld?
Å ta et utvekslingsår gir helt klart mer enn kun en opplevelse for livet. Du må lære deg å stå opp for deg selv, klare deg uten mamma og pappa, gjøre det bra på skolen selv om undervisningen er på et annet språk og så klart vende seg til en ny og fremmed kultur. Et ordtak sier ”du vet ikke hva du har før du mister det”, og det er veldig sant. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg savner norsk høst og fårikål på en kald dag, ting som jeg før irriterte meg grenseløst over men som jeg nå ser hvor bra og koselig egentlig er. Norge er et supert land og det er det veldig lett å ta for gitt og ikke tenke over, så å se det litt på avstand er noe alle burde gjøre minst en gang i livet. Nå har jeg bare vært her i 3 måneder og har over 7 igjen, så hvordan jeg kommer til å være når jeg kommer hjem vet jeg ikke og jeg har ikke merket helt hvordan kulturen har endret meg, men det kommer sikkert godt frem når jeg står med bena plantet på norsk jord igjen i begynnelsen av juli neste år. Når man er her er det lett å tenke mye på de hjemme og alt man savner og det er veldig lett å glemme at man faktisk vil savne amerikanske ting når man kommer hjem igjen og at man vil gjennomgå noe av den samme tilpasningen som da man kom hit.

Niagara falls er samlenavnet på tre store fosser, og er verdens kjent turistmål.
Niagara falls er samlenavnet på tre store fosser, og er verdens kjent turistmål.

- Frister det å prøve å studere mer ute? En del blir jo “bitt av basillen” og kommer kun hjem for å fullføre videregående, og knapt nok det, før de reiser ut igjen – og blir. Hvordan føler du på det? Borte best, men hjemme bra?
Akkurat nå har jeg veldig blandede følelser angående å studere i utlandet i fremtiden. Det er utrolig lærerikt og spennende å være i et annet land og oppleve kulturen, men det er også hardt å være borte fra familie og venner og etter å ha vært her i kun 3 måneder har jeg funnet ut hvor glad jeg er i Norge. Utveksling er jo egentlig ganske ekstremt for du er kun 17 år og skal være et helt år borte uten muligheter for å dra hjem på besøk, men et semester eller år i et annet land er noe jeg definitivt vil vurdere om jeg får muligheten! Australia og New Zealand frister veldig, samtidig som jeg syns det hadde vært gøy å dratt til et spansktalende land og forbedre spanskferdighetene mine betraktelig.

– Er studier i utlandet noe for alle? Eller burde man tenke seg om før man drar?
Å dra på utveksling er noe jeg tror alle kan klare om pågangsviljen er der. Jeg er tidenes mammadalt så å ikke være sammen med henne hver dag var veldig vanskelig i starten, men etter hvert som tiden går blekner savnet litt og du lærer deg og leve med det. Det blir på ingen måte helt borte, men det blir en del av hverdagen og du tenker ikke like mye på det som før. Et tips jeg har til fremtidige utvekslingselever er å tenke på hvor vanskelig det faktisk blir å være borte fra alle, for det er en ting som blir litt borte i alle de spennende forberedelsene og tankene før avreise. Jeg skjøv dette veldig bort og tenkte ikke stort over hvor lenge et år egentlig er, spesielt når alle du er glad i er tusenvis av mil unna deg. Derfor fikk jeg veldig sjokk da jeg kom hit og fikk tenkt på hva jeg faktisk hadde gjort, så å unngå å gå i den fella er verdt masse. Jeg har vært heldig som har kommet til en fantastisk vertsfamilie som ser meg som en av sine, men det er ikke alle som er like heldige og uventede situasjoner kan oppstå når som helst, så mitt tips er egentlig og bare å forberede seg så godt man bare kan. Tilslutt må jeg få anbefale alle å ta et år, enten det er 2.året på videregående eller senere, hvor du drar ut i verden og opplever noe. Om jeg kunne valgt om igjen hadde jeg kanskje valgt Australia over USA siden USA er såpass likt Norge og vi hele tiden ser det på TV osv, men samtidig er det også veldig lærerikt å få oppleve hvordan verdens viktigste nasjon på mange måter er. Så prøv noe annet enn å sitte hjemme på sofaen for en stund, det er veldig gøy og jeg kan love deg at du setter mye mer pris på alt du har hjemme etterpå!

Tusen takk til Thea for å stille opp til intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Theas studier i utlandet og liv i New York, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://theakristineiusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 3879

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *