Stine i Texas

Stine i Texas

0 2699
Stine studerer i Texas. Les mer om hennes spennende liv som utvekslingsstudent i denne artikkelen!

Texas, av kritikere kalt et kristent olje emirat på grunn av den over gjennomsnittlige religiøse og konservative befolkningen, og deres store petroleumrikdommer. Av de litt mer positivt innstilte kanskje best husket som bakteppet for utallige western klassikere og TV-serier som Friday Night Lights. Denne staten er også årlig hjemmet til tusenvis av utenlandske studenter hvert eneste år, fra alle verdens kriker og kroker. Også fra Norge. En av de er Stine Karlsen.

- Først av alt vil jeg si at det er hyggelig at du tar deg tid til dette, Stine. Kan du ikke starte med å beskrive hva Texas er for deg?
Texas er et flatt sted, som har utrolig mye å by på og som de sier her i “bigger is better” alt er så mye større her. Det er mye lengre avstander til alt og de har cowboy aksenten som de har i western filmer. Jeg trodde jeg bodde på bondelandet i Norge, men tok feil der. Dog klager jeg ikke! Det er alltid masse og finne på her og folkene som bor her er utrolig hyggelige og tar alle nye i mot med åpne armer!

- Hvorfor hadde du lyst til å studere i utlandet?
Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å ta et år i utlandet! jeg har alltid vært interessert i andre land når det kommer til kultur og språk, og da så jeg på det å være utvekslingsstudent som en fin mulighet til å leve/lære om den amerikanske kulturen og ikke minst forbedre engelsken min.

Stine avbildet sammen med vertsfamilien i Texas.
Stine avbildet sammen med vertsfamilien i Texas.

- Hvordan gikk du frem for å finne ut om de ulike alternativene?
Jeg gjorde ikke annet enn å lese utvekslingsblogger. Alt jeg lurte på fant jeg egentlig ut av selv ved å søke på de forskjellige byråenes sider, jeg snakket også en del med studieveileder på skolen min i Norge for å finne ut av hva som måtte til for å få året godkjent. Jeg så på de fleste utvekslingsorganisasjonene som finnes i Norge, men jeg var ikke i tvil om at jeg skulle velge STS et sekund. Grunnen til det var at jeg var på Språkreise med de i 2011 og var utrolig fornøyd med de den ene gangen, og så ingen annen grunn til å ta en sjanse med en annen organisasjon når jeg allerede var fornøyd med de.

- Ah, smart gjort å “prøvekjøre” organisasjonen før du gjennomførte det for alvor. Gjorde du noen andre forberedelser?
Jeg forberedte meg vel egentlig ikke på noen annen måte enn å lese utvekslingsblogger som gjorde at jeg bare gledet meg enda mer. STS hadde et avreisemøte i april hvor de snakket om alt fra regler til kultursjokk, til venner. Jeg øvde egentlig ikke så mye mer på språket enn i engelsk timer på skolen, jeg har jo som alle andre lært engelsk siden første klasse så brukte ikke noe særlig tid på å øve på språket før jeg dro. Jeg merket vel på familie og venner at jo mindre tid det ble før jeg dro jo mer sa de hvor glade de var i meg og hvor mye de kom til å savne meg. Det å ta farvel var hardt og spesielt det å ta farvel med kjæresten! Var hardt å si hade til andre venner og familie også, men det å si hade til kjæresten er noe av det verste og vanskeligste jeg har gjort.

- Hva tenkte du når du landet etter en slikt følelsesladd avskjed og det gikk opp for deg at du ikke skulle hjem før om et år?
Da vi først landet på amerikansk jord husker jeg at sommerfuglene i magen kilte helt crazy og det jeg tenkte var noe sånn som: endelig her jeg her! jeg følte meg utrolig selvstendig og jeg voksen samtidig som jeg følte meg som den lille jenta på et helt nytt gigantisk sted langt borte fra alt. Kan ikke helt forklare hvor lenge jeg følte meg «helt ny» for det hender av og til fortsatt selv om nå føler jeg dette er hjemme, men var vel de to -tre uker hvor jeg følte meg helt ny og jeg var rett og slett helt lost når det kom til det å finne veien hjem og kjenne meg igjen når vi kjørte rundt og sånne ting. Ting var ganske som jeg hadde trodd ja, så for meg Texas som et utrolig stort, flatt og varmt sted, hvor folk hadde Cowboy aksenter til tusen! kan si jeg generaliserer Texas og folkene her, men er faktisk sånn det er her også. Helt ærlig har jeg ikke følt så mye til kultursjokk, og jeg tror grunnen til det er at STS forberedte oss veldig på det, jeg har mye fra andre folk og jeg gjorde utrolig mye research når jeg først fikk plasseringen min osv.

Amerikansk fotball er ikke helt det samme som europeisk fotball...
Amerikansk fotball er ikke helt det samme som europeisk fotball…

- Hvordan er det å gå på skole i USA sammenlignet med Norge – er det som på film?
Det å gå på amerikansk skole er ganske så annerledes! Alle løper som tullinger mellom klassene og alt er mye strengere som kleskodet, mobilbruk osv. Og absolutt alle prøver er flervalgsspørsmål som gjør det utrolig mye lettere å få gode karakterer. Etter eget inntrykk er ikke skolen som på film og tv. Og selv om gangene og utseende på skolen er akkurat som på film, har vi ikke sånt som “mean girls” og “geeks” og sånne gjenger, det ser jeg ikke noe særlig til. Jeg tror grunnen til at det ikke virker som på film på min skole er at skolen min er utrolig stor og det er utrolig mange studenter, men har inntrykk av at alle fortsatt vet hvem alle er.

- Flere og flere velger jo å studere i utlandet. Hva er dine tanker om det?
Jeg tenker at det er en helt fantastisk mulighet til å lære masse om et annet land og lære seg et annet språk flytende! Du lærer masse om hvordan folk lever og ting er og du lærer faktisk masse om ditt eget på en måte også. Du blir smartere på så mange måter og lærer å se på ting med et helt annet syn også. Ja, jeg føler at jeg lærer mer om alt! Jeg har for eksempel merket at jeg tenker nordmenn er mer arrogante og overlegne enn amerikanere, her i USA er de aller fleste så utrolig åpne og vennlige, men merker også at de er mer «two-faced». Alle er også mye mer selvsikre her, og det tror jeg er fordi folk er flinke til å gi hverandre komplimenter!

- Komplimenter og å være komfortabel med seg selv er nok noe av det beste med amerikansk kultur, ja. Så skal man heller ikke glemme at de blir indoktrinert med dette fra ung alder med for eksempel “show and tell“. Vil du anbefale å studere i utlandet til andre?
Jeg vil anbefale alle som er helt sikre på at det å studere i utlandet er noe de vil 100% og ikke for de som bare er halvveis sikre på at det er noe de vi. Det er tross alt en dyr og lang prosess, og pengene og tiden man legger i det kommer ikke tilbake om man opplever en så sterk hjemlengsel at man bestemmer seg for å reise hjem igjen. Man må være bevisst på at tiden man tar i utlandet er å forlate livet sitt hjemme i Norge for en periode og ting kan være forandret når du kommer hjem igjen, men det vil du også være. Jeg tror hvor bra studieopphold du får har veldig mye å si på hvordan vertsfamilien du bor hos. En vertsfamilie som behandler deg som et familiemedlem er nok med på å gjøre det enklere for deg. Alle er ikke alltid like heldige når det kommer til vertsfamilier, så det man kan gjøre selv for å få et bra opphold er å være åpen for å prøve nye ting og være seg selv.

Takk til deg Stine og lykke til videre med studiene i Texas. Om du har lyst å lese mer fra Stine, kan du lese bloggen hennes på http://stineiamerika.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Studer i USA

0 1510

0 2685

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *