Silje i Argentan, Frankrike

Silje i Argentan, Frankrike

1 3012
Silje og to medelever foran skolen.

Det finnes mange organisasjoner og byråer som tilbyr reiselysten norsk ungdom å organisere studier i utlandet. Et av de, er VG2iFrankrike – som etter å ha inkludert støtten fra Lånekassen, er like rimelig som å ta VG2 i Norge! Vi har snakket med en av de som har reist til Frankrike med VG2iFrankrike for skoleåret 2013/2014 – Silje Lilleås, om livet og studiene i Argentan, Frankrike.

- Takk for at du tar deg tid til å stille opp Silje. Jeg vet ikke så mye om Argentan, så kanskje du kan fortelle litt om Argentan generelt, og hva fremtidige utenlandsstudenter kan glede seg til om de skal til Argentan?
Det beste med Argentan må være at det er så typisk fransk og man ser overalt at man er i Frankrike. Det er en kjempesøt handlegate med boulangerier, patisserier, brasserier og cafèer. Vi har også en gigantisk og kjempegammel kirke som er utrolig vakker. Vi har i tillegg en del parker med vann og blomster, for blomster er det over alt. I starten tenker man kanskje at Argentan er litt lite og at det ikke skjer så mye her, men det er menneskene som gjør Argentan så fantastisk. Alle sier bonjour når du møter dem, man får te mens man venter på det man har kjøpt og folk holder oppe dørene for andre. Den franske høfligheten er i sitt ess i denne lille, sjarmerende byen. Jeg mener alle bør glede seg til å komme hit, det er ikke så stor, men det er bare bra. Det gjør at man blir mer lagt merke til, får mer oppmerksomhet og ikke minst mer tilrettelegging på skolen. Det er ikke så vanlig med utvekslingselever og alle vil komme og hilse på og lære mer om Norge. Argentan er dog ikke kjent for noe spesielt bortsett fra den vakre naturen, tror jeg.

- Hvorfor valgte du å studere i utlandet?
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å dra på utveksling, men ettersom det er skolen og fransklæreren min som er kontaktpersoner for vg2iFrankrike, fikk jeg høre så mye om dette gjennom hele første klasse. Jeg bestemte meg ikke før jeg møtte dem som var her i fjor og hørte dem snakket fransk, da tenkte jeg bare «dette vil jeg også!!»

- Hva motiverte deg?
I starten var det språket som motiverte meg, at jeg lærte mer og mer for hver dag, men nå er det alle menneskene. Jeg trives utrolig godt her og har så mange venner jeg er glad i. Skoledagen er gøy og jeg lærer og opplever ting hver dag.

- Savner du Norge?
Rett etter jeg var flyttet hit tenkte jeg ikke at «gamle landet» var kjedelig og jeg savnet alt hjemme utrolig mye, men nå virker det helt ærlig dødt hjemme. Jeg har ikke lyst hjem og alt er jo så mye mer spennende her. Jeg føler ikke lenger at jeg trenger noe som motiverer meg, dette er blitt mitt liv nå og jeg trives vanvittig godt.

- Var det Frankrike fra første stund, eller vurderte du å studere i andre land?
Jeg hadde som sagt kontaktpersonen for vg2iFrankrike som fransklærer og fikk dermed all informasjonen jeg trengte og ville ha. Jeg leste diverse blogger av dem som reiste hit i fjor og jeg snakket også en del med dem, det var slik jeg virkelig bestemte meg. Da dem sa hvor fantastisk det var fikk jeg også virkelig lyst.

Silje foran det ikoniske Eiffeltårnet - som opprinnelig var planlagt revet.
Silje foran det ikoniske Eiffeltårnet – som opprinnelig var planlagt revet.

- Hvorfor valgte du denne utvekslingsordningen?
Jeg valgte å reise med vg2iFrankrike fordi jeg allerede kjente kontaktpersonen, man får alt dekket av lånekassen og man drar sammen med andre norske og bor i lag med dem. I tillegg er søknadsfristen 1. mars og man har mye bedre tid på å bestemme seg, med andre byråer må man starte søkeprosessen helt i starten av første klassen. Det eneste dumme med dette er at man er nødt til å bo i Hordaland. Jeg mener at dersom man vil på utveksling til Frankrike andre klasse og man bor i Hordaland er dette det beste man kan velge.

- Forberedte du deg før du dro? Pugget franske gloser kanskje?
Jeg forberedte meg alt for lite, jeg hadde store planer om å øve mye fransk og pugge verb osv. men mellom sommerjobb og det å si hade til alle hjemme fikk jeg rett og slett ikke tid. I ettertid angrer jeg ganske mye ettersom jeg hadde hatt god bruk for litt kunnskap ang. verbbøyning osv. Heldigvis har vi norske her 3 timer i uken med franskundervisning fra en norsk lærer som bor her og vi har i tillegg hatt en uke med undervisning den første uken og en i høstferien. Familie og venner har vært utrolig støttende. Det var dem som virkelig pushet meg til å dra og når jeg har hjemlengsel støtter dem meg og sier alt kommer til å gå bedre og når jeg vil gi opp hele språket sier dem jeg er teit og at jeg klarer det. Jeg er utrolig takknemlig for at alle har støttet meg så mye, uten dem hadde jeg aldri reist i starten.

- Var det vanskelig å ta farvel med venner og kjente?
Avskjeden var tøff, det å måtte si hade til alle, spesielt foreldrene mine, var tøft. Jeg visste jo at det var måneder til jeg skulle få se dem igjen, men jeg merket raskt at det gikk veldig bra og at tiden bare flyr. Det virket som bare et par uker siden jeg reiste, men nå har jeg allerede møtt familien igjen og snart skal jeg hjem til jul.

Huset til vertsfamilien til Silje. Her bor hun i helgene. I uken bor hun på internat.
Huset til vertsfamilien til Silje. Her bor hun i helgene. I uken bor hun på internat.

- Hvordan var den første uken i Frankrike?
Ettersom alle vi 12 norske bodde en uke sammen i Caen og hadde franskundervisning føltes den første uken litt som ferie, eller kanskje som en språkreise. Det gikk ikke opp for meg at jeg faktisk skulle være her et år før et par uker senere. Det verste må ha vært den første helgen hos vertsfamilie. Det å måtte si hade til alle de norske for å dra hjem til noen man ikke kjenner og ikke snakker samme språk som. Det beste må ha vært da jeg flyttet hjem til familien jeg bor hos nå, at jeg etter første natten følte meg ganske hjemme her. Jeg stortrives og har den beste familien man kan tenke seg. For meg gikk den følelsen av å være helt ny ganske fort over, etter kanskje en måned føltes alt som hverdag og jeg hadde mange venner å hilse på i gangene og en kjempefin klasse. For meg ble ikke dette året slik jeg hadde trodd, jeg var forberedt på å være ganske mye alene på skolen frem til jul, men franskmenn er så hyggelige at jeg aldri er alene når jeg ikke vil være alene.

- Opplevde du noe kultursjokk?
Det største kultursjokket er måten franskmenn hilser på. Det skal kysses på begge kinn til alle man kjenne når man møter dem. For meg ble dette litt for intimt da det skulle gjøres med foreldrene til vennene våre når man møtte dem, og alle som spiser middag hos vertsfamilien skal også kysses på. Nå er det blitt mer naturlig, men jeg er fremdeles ikke helt sikker på hvem man skal kysse til daglig. Maten er jo også ganske forskjellig, her spises kjøttet nesten rått og gjerne litt blodig, dette tok ganske lang tid før jeg vendte meg til. En annen ting er ungdomskulturen, i Norge er man gjerne med venner på skolen, etter skolen og i helgene og man er ikke så opptatt av skolen, mens her tilbringes som oftest ettermiddagene og helgene hjemme med lekser og familie.

- Hva tenker du om at flere og flere velger å studere i utlandet?
Det å studere i utlandet, spesielt et fremmedspråklig land, gir så mange fordeler. Man lærer vanvittig mye om seg selv, man lærer kanskje et helt nytt språk og man lærer å kjenne en ny kultur. I tillegg får man jo også venner og kanskje en familie i et annet land. Det å ha et år i utlandet på CVen sin er gull verdt. Det viser at man klarer å tilpasse seg i en annen kultur på et nytt sted, at man er selvstendig og hardtarbeidende. Det viser også at man kjenner en kultur og man har derfor gode forutsetninger for å klare arbeidsoppgaver som kanskje ikke alle andre klarer. I Frankrike lærer man fransk, man bryter også gjerne litt intimgrenser med kyssingen, jeg tror også man blir litt flinkere til å kommunisere når man ikke snakker samme språk, se litt alternative løsninger og tenke ut av boksen. Personlig har jeg også sluttet å tenke så mye på hva andre tenker, er ikke lenger så redd for å dumme meg ut ettersom vi gjør det på daglig basis. Jeg byttet for eksempel om verbene for å kjøre og å løpe og la ut i ti minutter om at det var kjempestrengt å løpe i Norge, man må være 18, bestått en teoriprøve og ha tatt timer med en lærer. Ikke før alle hadde ledd av meg en god stund og forklart at jeg hadde byttet på verbene skjønte jeg det.

- Hva vil du si til de som leser dette, men er litt på gjerde mellom å dra og å ikke dra – er utenlandsstudier for alle?
Til alle som leser dette, både dere som vet dere skal reise, men også dere som bare tenker på det eller aldri har ofret det en tanke: REIS! Det er fantastisk. Man lærer så ufattelig mye om seg selv, opplever ting man aldri trodde man skulle oppleve og får et fantastisk år. Jeg anbefaler å dra til et fremmedspråklig land, da får man enda mer igjen for det. Og ja, det passer for alle. Så lenge man er bevist på at der blir tøft, blir hardt og man kommer til å ville dra hjem igjen. Ta det fra meg, jeg hadde det helt forferdelig de første dagene, jeg ville bare hjem igjen, men jeg stortrives nå. Man må bare være villig til å gi det litt tid og gjøre en innsats selv. Det går ikke viss man bare sitter på en stol og venter på at alle skal snakke til deg, være litt klengete, vær den første til å starte en samtale. Spør folk om hjelp, selv om du ikke trenger det, bare for å starte en samtale. Utveksling er det verste, men på samme tid, beste året man kan tenke seg. Det er mange nedturer, men det er flere oppturer og dem er mye bedre.

- Helt til slutt; har Franrike gitt mersmak? Skal du tilbake senere?
Frankrike har gitt mersmak, ja. Om jeg vil prøve å studere her etter videregående eller om jeg vil ta et friår og bo her for å forbedre språket vet jeg ikke, men jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer tilbake til Frankrike.

Tusen takk til Silje for å stille opp til dette intervjuet. Har du lyst å lese mer om Siljes liv og studier i Frankrike, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på www.siljeifrankrike.blogg.no Har du lyst å lese mer om utvekslingsprogrammet Silje reiste med, kan du se deres hjemmesider på www.vg2ifrankrike.no

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

1 KOMMENTAR

Legg igjen et svar

Current ye@r *