Sigrid i Seattle

Sigrid i Seattle

0 2757
Seattle er ingen millionby, men er stor i norsk målestokk med sine 635 000 innbyggere. En av de, er Sigrid fra Norge.

Seattle, byen som ble uvirkeliggjort gjennom den romantiske komediene “Søvnløs i Seattle“. En storby som er hjem til ikke mindre enn 635 000 innbyggere. En av de, er Sigrid Myrmæl Dalland – en norsk utvekslingsstudent ute på sitt livs eventyr. Vi har tatt en prat med Sigrid for å høre mer om livet hennes og studiene i USA.

- Jeg må jo i sedvanlig stil få lov til å starte med å si tusen takk for at du stiller opp, Sigrid. Du kan jo kanskje starte med å fortelle litt om hva Seattle er for deg? Er det bare nok en generisk storby, eller har du fått smake på “sjelen” til byen?
Seattle er en veldig grønn by med veldig fin natur. Det er mye trær og grønt overalt, noe som kan minnes mye om Norge egentlig. Det skal sies at Seattle også er “tvillingbyen” til Bergen, hvor jeg selv kommer fra. Dette er grunnet at det regner veldig mye begge plassene, men det gjør også at det er veldig grønt og fint. I tillegg så er Seattle omringet av både fjell og sjø. Vi vet også at det er veldig masse trafikk her i USA, og dermed så er luften i mange byer forurenset og tung. Her i Seattle på grunn av regnet og mye skodde så blir luften renset og den føles nesten akkurat som den hjemme. De driver også med mye resirkulering her i Seattle og du finner alltid to – tre forskjellige søppelbøtter for sortering på offentlige steder. Seattle er kanskje ikke akkurat ferieplassen for sol og varme, men det er veldig fin by! Downtown spesielt, og jeg er veldig glad jeg kom til denne byen!

- Haha, du reiste fra Bergen og kom til det amerikanske alternativet! Perfekt match, da! Hva skyldes iveren etter å se verden?
Jeg har reist veldig mye under min oppvekst og jeg har alltid vært veldig interessert i å lære om andre kulturer. Jeg har aldri vært veldig flink på skolen, spesielt ikke i engelsk, men jeg har alltid lært på en lettere måte når jeg praktiserer ting. Derfor visste jeg at et år USA ville være den perfekte måten for meg til å forbedre engelsken min på. I tillegg til dette så er jeg oppvokst i en veldig liten bygd, så jeg følte jeg var veldig klar for å komme meg litt vekk for å oppleve noe nytt! Jeg vil heller ikke si at dette var veldig gjennomtenkt, jeg hadde vært innom tanken at jeg hadde lyst selvfølgelig, men jeg tenkte vel aldri så mye på konsekvenser eller bekymringer rundt det. Plutselig så hadde jeg søkt hos organisasjonen min EF, og nå er jeg her i Seattle noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fikk hjelp av rådgiveren

- Ingenting er bedre en når det klaffer bra mellom student og studiested. Hvordan landet du på EF og Seattle, da?
Det hele med utveksling til USA skjedde i en helt tilfeldig samtale jeg hadde med pappa og mamma for rundt to år siden. Pappa tok opp temaet om at det hadde vært lærerikt og jeg sa jeg kunne tenkt meg det, men det hele ble fort lagt på hylla fordi det er var så dyrt. Likevel så forlot aldri tanken hodet mitt, og da jeg skulle søke på videregående hadde jeg for det første ingen peiling på hvor jeg ville gå, alt jeg visste var at jeg var veldig lei skole. Jeg vurderte Service og Samferdsel, men for meg ble det bortkastet å gå en linje jeg var usikker på om jeg ville gå på eller ikke. Derfor endte jeg opp med studiespesialisering på Os Gymnas. Hovedgrunnen var at jeg hadde hørt at de hadde et bra tilbud for studenter som ville studere i utlandet, noe jeg syns virket veldig interessant. Jeg bestemte meg for å kjøre på, og jeg fortalte mamma og pappa at 2.klasse ville jeg ta i USA. I begynnelsen var de vel kanskje litt skeptisk på om dette bare var noe jeg ville akkurat der og da eller om det faktisk kom til å skje. Jeg hadde likevel bestemt meg så en av de første dagene på Os gymnas snakket jeg med rådgiver og han anbefalte den svenske organisasjonen EF. Noen bekjente av meg hadde også reist med EF før og jeg hadde hørt mye bra om dem. Da jeg hadde lest litt om dem fant jeg ut at de ikke var den dyreste organisasjonen og det virket som et trygt og bra opplegg de hadde. Jeg stilte opp til et intervju, og noen dager senere fikk jeg telefon om at jeg var godskjent i programmet og her er jeg i dag!

Et av "triksene" til Sigrid for å bli kjent med flere, er å spise lunsj med nye. Å bryte brød er tradisjonelt kjent som en svært effektiv måte å stifte bekjentskaper på. Kudos til Sigrid!
Et av “triksene” til Sigrid for å bli kjent med flere, er å spise lunsj med nye. Å bryte brød er tradisjonelt kjent som en svært effektiv måte å stifte bekjentskaper på. Kudos til Sigrid!

- Et eget opplegg fra skolens side – i aller høyeste grad innovativt! Kudos til Os VGS for det. Det ble vel god tid til forberedelser når du bestemte deg så tidlig?
Hver måned fram til avreise så fikk vi en brevpakke i posten av EF med informasjon om landet du hadde valgt, og diverse nyttige ting. Det var også enormt med papirarbeid og vaksiner som måtte tas for og blant annet få skoleplass her i USA. Språket hadde jeg bestemt meg for å ta på sparket, men likevel gjøre mitt beste i engelsk timene på skolen. Vi hadde også en Preparation Weekend i slutten av mai i Oslo. Vi tilbrakte hele helgen der og jeg lærte veldig mye om hvordan å takle forskjellige situasjoner jeg kunne havne i. Jeg møtte også mange andre norske studenter som i dag er fremdels veldig gode venner av meg. Det var garantert en helg jeg kommer til å huske med mye gøy! Før jeg dro til Seattle så dro jeg også på en Camp i Vermont som kostet ekstra, men som jeg helt ærlig kan si var de ti beste dagene i mitt liv! Det er noe jeg kan anbefale til alle som reiser, at viss de for tilbud om en camp før du reiser til vertsfamilien så er det verdt de ekstra pengene! Jeg møtte studenter fra verden rundt, som kommer til å være venner for livet. Vi hadde det enormt gøy, og det var et veldig bra opplegg som var lærerikt! Det var også en bra måte å starte og snakke engelsk på, før du kom til vertsfamilien din for å snakke for fullt.

- Hva synes venner og familie om at du reiste?
Da jeg fortalte familien og vennene mine om dette så ble de ganske overrasket og spurte meg en del spørsmål ”hva gjør du om du kommer til en fæl vertsfamilie”, ”om du ikke får noen venner?”, ”om skolen blir for vanskelig?”. Jeg svarte med det samme svaret hver gang: tenk deg at du lever ca. 100 år, og du har en mulighet til å være utvekslingsstudent og lære om et annet land i et år. Viss det går dårlig så har du ennå 99 andre år du kan tilbringe i Norge. Det skader vel ikke å prøve noe nytt og få litt forandringer? Mange av vennene mine ble også litt misunnelige og synes det var tøft gjort. Jeg har aldri vært personen som har hatt problemer med å være borte hjemmefra, så det å si farvel var ikke fullt så ille som jeg hadde trodd. Det var likevel selvfølgelig veldig tøft å si farvel til både familie og venner, og det rant nok noen tårer, men det gikk fint.

- Nei, forandring skader sjelden så lenge man har gode forberedelser i bunn. Hva tenkte du når du landet i USA for første gang?
Da jeg landet i Seattle må jeg innrømme at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ikke sovet på to netter fordi jeg var på camp i Vermont først, så de siste nettene var vi alle våken. På flyet hadde jeg utrolig mange sommerfugler i magen så i løpet av de 7 timene i fly fra NY til Seattle sov jeg ikke et sekund. Da jeg landet forventet jeg at jeg skulle hente bagasjen min før jeg fikk møte vertsfamilien, men da jeg gikk ut en slags tunnel for å hente bagasjen så stod plutselig familien der med plakat og vinket. Jeg ble overveldet med masse klemmer og jeg skjønte egentlig ikke helt hva som skjedde, alt var så uvirkelig, for akkurat da gikk det opp for meg at det var nå det startet på ordentlig. I bilen til huset så snakket vertsmoren mye og viste forskjellige ting på veien, men jeg fikk bare med meg halvparten fordi jeg var så overveldet og følelsene var overalt. Det tok egentlig ikke så lang tid før jeg ble vane med tingene og omgivelsene rundt meg, de var helst de to-tre første dagene jeg var litt overveldet og syns alt var litt nytt. Jeg hadde også litt over en måned hos familien før skolen startet og det ga meg god tid til å ta inn alt det nye.

Spiser lunsj med ukjente

- Mange opplever at de lærer noe mer av å reise på utveksling enn kun det rent faglige man lærer på skolen. Hva mener du?
Jeg føler jeg lærer det å tilpasse meg, og se det positive i noe som ikke er normalt for meg. Spesielt når du bor hos en helt fremmed familie, så er det en del ting du må tilpasse deg til og ikke bare tenke på at det er ikke du vant til eller at sånn er det ikke hjemme. Jeg føler også at jeg lærer mye om meg selv, for det krever til tider veldig mye og du er garantert å komme i en situasjon der du må ta valg du ikke har fullt så lyst å ta. Et eksempel kan være at skolen min er veldig stor med 1800 elever og de er vant til å ha mange utvekslingsstudenter på skolen sin. På grunn av det er det ikke alle som blir like nysgjerrige på hvem du er, og dermed er det ofte situasjoner der jeg selv må ta initiativet og presentere meg, foreslå å finne på noe etter skolen eller om jeg kan spise lunsj med dem. I begynnelsen kan dette være ting som er vanskelig, men jeg merker at jeg er blitt mer utadvendt og har lettere for å snakke med folk.

Gjennom studier i utlandet stifter du vennskap for livet. Utveklsling er i så måte en investering i fremtiden.
Gjennom studier i utlandet stifter du vennskap for livet. Utveklsling er i så måte en investering i fremtiden.

- Kjempe bra tips der å spise lunsj med nye i blant! Det er forøvrig en kjent problemstilling som dessverre ignoreres av utvekslingsorganisasjonene; fordi det er så høye volumer på antallet som vil ut, blir det ofte de samme skolene som igjen og igjen får elever utenfra. Er det å studere i utlandet noe for alle? Vil du anbefale det på generelt grunnlag, eller synes du man burde tenke seg litt om?
Jeg er ganske sikker på at om du har lyst og er motivert til å studere i utlandet så er det definitivt noe for alle! Du får så mange nye opplevelser og ikke minst erfaringer som du kan ta med deg i alle mulige situasjoner i livet. Er du veldig sjenert eller har lett for å få hjemlengsel så kan dette bli en veldig stor utfordring, men det kan også være den ene tingen som hjelper deg å bli kvitt det! Fullfører du året ditt, så er du nesten 100% garantert at når du kommer hjem igjen er du mer utadvendt og du har ikke hjemlengsel på samme måte lengre. Det beste rådet jeg kan gi til deg som har tenkt å studere i utlandet er nok å ikke ha for mange meninger og forventninger, vær heller åpen for alt som kan skje. Selvfølgelig er det lov å lese mye om landet du skal til og tro på alt du hører fra andre, men det er også viktig å huske på at alle er forskjellige så viss du har mange forventninger så er ikke det sikkert at de forventningene passer til hvor i landet du ender opp verken på skole, familie eller plassen generelt. Har du for mange forventninger kan de gå begge veier, du kan bli negativt overrasket eller du kan bli positivt overrasket! Jeg selv bestemte meg før jeg dro for å ikke ha for mange forventninger og heller ta ting som de kommer, og for meg har det funket helt perfekt, det har gjort at en del ting ikke kommer som overraskelse på meg fordi jeg er forberedt på det!

Og med det takker vi og bukker for innsatsen din Sigrid! Lykke til med livet og studiene i Seattle. Om du har lyst å lese mer om Sigrid og studiene, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://sigridmd.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

1 2939

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *