Rikke i Wisconsin

Rikke i Wisconsin

1 2832
Rikke studerer i USA, nærmere bestemt i Wisconsin. Her forteller hun litt om sine opplevelser. Rikke er til høyre i bildet, utkledd som amerikaner på Halloween med sine to venninner som er utkledd som norsk. Kreativt!

Ungdommer fra Norge følger i hopetall i tidligere generasjoners fotspor for å søke smaken på noe annet (og kanskje bedre?) utenfor kongerikets grenser. En av de, er Rikke Næss. Hun bor i Woodville i Wisconsin, USA sammen med en amerikansk familie som et ledd i et utvekslingsprogram for elever på videregående. Enten du er nysgjerrig på å studere i utlandet selv, eller du lurer på å reise på utveksling, eller bare er nysgjerrig på hva en ung norsk ungdom tenker om å dra mange tusen kilometer til et ukjent land og en ukjent familie, i et helt år, bør du lese videre!

- Takk for at du ville snakke med oss, Rikke. Først av alt lurer jeg ganske enkelt på hvorfor du dro på utveksling? Hva var motivasjonen for å studere i utlandet?
Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å dra til Amerika. Jeg var her for 2 år siden, og dro på en road trip med familien min til alle de store byene i USA. Jeg var der i litt over 2 uker, og jeg savna vennene i Norge utrolig mye og jeg ville egentlig bare hjem. Det er kanskje vanskelig å tro at jeg ville hit et år etter det? Det er vanskelig å si. Jeg ville vekk fra Norge. Jeg har alltid likt å reise, så jeg tenkte at et år her hadde vært spennende. I tillegg ville jeg bli kvitt den forferdelige norsk/engelsk dialekten min.

- Språk, kunnskap og informasjon, sies jo å være fremtidens viktigste råvarer, og i en stadig mer globalisert verden er nok det en viss sannhet i dette, så å satse på å perfeksjonere engelsken er nok veldig lurt, men det er jo likevel et ganske drastisk grep å flytte så langt vekk hjemmefra! Kan du fortelle litt mer om hvordan du landet på at dette var løsningen for deg?
Jeg bestemte meg 3-4 måneder før jeg satt på flyet mot Amerika. Det var egentlig altfor sent for meg, men jeg tok det på sparket. Jeg satt på skolen en dag, og tenkte bare på hvor lei jeg var alt hjemme. Jeg har/hadde en kjæreste hjemme i Norge som støttet meg når jeg sa jeg ville dra helt plutselig. Selv om han egentlig ikke mente at det var greit, sendte jeg inn et interessesøknad til alle organisasjonene jeg hadde hørt om. Jeg fikk svar fra noen, om at det var for sent eller ikke plass, og jeg fikk et intervju med Explorious. Jeg dro dit, og fikk beskjed noen dager etter at jeg kunne dra om jeg ville. Det var helt kaos. Alt skjedde på en gang, og jeg anbefaler ikke å begynne så seint. Jeg snakket med en venn av meg som var der i fjor, og hun hadde det kjempe bra, så hun hjalp meg med å finne en organisasjon. Er veldig glad for at jeg endte opp med Explorious. De har vært veldig ærlige med meg om hva som kan skje, f.eks. hvis jeg ikke får familie før september og lignende.

- Ble det noen tid til forberedelser da med så lite tid i forkant av at du skulle reise, eller ble det meste litt på sparket?
Siden jeg meldte meg på så seint, fikk jeg bare vært med på ett av kursene. Men det hjalp litt. Jeg hadde ikke mye forberedelser, og det er tydelig at jeg ikke visste hva jeg holdt på meg. Jeg øvde ikke på språket, fordi jeg har alltid vært ganske god i engelsk. Familien min var veldig stolte av meg, men de ble også ganske lei seg når jeg dro. Det var utrolig vanskelig å si hade til familien min på flyplassen min. Jeg prøvde å ikke gråte, fordi det var så mange folk der, og det angrer jeg på. Jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på hvor ufølsom jeg var. Jeg innså ikke hvor lenge jeg kom til å være borte fra dem.

- En av få positive ting med å gjennomføre dette så hurtig, er jo at det blir lite (om noe) tid til å grue og glede seg, men da må jo sjokket ved landing ha vært desto større. Hva tenkte du på når du ankom ditt “nye hjemland”?
Når vi landa i New York, var jeg ganske spent. Jeg dro med en flokk av utvekslingsstudenter, og vi hadde 3 dager i New York før vi dro til vertsfamiliene våre. Jeg følte at jeg var på en ferie. At om en uke eller to kommer jeg til å møte foreldrene mine og kjæresten min. Når jeg kom til vertsfamilien min husker jeg at jeg aldri har vært så nervøs i hele mitt liv. Igjen, følte jeg bare at jeg var på ferie. Det gjorde jeg i noen uker. Jeg snakket litt med mammaen min den første uka, noe som var forferdelig. Jeg savna mamma mest av alt, fordi jeg er ganske vant til å ha hun hos meg uansett hva. Nå har jeg vært her i over 2 måneder, og jeg føler at alt er normalt. Jeg føler meg fremdeles ny, men samtidig har jeg fått så mange venner som gjør at jeg føler meg hjemme her. Det var utrolig vanskelig for meg å venne meg til en helt ny familie. Jeg er vant til å sove til klokka er 12 i helgene, og legge meg etter midnatt, men hos familien jeg er hos nå er det opp kl 8-9 i helgene. Det som var vanskeligst for meg i starten, var språket. Jeg hadde en konstant hodepine fordi jeg måtte tenke enda hardere enn jeg hadde gjort tidligere på hva jeg skulle si. I tillegg klarer jeg ikke lenger å gjøre mer enn en ting om gangen, hehe, bare fordi jeg må tenke på alt ekstra mye.

- Du er veldig ærlig, og det er bra. Det er ofte at man ender opp med å bare rosemale det å studere i utlandet. De fleste, enten de skal begynne på universitet eller videregående i det nye landet, flytter ut for første gang, og enten man er 20 år eller 16 år. Er det gjerne en skummel overgang som ikke er like enkel å forutse for alle, men så veier jo fordelene opp for de aller, aller fleste. Hvilke fordeler ser du med ditt utvekslingsopphold?
Jeg har veldig lyst til å bli mer selvstendig. Det er ikke lenge til jeg skal flytte ut fra mamma og pappa hjemme i Norge, og sånn som det var før jeg dro tror ikke jeg at jeg kan klare det. Jeg tror du lærer mye mer av å faktisk være her enn å være hjemme i Norge. Jeg har fått en ny sjanse, til å få flere venner og drite meg litt ut. Jeg skal jo hjem igjen i slutten av skoleåret, og jeg kommer aldri til å se mesteparten av disse folkene igjen. Jeg prøver å nyte tiden jeg har her. Jeg føler at jeg kan bli hyggeligere etter dette besøket, fordi amerikanske ungdommer viser stor respekt for voksne, noe jeg ikke føler ungdommer i Norge gjør.

- Ja, vi har nok mye å lære av amerikanerne når det kommer til sosial interaksjon, og spesielt det å muntre hverandre opp, men nå har jo du løftet fram litt fordeler og ulemper. Om det er noen lesere som er blitt usikker på om det å studere i utlandet eller å dra på utveksling er noe for dem, hva vil du si til de?
Jeg vil absolutt anbefalt det! Dette er så langt det beste året noensinne for meg, og jeg har bare vært her i 2 mnd. Jeg tror ikke det passer for alle. Jeg har alltid vært glad i familien min, men jeg har endelig innsett at det ikke er verdens undergang om jeg ikke ser dem hver dag, selv om jeg har utrolig lyst til det. Du må være litt selvstendig før du drar, mener jeg. Kanskje ha hatt en jobb, og vet hvordan det er å takle ting som det. For meg, så handler alt om å holde seg opptatt. Gjør du ikke det, har du hjemlengsel og ender bare opp med å være lei deg. Jeg har heldigvis fått masse venner, som hjelper meg med å holde meg opptatt. En annen ting er hvis du ikke trives med vertsfamilien din, så bytt. Det er ditt år, og du har betalt masse penger for å være her, så man skal ikke trenger å ha et kjipt år fordi man ikke vil bytte.

- Helt til slutt; hvordan er Wisconsin?
Det du kan forvente deg er en familie som har høye verdier, som tror på Gud og slikt som det. Jeg tror ikke på slikt, men er fremdeles med i kirka på søndager. Er selvfølgelig ikke det morsomste jeg vet om, men jeg må bare ha et åpent sinn. Det er jo en del av opplevelsen. Jeg trodde det ville bli ganske kjipt å komme til en stat som har det samme klimaet som hjemme i Norge. Jeg tok så feil. Det er for det første mye varmere her når det ikke er vinter, noe jeg ikke visste, så jeg hadde ikke klær til å være her i starten, og det er en mye kortere vinter heldigvis. Skal man på utveksling til Wisconsin, bør man være forberedt på at det er lang distanse til alt mulig. Nå bor jeg i en liten by med 1000 innbyggere, og det eneste stedet å kjøpe noe som ligner mat på er bensinstasjonen som er 5 minutter unna. Jeg har blitt ganske vant til det, men har også vært heldig med vennene mine. Nesten alle har lappen og en bil, så jeg blir ofte kjørt rundt. Jeg betaler dem også litt hver gang, slik at de ikke blir lei av det. Jeg er glad jeg kom hit og ikke til en sørstat. Har masse venner som forteller om sikkerhetskontroller hver dag på skolen, og er heldig som slipper det. Det er selvfølgelig en del dop her, noe som sjokkerte meg veldig med tanke på hvor mange folk det er her, men så lenge du holder deg unna visse personer går det bra.

- Tusen takk Rikke for strålende samarbeidsvilje, og lykke til med studiene.

Om du har lyst å lese mer om Rikke og hennes liv i Wisconsin, kan du besøke bloggen hennes på http://americanme.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 2789

1 KOMMENTAR

Legg igjen et svar

Current ye@r *