Randi i Bourgogne, Frankrike

Randi i Bourgogne, Frankrike

0 1389
Studerer i utlandet
Randi Maria Borge studerer skoleåret 2014/2015 i hjertet av Frankrikes rødvindistrikt. Hun reiste med Explorius etter å ha konkludert med at det var den eneste organisasjonen hun ikke kunne finne negative erfaringer med og er selv måtelig fornøyd.

Randi Maria Borge reiser med Explorius og tar skoleåret 2014/2015 i den lille byen Saint-Rémy i Bourgogne, Frankrike. Byen ligger øst i regionen som er kjent for sine mange og anerkjente rødvinsprodusenter med tilhørende drueåkre. Historisk omfatter regionen det franske landområdet av det lille kongedømmet Burgund som i ulike former eksisterte mellom 411 og 534, da kongedømmet måtte gi suvereniteten tapt for det frankiske kongedømmet og senere det tysk-romerske riket før det i 1678 ble en del av dagens Frankrike. Her, mellom vingårder og drueåkre bor og studerer norske Randi Maria Borge. Vi har tatt en prat med Randi om livet i Saint-Rémy og studiene i Frankrike.

– Først av alt Randi, tusen takk for at du stiller velvillig opp! Jeg må jo bare spørre; hvorfor Frankrike?
Jeg har følt en dragning mot Frankrike og det fransktalende fire år. For min del var det ikke et alternativ hvorvidt jeg skulle dra, eller ikke. Linjevalget på VGS ble tatt med hensyn til utveksling. Med andre ord var ikke penger eller mot et spørsmål. Noen ganger bare må man. Jeg måtte bare dette. Jeg tror det er veldig avgjørende å føle det slik hvis man skal til et fremmedspråklig land da alt baserer seg på at man skal lære seg et fremmed språk, ta pensum på fremmed språk, og få venner. Alt på et fremmed språk. Motivasjon og vilje er på mange måter det viktigste. Nå i begynnelsen blir jeg så rusa på livet hver eneste gang jeg klarer å snuble ut noen setninger. Hardt, men moro.

Valgte Explorius fordi hun ikke hadde hørt noe kjipt om dem

Studerer i Frankrike
Randi trives godt i Frankrike og setter pris på å få med seg både ekstra engelskkunnskaper og finslipe fransken. På skolen hennes er det en annen utvekslingselev.

– Absolutt et modig valg i vertfall! Hvordan valgte du organisasjon?
Jeg forhørte meg rundt. Googlet en del. I og med at jeg bestemte meg såpass tidlig hadde jeg god tid til å snappe opp erfaringer og omdømme til hver enkel utvekslingsorganisasjon. Jeg reiste med Explorius fordi jeg ikke hadde hørt noe kjipt om dem og kjente til andre som var fornøyde. I skrivende stund er jeg fremdeles fornøyd. Utvekslingsår handler hovedsakelig om hva man gjør det til selv, men alltid greit å ha et team i bakgrunnen hvis noe mot all formodning skulle gå galt.

– Det er veldig sant! Og det er akkurat det mange brenner seg på. Noen tusen fra eller til… Det er et år, og man er alene i et fremmed land. Å velge en organisasjon man stoler på, er kritisk viktig. Det billigste er uansett alltid å være hjemme; enten det gjelder ferie eller utenlandsstudier. Snakket du med andre som hadde studert i Frankrike?
Det var ikke så veldig enkelt å finne folk som har vært på utveksling i Frankrike, da omtrent alle av mine venner og bekjente hadde reist til USA. Man kan jo til dels få noen tips fra dem også, men likevel ikke sammenlignbart. Det var også litt av moroa for min del da jeg egentlig ikke hadde peiling på hva jeg kastet meg ut i.

– Igjen; modig, selv om jeg dog må skyte inn til lesere at det generelt anbefales sterkt å legge sjel og ånd ned i forberedelsene for å få en så myk overgang som mulig. Mye nytt og mye spennende blir det uansett for de fleste, og kunnskap er det som skiller noe fra å være spennende fra å være skummelt. Veide du fordeler og ulemper?
Fordelene med å dra på utveksling er så mange. Det er kjempe gunstig å ha på CV-er, man lærer en ny kultur, får forhåpentligvis et litt annet perspektiv på livet, og (for min del) lærer et helt nytt språk som ikke er engelsk. Man kan bygge opp et nettverk og gode vennskap i et annet land og spise masse god mat. I løpet av et utvekslingsår lærer man så mye om seg selv og andre. Det er på mange måter et år man kan finne ut mer om hvem man egentlig er og hva man egentlig vil. Den eneste ulempen med å dra på utveksling er savnet. Det kommer dager hvor man tenker at man bare har lyst til å dra hjem og ikke skjønner hvorfor i alle dager man måtte kaste seg ut i dette her. Dette trenger heller ikke være en ulempe da jeg tror det er godt å verdsette det man har. Jeg har i løpet av tiden her, blitt så takknemlig for familien og vennene mine hjemme i Norge. Det setter ting i perspektiv.

– Gjorde du noen forberedelser i forkant av avreise? Eksempelvis med språk?
Det ble arrangert en samling for årets utvekslingsstudenter 3 måneder før jeg dro. Det var en veldig positiv opplevelse med mye relevant informasjon. Jeg hadde også tilbud om språkkurs, men det var ikke obligatorisk hvis man hadde hatt fransk på ungdomsskole og VG1. Jeg valgte da bort dette i fordel til Soft Landing Camp i Paris som er en 3 dagers overnattingstur i Paris hvor vi ble busset rundt på alle severdighetene. Vi var omtrent 100 stykker fra nesten hele verden. Veldig slitsomt, men helt greit. Jeg øvde nesten ikke fransk i det hele tatt før jeg dro. Klarte ikke å ta tak i situasjonen og øvde derfor ikke. For meg var det en måte å dytte alvoret noen få millimeter vekk. Ikke fordi jeg gruet meg, men fordi det var umulig å forestille seg.

Sa på gjensyn – ikke farvel

Utveksling til Frankrike
Randi valgte utveksling til Frankrike over engelskspråklige land som England og USA fordi hun ville lære seg bedre fransk. Og det er det gode grunner til å gjøre! Å kunne et tredjespråk åpner opp svært mange dører senere. Det gir muligheter.

– Aha, ja, det er jo kanskje noe de fleste kan relatere seg til, men det endret seg vel før avreise? Når gikk det opp for deg hva du hadde begitt deg utpå?
Det gikk ikke opp for meg før siste dag i Norge at jeg skulle dra. Den dagen brukte jeg på et voldsomt emosjonelt utbrudd i form av latter, grining og snørr. Det var ikke angst, redsel eller anger, men jeg som plutselig forsto at endelig skulle jeg få lov til å dra. Så satt jeg på flyet, for første gang helt alene, og alt var bra. For meg handlet det aldri om å si farvel, men heller ”på gjensyn”. Dette året er for meg en noe kynisk situasjon hvor jeg skal til Frankrike, lære meg språket, spise på meg et par kilo, fete opp perspektivet på livet, få meg noen venner, for og så reise hjem i igjen. Jeg er bare 17 år og dette er en inngang inn til det fransktalende. Hvis det er like fett som jeg forestilte meg, kommer jeg til å bruke det mye videre i livet. Kall det ett års investering for å lære et språk. Verdt litt snørr og tårer.

Likte ikke Soft Landing Camp

– Tiltredes! Hvordan var første møte med ditt nye hjemland?
Mitt første møte med Frankrike var Paris. I og med at jeg har vært i Paris to ganger tidligere gikk det ikke helt opp for meg at jeg ikke skulle hjem på et år. Jeg husker jeg satt i bussen og hodet mitt var 110% i feriemodus. Jeg var der i 3 netter på Soft Landing Camp. For min del kunne jeg gjerne verdt foruten dette da jeg på ingen måte delte entusiasmen og behovet for å se alle turistmålene som resten av utvekslingsstudentene (hadde sett alt før). Vi ble kontinuerlig busset rundt til alt fra Eiffeltårnet til Louvre til slottet i Versailles og slikt. Kjempe kult for mange, men som tidligere beskrevet hadde jeg et litt mer kynisk forhold til dette året. Jeg hadde siklet etter denne selvstendigheten i lang tid og pangstarter det hele med å bli busset rundt i Paris med plastikkskilt på magen. Ikke min greie.

– Ja, du likte ikke Soft Landing Camp?
Soft Landing Camp var ikke noe for meg. Det var alt for lite tid alene og det var opplegg hele tiden. Man fikk aldri ro, og det var vanskelig i og med at jeg nettopp hadde reist fra alt jeg var glad i for et år. Man fikk aldri noe tid til å la det synke inn. Derimot var det ekstremt godt da det endelig var ferdig og jeg kunne sette meg på et tog til vertsfamilien.

Nesten naturlig kysse alle på kinnet

– Har du opplevd noen kultursjokk så langt?
Jeg har vært her i litt over en måned, og har egentlig ikke følt på dette kultursjokket som jeg har blitt beskrevet så mange ganger. Det største sjokket for min del var lengden mellom måltidene her borte og hvor mange karbohydrater det er mulig å putte inn i ett eneste måltid. Norge ligger som et fjernt minne bakerst i huet. Umulig å beskrive. Alle menneskene som betyr mye for meg har jeg likevel flettet litt inn i livet mitt her borte ved samtaler over Skype og Facebook. Jeg liker det best slik og for min del trigger dette ikke noe form for hjemlengsel. Tror sånne ting er veldig individuelt og man må føle på det som er best for en selv.

– Ingenting?
Jo, i Frankrike kysser man alle på kinnene. Hele tiden. I begynnelsen var dette dødspinlig. Hele min intimsone var totalt forvitret etter to uker. Franskmennene er så oppå hverandre, at et hvert nykk fra Ola Nordmann må bare likvideres. Nå synes jeg det er fint og kyssing på kinn kommer nesten naturlig. Nesten.

– Hvordan er skolen du går på? Er den stor? Kjenner du andre utvekslingselever?
Skolen jeg går på er relativt stor. Jeg hadde delvis flaks/uflaks og havnet i klasse med en australsk utvekslingselev som allerede har vært her i 6 måneder og dermed snakker flytende fransk. Det var godt for da var jeg ikke alene, og jeg var i stand til å kommunisere med noen via engelsk fra dag én. Det er delvis uflaks også fordi da må jeg ikke i like stor grad snakke fransk men det har kommet seg nå i det siste. Hun har vært en enorm støtte for meg og gitt meg en rekke tips og info om skolen og livet her borte. Mest flaks altså.

Språklig bonus: Blitt veldig god i engelsk!

Utenlandsstudier
Randi føler hun får mye ut av utenlandsstudiene og lister opp flere klare fordeler med å studere i utlandet, både for senere karrière og for personlig utvikling.

– Innledningsvis nevnte du at du ikke fikk pugget så mye fransk, noe du forsåvidt også nevner på bloggen din. Hvordan går det med språket?
Fransk er et utrolig vanskelig språk. I Norge var jeg veldig aktiv i politikken og er vant til å ha et godt ordforråd og er vant til å diskutere og snakke om alt. Da er det ikke bare-bare mentalt sett og plutselig ikke kunne ordlegge seg om noe som helst med unntak om været eller hva du heter. Likevel opplever jeg en voldsom mestringsfølelse etter jeg klarer å si en klønete setning. Akkurat nå er hodet mitt helt kaotisk. Jeg blander engelsk/norsk og fransk. Mine vertsforeldre kan en del engelsk så jeg lærer mye fransk via engelsk, som heller ikke er mitt morsmål. Til gjengjeld er jeg blitt veldig god i engelsk på kort tid. Fransk går også fremover og mange av de jeg går i klasse med synes det er kjempe gøy når jeg gjør fremskritt. Da får jeg masse ros, og alt er fint. Helt til jeg må konstruere en ny setning.

– Angrer du på at du ikke pugget mer? Eller er det like greit å få en litt “hard start” for å komme inn i gode arbeidsvaner? Har du noen tips til andre?
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å preparere meg mer enn jeg gjorde. Jeg gjorde egentlig ingenting, men tror ikke jeg hadde vært noe bedre rustet på det jeg hadde gjort i Norge. Det ville bare blitt repeteringer fra skolepensum som uansett satt etter kun 2 uker her borte. Det jeg kunne gjort, og vil råde andre, er å ha på plass de viktigste hjelpeverbene. Det viktigste er å være mentalt forberedt. Tenk igjennom hvordan du vil reagere på forskjellige situasjoner og slikt. Diskuter med kloke hoder. Det er viktig å være trygg på seg selv i slike situasjoner.

– Hva tenker franskmenn om Norge? Får du mange rare spørsmål?
Franskmenn spør hele tiden om hvordan temperaturen er i Norge. De tror det er sånn omtrent 20 minus hele året, og at alle bor på fjellet. Det er i allefall hvordan de opplever stereotypen. De ber meg hele tiden snakke litt norsk og skjærer alltid en grimase etterpå. Jeg fikk i oppdrag om å holde en power point- presentasjon for klassen min av læreren om Norge. Det var en veldig morsom greie, og de var veldig interesserte. Da var det en jente som spurte om vi bodde i igloer, og rett etter ropte en gutt forskremt om vi hadde isbjørn i gatene.

Som regel flytende i fransk etter 3 måneder

– Hva er det beste med å studere i Frankrike?
Det beste med å studere i Frankrike er språket. Maten er en god nummer to. Jeg er så lidenskapelig opptatt av fransk så dette er en drøm som går i oppfyllelse hver dag. Og etter 10 måneder med mange rare følelser snakker jeg det flytende. Man snakker faktisk som regel flytende fransk etter kun 3 måneder men ordforrådet blir rikere etter hvert. Og maten er himmelsk. Baguettene er så luftige og gode, og alle måltidene smaker godt. Fantastisk! Franskmennene snakker mye om mat. Når de ikke spiser, snakker de om hva de spiser – eller hva de skal spise. Frankrike er mat, og Frankrike er god mat.

– Hva føler du at du får ut av å studere i utlandet?
I første omgang er dette utrolig bra for meg selv. Jeg får psykisk juling i form av at jeg er nødt til å jobbe for å få venner – på et språk jeg enda ikke kan – i en kultur jeg ikke kjenner. Tror mange utvekslingselever kjenner på det med venner som kanskje aller verst. Man vil ikke klenge seg på noen, samtidig som det å stå alene i et friminutt også blir vanskelig. Man er nødt til å bryte tusen komfortsoner hver dag. Det gjør vondt, men har godt av det. Mennesker er som regel vennlige, selv om det er lett å glemme innimellom.

– Hva vil du si til andre som tenker på å studere i utlandet, kanskje ta et år eller en grad i Frankrike?
Gjør det! Først fremst vil jeg anbefale alle som ønsker å lufte seg til å dra til et ikke-engelskspråklig land, da man også blir mye flinkere i engelsk samt lærer et helt nytt språk. Jeg tror alle kan ha godt av et slikt år. Mye skjer og man utvikles i rekordfart. Her må man ut av komfortsonen uansett. Innadvendt eller utadvendt – man får grisebank. Og ja, det er dager man tenker at man bare vil hjem til det trygge og gode Norge, men for hver nedtur kommer også en opptur. Man kan alltid forberede seg bedre til noe. Alltid. Jeg kunne helt sikkert øvd mer fransk. Likevel tenker jeg at gjort er gjort og læringskurven her borte går rett til himmels veldig fort uansett.

– Hva bør man gjøre i forkant av avreise? Har du noen tips?
For å få et best mulig opphold i utlandet bør man prøve det meste. For min del, da jeg er i Frankrike, kommer det til å være rart hvis ikke jeg legger på meg et par kilo. Mat er en så vesentlig del av denne kulturen, og det er meningen at man skal hoppe inn – med hodet først. Smak på all maten. Rot deg bort i gatene. Snakk med fremmede folk på bussholdeplassen. Det aller viktigste er å huske på at det er lov å føle seg nede, bare man ikke lar seg knekke. Den mestringsfølelsen jeg føler hver dag etter små ting er helt fantastisk. Unner alle den opplevelsen.

Tusen takk til Randi Maria Borge som stilte opp til dette intervjuet. Har du lyst å lese mer om Randis liv og studier i Frankrike, kan du følge den nokså originale bloggen hennes på www.randiborge.com

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar