Blogg Side 3

1 3980
Torunn i Canada
Torunn studerte skoleåret 2013/2014 i den fransktalende provinsen Quebec i Canada. Hun reiste med utvekslingsorganisasjonen AFS.
Torunn i Canada
Torunn studerte skoleåret 2013/2014 i den fransktalende provinsen Quebec i Canada. Hun reiste med utvekslingsorganisasjonen AFS.

De fleste som velger å studere i utlandet, velger å studere i USA, England eller Australia – eller eventuelt ved et engelskspråklig studium i et annet land. Noen velger dog å utfordre seg selv enda mer, og ikke bare måtte forholde seg til et nytt land og en ny kultur, men også mestre et helt nytt språk. Torunn Bakken er en av disse våghalsene, og vi har vært så heldig å få snakke med henne om studiene hennes i det fransktalende Quebec i Canada!

Ville lære fransk

– Torunn, hva fikk deg til å studere i utlandet? Hva motiverte deg? Har det vært et livslangt ønske, eller ble du inspirert av klassekamerater eller andre i omgangskretsen din som studerte i utlandet før deg?
Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på verden og har lyst til å reise overalt, se alt, oppleve nye ting. Å ta et utvekslingsår i videregående er noe jeg har hatt lyst til i mange år, helt siden jeg først hørte om det, da kusinen min dro for 5 fem år siden. De siste årene har jeg og vennene mine snakket mye om det, og det var ganske mange av oss som endte opp med å dra. Men da jeg startet videregående, og tiden for å begynne å søke nærmet seg, ble jeg litt usikker. Jeg gikk i en entreprenørskapsklasse og jeg trivdes veldig godt. Men jeg visste at om jeg ikke dro kom jeg til å angre på det. Jeg skiftet imidlertid mening om hvor jeg ville dra, hele tiden har det vært USA jeg ville til, men jeg ombestemte meg og dro til Quebec i stedet, ettersom jeg har veldig lyst til å lære fransk.

– Hva er det beste med å studere i Quebec?
Det beste med å studere akkurat her må være kulturen, den står veldig sterkt her. For selv om Quebec er en provins i Canada, ser de mer på seg selv som en egen stat, og har sin egen kultur. Det er litt som en blanding av den amerikanske, canadiske og franske, i tillegg til det helt quebecois. Det er ganske vanskelig å forklare, men jeg kan ta et eksempel med maten. De spiser mer det vi annser som amerikansk mat her, som mye pomfrittes og feit mat, enn hva jeg er vant med i Norge. De er også veldig glad i dougnuts, noe som er veldig canadisk. Det mer franske er for eksempel at til frokost er det like vanlig å spise croissant som frokostblanding eller brød, det er heller ikke uvanlig å spise crêpe, de spiser også mye ost, gjerne helt alene. Det som er veldig typisk for Quebec er at de liker lønnesirup på alt og alle liker poutine (pomfrittes med en merkelig ost og brun saus), de spiser også denne osten alene, som en snacks.

– Fransk, ja… Jeg tror det er flere enn meg som må si seg mektig imponert! Hvordan gikk du frem for å finne en passende organisasjon? De fleste reiser jo til engelsktalende land, så var det vanskelig å finne folk med erfaring fra utveksling til Canada?
Jeg begynte å sjekke ut litt om organisasjonene før sommerferien 2012, altså noen måneder før jeg begynte å søke. Jeg søkte en del rundt på nettet og sjekket hjemmesidene til utallige ulike organisasjoner. Jeg søkte også litt rundt for å finne ut hva folk synes om de ulike utvekslingsorganisasjonene. Jeg snakket også med vennene mine som skulle dra, hvilke organisasjoner de valgte og hvorfor, rådgivere på skolen og andre som hadde erfaring med dette. Til slutt valgte jeg å reise med AFS, som jeg hadde fått anbefalt fra flere kanter, dette var også selskapet bestevenninnen min valgte. Dette valget er jeg veldig fornøyd med. De hadde bra program for forberedelser, med informasjonsmøter, hjemmeintervju, og forberedelsesleir. Jeg har også fått bra oppfølging etter jeg kom hit, både fra AFS Norge og AFS Canada. I tillegg til vertsfamilien, har jeg en kontaktperson, som ikke kjente vertsfamilien fra før, som er der for å hjelpe meg med alle slags problemer jeg skulle ha, med familien (noe jeg heldigvis ikke har hatt) og andre ting. Jeg har også et lokallag, med andre utvekslingselever i området, som arrangerer ulike aktiviteter. Det har vært veldig gøy å dra på disse, og møte andre som er i samme situasjon som meg. Den eneste ulempen jeg kan si om dette byrået er at det er et av de dyrere, men jeg mener det er vært det om du får en bra opplevelse.

Samling med AFS

– Hvordan forberedte du deg på å skulle bo et år vekke hjemmefra?
Det er vel egentlig ganske vanskelig å forberede seg til noe som dette. Dette er den første gangen jeg har reist helt på egenhånd, det lengste jeg har vært borte fra familien min før var tre uker på ferie, og da var jeg med en venninne. AFS hadde en samling før sommerferien, som var veldig hjelpsom, da møtte jeg mange andre som hadde akkurat de samme tankene og spørsmålene som meg i tillegg til folk som kunne svare på en del av de. Som nevnt tidligere er mange av vennene mine også på utveksling dette året, og så klart snakket vi veldig mye om det før vi dro, det var veldig fint å ikke være alene om dette.

– Så flott at AFS levde opp til forventningene i forkant, hvordan har de vært under oppholdet?
Nå har ikke jeg hatt noen store problemer, og er fornøyd med den oppfølgingen AFS har gitt. Jeg møter kontaktpersonen min en gang i uken, dette er ikke noe som er obligatorisk, det er bare fordi han bor rett ved skolen min, og det er sosialt, og hvis jeg skulle ha noen problemer eller spørsmål får jeg snakket om det. I tillegg arrangerer AFS ulike aktiviteter innimellom i helgene, det er veldig sosoialt og da får jeg møtt de andre utvekslingselevene i området.

Fransk i fire år hjalp ikke mye

– Hva gjorde du med språket? Pugget du franske verb til de sene nattetimene i ukene før?
Jeg har hatt fransk på skolen 3 år i ungdomskolen og det første året i videregående, men jeg føler ikke at det har hjulpet meg utrolig mye. Så klart, jeg kjenner til en del av grammatikken, men jeg skjønte fremdeles ikke noe som helst da jeg kom. Men nå skal jeg starte med ekstra franskundervisning her, for å få litt fart på språket.

– Blir du litt språkforvirret av å skulle forholde deg til både norsk og fransk?
Ja, jeg bytter hele tiden om på hvilket språk jeg tenker på, det veksler mellom norsk, fransk og engelsk. Jeg har blitt så utrolig språkforvirret, det hender jeg plutselig sier et par ord på norsk, og jeg snakker fransk i engelsktimen, for ikke å snakke om når jeg skal snakke norsk, da kan det blande seg inn både engelske og franske ord.

Ikke tid til å være lei seg

– Canada er langt borte, hva sa familien din til at du skulle dra så langt?
Familien min skjønte vel at jeg kom til å dra, ettersom det er noe jeg har snakket om lenge, men om de var så veldig glad for det, er jeg nå ikke så sikker på… Pappa hadde vel egentlig mer lyst til at jeg skulle dratt til Sverige eller Danmark, enn til Canada.

– Hvordan var det å skulle ta farvel med kjente og kjære?
Avskjeden gikk faktisk overraskende bra, så klart det var litt trist, men det ble ingen gråting på flyplassen. Det er ikke gøy å si farvel til venner og familie, men jeg var alt for spent og gledet meg så mye til hva som skulle komme at jeg ikke hadde tid til å være lei meg.

Jetlag, men ellers bra

– Hvordan var reisen over til Canada og det første møtet med vertsfamilien?
Det var en lang reise fra Trondheim og til Saint-Hyacinthe, hvor jeg bor nå. Mamma ble med meg til Oslo, og på Gardermoen møtte jeg de 9 andre norske som også skulle til Quebec. Hele reisen tok vel omtrent 1 og en halv dag, hele tiden fylt med nervøsitet og spenning. Så da jeg møtte vertsfamilien min for første gang, følte jeg først og fremst lettelse, jeg var endelig framme. Samtidig var det veldig vanskelig, turen fra Gardermoen og til Montreal hadde tatt omtrent 22 timer, hvor jeg nesten ikke hadde sovet, og jeg var totalt utslitt, og jeg skjønte absolutt ingenting da vertsfamilien begynte å snakke på fransk.

– Hvordan var de første ukene i Canada?
Den første perioden var overraskende normal, jeg hadde vel egentlig forventet at det skulle være annerledes. Vertsforeldrene mine var på jobb om dagene, og det skjedde egentlig ikke så masse. På mange måter var det litt godt, ettersom på grunn av jetlaggen (døgnvillhet på norsk) og språket var jeg veldig sliten, men på den andre siden så kjente jeg ingen, og hadde ganske lite å gjøre. Jeg hadde vel ikke tenkt på at selv om alt var nytt for meg, var det vanlig hverdag her. Etter et par uker følte jeg meg ganske komfortabel i huset, og jeg ble fort kjent med folk på skolen, og det gikk overraskende bra. Men jeg må innrømme at jeg fremdeles føler meg ganske ny, selv etter tre måneder. Jeg tror hovedgrunnen til dette er språket, som har vært en større utfordring en jeg hadde sett for meg. Selv om jeg er mye bedre i fransk nå en da jeg kom, har jeg fremdeles vanskeligheter.

Utrolig mestringsfølelse å beherske fransk

Torunn studerte i Canada
Torunn sosialiserte med andre utvekslingselever fra andre land under sine studier i Canada. Et lurt tips om man sliter med å få lokale venner!

– Hvordan er det å skulle forholde seg til et helt nytt språk hele tiden? Er det vanskelig?
På mange måter tror jeg språket er både det beste og det verste, det er den største barrièren, det er slitsomt å ikke kunne gjøre seg forstått, ikke forstå og bare det å ikke kunne småsnakke og føre en normal samtale. Men på den andre siden, så var det språket som gjorde at jeg valgte å dra hit, og ikke til USA, jeg vil virkelig lære fransk, og når jeg klarer å henge med i en samtale, eller føre en samtale, eller bare det å forstå hva læreren sier så får jeg en utrolig mestringsfølelse. Jeg er virkelig innstilt på at etter dette året skal jeg snakke flytende fransk.
I tillegg har det vært utrolig gøy å møte masse nye mennesker, både herfra og andre utvekslingselever. Noen av de beste vennende mine her er utvekslingselever slik som meg, det er utrolig deilig å ha noen som går gjennom akkurat det samme som seg. Jeg vet at etter dette året er det mange det kommer til å bli veldig trist å reise fra. Samtidig, selv om avskjeden gikk overraskende bra, har hjemlengselen vært tøffere enn jeg trodde. Det er ikke i starten den kommer, men når alt det nye blir hverdagen og ikke så spennende lenger, etter omtrent to måneder var det ganske vanskelig, jeg innså at det er faktisk her jeg bor nå, og jeg skal ennå bo her i 8 måneder.

– Har du opplevd noen kultursjokk?
Jeg har ikke hatt noen veldige kultursjokk, utenom språket, men noen ganger er det små ting man savner. Noe jeg har hatt litt vanskeligheter med er at her kjører de overalt, noen ganger er det jo så klart bra, men det har vært litt vanskelig ettersom jeg er vant til å kunne ta bussen overalt, og her går det nesten ingen busser. Det kan være en litt ekkel følelse og hele tiden trenge skyss, man kan føle seg litt i veien og lite selvstendig, heldigvis så har jeg en sykkel her. En annen ting som plutselig slo meg etter jeg hadde vært her i tre uker var at det er helt flatt, absolutt ingen bakker. Maten her er generelt ganske god, jeg er veldig svak for croissanter og dessert (selv om det absolutt merkes på buksene), men jeg må innrømme at jeg savner å spise fisk 2-3 ganger i uken. Noe annet som er annerledes er at jeg er vant til å spise sammen med familien, felles middag, og felles frokost i helgene. Mamma hater når vi hele tiden var borte under middagen, og det verste hun vet er at noen går fra bordet før alle ferdige. Her har måltid en annen status, de spiser kanskje litt mer for å spise. Du kommer, spiser, og går. Slik er det vel både på skolen og hjemme. Det er ikke akkurat pizzafredag med idol på skjermen.

Bli kjent med andre utvekslingselever!

– Mange utenlandsstudenter sliter med å få venner og klare seg sosialt. Har du noen tips til de som skal studere i utlandet, eller de som kanskje allerede merker at det er litt tøft å skulle greie seg uten vennegjengen?
Det å få venner kan være en utfordring. For til tross for at i begynnelsen er du ny og interessant, så mister folk interessen når de har funnet ut hva som er drikkealder og når du kan kjøre bil i Norge, og alle de andre spørsmålene sine, Det er da du må by på deg selv, de andre har allerede sine venner. Jeg er ikke en spesielt sjenert person, men her har jeg virkelig vært utenfor komfortsonen min, jeg snakket jo nesten ikke fransk i begynnelsen, jeg forsto nesten ikke et ord når folk snakket til meg, og iallefall ingenting av andre sine samtaler. Det kan være litt vanskelig, selv om man har venner så kan man føle seg litt alene. Mitt tips er bare å ikke gi opp. Min skole har nesten ingen utenomskoleaktiviteter, men om skolen tilbyr ulike lag og klubber kan det jo være en god idé å prøve seg på det. Ellers så må man bare prøve, ikke vær redd for å dumme seg ut og gjøre feil, folk setter pris på forsøket. Noe som har hjulpet meg mye er å bli kjent med andre utvekslingselever, for selv om man kommer fra ulike bakgrunner, går man gjennom det samme, og det er ingen andre som kan forstå hvordan du har det. Er det noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde i starten så er det at jeg ikke bare gikk bort å introduserte meg, og prøvde å bli kjent med så mange som mulig, mens jeg fremdeles var hun nye, det vil jeg absolutt anbefale andre å gjøre.

Studiene i utlandet gir mye

Vinter i Canada
Canada har et klima som kan minne om Norge, med kalde snøfylte vintre.

– Mange snakker varmt om utenlandsstudiene sine i etterkant – på tross av at de gjerne har hatt flere tunge perioder. Hva tenker du om det å studere i utlandet? Koster det mer enn det smaker, eller er det en god investering i egen dannelse?
Jeg er helt enig i at det gir veldig mye, til tross for de vanskelige periodene, så gir det utrolig mye. Ikke bare er det en helt unik mulighet til å bli kjent med en ny kultur, nye mennesker og et nytt språk, men du lærer også din egen kultur bedre å kjenne. (Før jeg søkte om å dra på utveksling så likte jeg egentlig ikke brunost, men nå er det noe av det beste jeg vet.) Samtidig som jeg lærer om nye tradisjoner, merker jeg hvor glad jeg er i de norske. I tillegg lærer du deg selv bedre å kjenne, og man utvikler seg som person. Jeg har aldri egentlig vært en sjenert person, men her har jeg virkelig blitt satt langt utenfor komfortsonen min. I starten er du kanskje ny og interessant, men etter en stund så gir oppmerksomheten seg, og det er da du virkelig må by på det selv. Jeg har vel også blitt litt mer strukturert siden jeg kom hit, ettersom skolen her har et helt annet fokus enn hva jeg er vant til. Her gir lærerne lekser fra dag til dag, og fra fredag til mandag, og alle elevene er veldig opptatt av å gjøre det bra på skolen.

– Føler du deg lokal, eller er du fortsatt «norsk i utlandet»?
Det hender jeg føler meg litt lokal, når jeg klarer å snakke med noe utan at de spør hvor jeg er fra eller å begynner å snakke engelsk, når de tror jeg er «en av dem», men samtidig føler jeg meg nesten mer norsk nå enn da jeg bodde i Norge. Når jeg er borte fra alt jeg er vant til så kjenner jeg hvor mange av de norske tingene jeg er glad i, ting jeg ikke tenkte over før. Når man er borte fra sin egen kultur, så blir man på en måte enda bedre kjent med den.

– Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Jeg har absolutt lyst til å studere mer i utlandet senere, jeg har lyst til å se mer av verden. Etter dette året vil jeg snakke flytende fransk, så hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake hit for å studere eller studere i Frankrike, eller et helt annet land.

Utveksling er ikke noe liv på roser

– Hva vil du si til de som går med en drøm om å studere i utlandet? Er dette for alle?
Til alle som har lyst til å studere i utlandet vil jeg si, gå for det. For å være ærlig tror jeg ikke jeg ville anbefalt alle å dra, om du ikke liker å ha oppmerksomhet, og ikke liker å be om oppmerksomhet, kan det bli vanskelig, du må virkelig by på deg selv. Alle her har allerede sin egen vennekrets, og det er du som må gjøre mye av jobben for å bli kjent med andre. Hvis du vil dra dra på utveksling, gjør det, men vær innstilt på å jobbe hardt. Husk også at alle som drar har ulike opplevelser.

– Og helt til slutt Torunn; hva skulle du likt å vite før du reiste, som du vet nå?
Utveksling er ikke noe liv på roser, det er mye hardt arbeid. Jeg vet alle sier dette, og jeg hørte det mange ganger før jeg dro, men jeg tok det vel egentlig aldri innover meg. Selv om jeg visste at det kom til noen måneder før jeg begynte å forstå språket, og jeg visste at året kom til å ha flest hverdager, med skole og lekser, så hadde jeg vel egentlig ikke tenkt over hvordan denne tiden kom til å bli. Jeg hadde tenkt mer på de dagene som ikke var hverdager og på den tiden hvor jeg snakker perfekt fransk, men det er ikke slik. Om du drar på utveksling må du være veldig innstilt på å jobbe hardt, du kommer til å ha de tøffeste og mest slitsomme dagene du noen gang har hatt, men du kommer også til å ha de dagene som er verdt det. Alle sier også hvordan et utvekslingsår er som en berg- og dalbane, og i mitt tilfelle er dette absolutt riktig. Det går ikke bare i lengre perioder som uker og måneder, men også fra dag til dag og nesten time til time. I det ene øyeblikket kan jeg få et plutselig gråteanfall av ingen grunn og skikkelig hjemlengsel, mens i det neste er jeg superglad for at jeg her og føler meg veldig heldig. Man må også huske at alle har ulike opplevelser, så å sammenligne sitt år med noen andres er ikke det lureste du gjør.

Tusen takk Torunn Bakken for å stille opp og dele dine erfaringer som utenlandsstudent. Ga Torunns historie mersmak, kan du klikke deg inn på http://canadianbacon.blogg.no/ for å lese hennes blogg om oppholdet i Canada. Har du lyst å lese mer om studier i fransktalende land, kan du se for eksempel intervjuet med Silje i Argentan, Frankrike.

0 3723
Highschool spirit feiring i USA
"Highschool spirit" er et begrep det er vanskelig å forklare på norsk - vi har det ganske enkelt ikke i vokabularet, fordi fenomenet ikke finnes i Norge. Litt som med russ for de i USA. Det kan dog forklares som en slags patriotisme for sin skole - oftest i tilknytning til sport og gjerne da amerikansk fotball hvor det holdes motivasjonssamlingen for å bygge opp presset og stemningen opp mot en fotballkamp mot en annen skole.
Highschool spirit feiring i USA
«Highschool spirit» er et begrep det er vanskelig å forklare på norsk – vi har det ganske enkelt ikke i vokabularet, fordi fenomenet ikke finnes i Norge. Litt som med russ for de i USA. Det kan dog forklares som en slags patriotisme for sin skole – oftest i tilknytning til sport og gjerne da amerikansk fotball hvor det holdes motivasjonssamlingen for å bygge opp presset og stemningen opp mot en fotballkamp mot en annen skole.

Ingrid Møller tok steget mange norske elever drømmer om – og dro på utveksling til USA. Ingrid dro med AFS og endte opp i den amerikanske midtvesten – i Ohio. Et spennende år har gått, og vi har tatt fått en prat med Ingrid om utenlandsstudiene i USA og utveksling til Ohio.

– Ingrid, hva motiverte deg til å ta steget å studere i utlandet? Og når bestemte du deg?
Jeg elsker å reise, og jeg elsker å oppleve nye ting. Jeg har søskenbarn som har tatt et utvekslingsår før meg, og jeg syntes det virket kult. Jeg vil ha et liv med masse opplevelser og reising, og hva er vel en større opplevelse enn dette? Et år helt alene i en alder av 17, det er en opplevelse det. Var usikker på om hvor jeg ville dra først, men etter å ha lest blogger om tidligere utvekslingsstudenter, syntes jeg USA virket spennende. High School, amerikansk fotball, amerikansk skoleball og alt sånt. Dette måtte jeg jo bare prøve. Begynte å vurdere dette først i 9.-10. klassen, men sendte ikke inn søknad før i september 2012.

Positive erfaringer med AFS

Ingrid Møller tar skoleåret 2013/2014 i Ohio.
Ingrid Møller tar skoleåret 2013/2014 i Ohio.

– Helt enig – USA er utrolig spennende i seg selv, og den amerikanske «high school»-kulturen er virkelig en opplevelse! Men etter du hadde bestemt deg – hva gjorde for å omsette tanke til handling? Hvordan gikk du frem for å velge hvilken organisasjon du skulle reise med for eksempel, og hva gjorde at du til slutt valgte AFS?
Noe av det vanskeligste var å velge organisasjon. Jeg og noen venninner fra Norge (som er på utveksling i USA dette året) snakket med rådgiveren på skolen vår, noen tidligere utvekslingsstudenter, og leste på nettet om de ulike organisasjonene. Dette gjorde valget enklere, ettersom vi var da flere som fikk vurdert de ulike organisasjonene. Vi bestemte oss for AFS, fordi de fleste vi kjenner har reist med AFS, og de var veldig fornøyde. Så langt har jeg også vært fornøyd med både AFS i Norge og AFS i USA. Anbefales på det sterkeste!

– Så flott du hadde positive erfaringer med å dra på utveksling med AFS! Det er en av de større organisasjonene, uten at det er noen garanti for suksess. Spesielt EF har hatt problemer med sine samarbeidsorganisasjoner i USA og England, noe blant annet flere som har blitt intervjuet her har kunnet fortelle om. Men hvordan var AFS i forkant av studiene? Fikk du tilbud om kurs?
AFS har noen dagssamlinger og en samling over en helg. På disse samlingene snakket vi masse om oppturer og nedturer, kulturforskjeller og lignende. Jeg måtte også dra til Oslo med AFS for å skaffe visum til USA. Der og da skjønte jeg ikke helt hvorfor vi måtte gjennom alt dette, men nå skjønner jeg det og er veldig glad for det.

Ja, det er ikke alltid like lett å forberede seg helt på hvordan det er å skulle leve i et annet land, så langt borte fra alt som er kjent og kjært. Hvordan har oppfølgingen fra AFS vært underveis?
Jeg har så langt vært veldig fornøyd. Har vært på flere samlinger med frivillige i AFS og de andre utvekslingsstudentene, for eksempel «Halloween party», tur til en fornøyelselspark, piknik, o.l. Min kontaktperson tar meg (og den andre utvekslingsstudenten på skolen min) med på shopping eller ut for å spise en gang i måneden, i tillegg til at hun ofte spør oss om vi vil bli med henne på andre ting. Må si meg veldig fornøyd med henne!

Tenker litt på norsk og litt på engelsk

Hvordan gikk det med språket? Gjorde du noe for å piffe opp egne språkkunnskaper eller tenkte du å ta det på sparket?
Språket var/er ikke et problem, ettersom jeg har lært engelsk siden 1. klasse. I enkelte fag vil jeg påstå språket kan være vanskelig, for eksempel matte. Mer eller mindre alt har et annet navn, noe som gjør det litt ekstra forvirrende. Men ettersom tiden går merker jeg at det ikke er et stort problem lengre.

– Faguttrykk er det de fleste har mest utfordringer med, så det er helt vanlig, men det er jo greit å komme i inn i det – spesielt om man kan det som undervises i fra før! Et godt tips til eventuelle vordende utenlandsstudenter som leser dette er å lese seg opp på fag i engelsk Wikipedia. Når du tenker i hodet for deg selv, tenker du på norsk eller veksler det litt?
Jeg tenker både på norsk og på engelsk, det kommer helt an på hvor jeg er/hvem jeg er med. Etter å ha snakket med venner/familie i Norge tenker jeg som regel på norsk, men på skolen tenker jeg på engelsk. Veksler veldig mellom norsk og engelsk!

Fant trygghet i fellesskapet med andre utenlandsstudenter

Hva sa familie og venner om at du skulle dra? Var det vanskelig å ta farvel?
Familie og venner har vært veldig støttende til dette valget, selv om de selvfølgelig synes det er trist at jeg skal være borte i et helt år. Jeg og to venninner dro med samme fly fra Trondheim til Oslo, så alles familie og en stor gruppe av våre venner ble med oss på flyplassen. Det hadde ikke gått helt opp for meg hva jeg faktisk hadde lagt meg ut på, så da vi sto på flyplassen og tok farvel med alle, kjente jeg klumpen i magen. Det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, men og godt å få unnagjort. Innså hvor mange gode venner jeg har, og hvor fantastisk min familie er!

– Det er nok mange som kjenner litt på den følelsen! Hva tenkte du etter du sa farvel og sjekket inn?
Da vi hadde sjekket inn og satt på flyplassen og ventet følte jeg meg både glad, trist og nervøs på samme tid. På flyplassen i Oslo møtte vi alle AFS-erne, inkludert enda ei venninne fra skolen min i Norge. Der og da følte jeg meg mye tryggere, ettersom vi alle var i samme situasjon.

Noen ting akkurat som på film!

Homecoming ball i USA
Ingrid sammen med en medstudent fra Nederland på det årlige homecoming-ballet. En opplevelse som i seg selv er verdt året for mange.

– Så flott at du fant trygghet i fellesskapet med de andre utenlandsstudentene! Det overrasker mange hvor mye man har til felles med andre utenlandsstudenter – selv om man kommer med vidt forskjellige utgangspunkt og studerer i forskjellige land. Hvordan var reisen over? Og hvordan var møtet med det nye landet?
Reisen gikk fint og etter mange timer med reising, venting og overnatting i NYC kom jeg endelig fram i Ohio. Vi var tre norske jenter i tillegg til elever fra Italia, Asia, Tyskland, og flere andre land. Den første natten tilbragte vi sammen i huset til en AFS frivillig. Vi hadde en kort orientering, før det var tid for å bli hentet av vertsfamiliene. Husker jeg var veldig nervøs, men det gikk bra. Vi dro på the Cheesecake factory, vi dro og møtte noen venner av familien, og jeg dro for å møte noen jenter på fotballaget. Veldig masse skjedde de første dagene, og ettersom jeg spilte fotball fikk jeg raskt venner.

– Wow så spennende å få møte utenlandsstudenter fra andre land! Opplevde du noen umiddelbare kultursjokk de første dagene?
De første par dagene vil jeg påstå var vanskeligst, skjønte ikke helt hva jeg hadde lagt meg ut på. Et helt år liksom. Jeg hadde forberedt meg på at ting ikke ville være som på film, men der tok jeg faktisk feil. Selvfølgelig er ikke alt slik, men school spirit’en, den gule skolebussen, fast food, skolen, Halloween (Allehelgensaften på norsk) og så videre, det føles faktisk som å være i en film! I begynnelsen var dette veldig overveldende og (positivt) sjokkerende, men jeg merker nå at jeg ikke tenker over slikt like mye lengre. Det er denne perioden som er kjent for å være en ‘’down’’ periode, fordi du er ikke lengre ny, og ting du syntes var spennende/annerledes i starten har blitt ting du ikke tenker over engang. Mange ser veldig frem til Thanksgiving og en amerikansk jul, ettersom det er ting man ikke har opplevd!

Vær frempå sosialt

– Ja, de første månedene har en tendens til å gå veldig raskt – og før man vet ordet av det har nyhetsverdien lagt seg og man stiller litt på bar bakke sosialt igjen. Det er forsåvidt ikke unikt for utvekslingselever til USA, men noe som går igjen for veldig mange som studerer i utlandet. Har du noen tips til hva man bør gjøre for å bli kjent med folk?
Det beste rådet jeg har for å få venner er å bli med i en sport, organisasjon og slikt. De fleste jeg omgås med nå er jenter jeg spilte fotball sammen med, så jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Ellers er det veldig viktig å være utadvent og «frempå». Inviter deg selv, uansett om det høres kleint ut så er det faktisk det som må til.

Viktig å være høflig og respektfull

Gode råd! Hva er de største kulturforskjellene du har merket deg? Hvordan skiller amerikanerne seg fra oss nordmenn?
Amerikanere er veldig annerledes enn nordmenn. De snakker med fremmede, gir deg komplimenter hele tiden, er veldig åpne og oppfører seg som din beste venn, selv om du ikke kjenner de. Dette er både positivt og negativt, men etter som tiden går blir ikke dette så overveldende lengre. Og i forhold til amerikanere er vi uhøflige, selv om vi ikke tenker over det selv. Jeg merker selv at jeg har endret meg, og kommer nok til å se på nordmenn som uhøflige når jeg kommer hjem. Noe som kanskje er den største forskjellen mellom norske ungdommer og amerikanske er at de har mye mindre frihet, og blir ansett som et barn i en alder av 18 år. De fleste har innetid, og foreldrene må alltid vite hvor de er, og hva de gjør. Heldigvis er ikke vertsfamilien min så strenge som enkelte andre, og så lenge de vet hvor jeg er går det greit å komme hjem sent (12-tiden). Hvordan man oppfører seg til voksne/lærere er også veldig annerledes, for eksempel så kaller vi lærerne Mrs./Ms./Mr. og deres etternavn, noe som handler om respekt.

– Hva er de beste med å studere i Ohio?
I motsetning til for eksempel California og slike varmere steder, så har Ohio en lang og varm sommer (mai til oktober), med temperaturer opp til 30-40 varmegrader, i tillegg til en fin vinter. Ohio har litt av alt, om jeg kan si det slik. Trives veldig godt her!

– Noe av det mest spennende med å snakke med utvekslingsstudenter i USA, er å høre om hvordan de opplever «sin» delstat. Forskjellene mellom de ulike delstatene er jo svært store. Noen er svært konservative, andre er mer liberale. Det som er greit i Texas, er nødvendigvis ikke OK i Virginia. Og omvendt. At Ohio er såpass konservativt kan være greit å få med seg for andre som har søkt om utveksling til USA og venter på vertsfamilie, eller allerede har fått vertsfamilie i Ohio. Hva vil du si til de som går med en drøm om å studere i utlandet? Ta steget og hopp i det, eller stopp opp å tenk gjennom valget litt før du sender inn søknaden?
Selv om dette året har vært og kommer til å være utfordrende, så anbefaler jeg det på det sterkeste. Du opplever så utrolig mye, og lærer så mye om deg selv og andre. Dersom du kommer hit og tror dette skal være en ferie, da tar du veldig feil. Du må være forberedt på å ta initiativ, og du må tørre å invitere deg selv, ellers blir du sittende hjemme uten venner (trist men sant). Skolen krever mye arbeid med lekser og prøvelesing, men det gjør skolen i Norge og! Ikke alle er like heldige med vertsfamilie og lignende, men i de fleste tilfeller ordner dette seg. Hiv deg i det, hva er det verste som kan skje?

– Tror du at du noen gang vil føle deg «lokal» eller vil du alltid være «norsk i utlandet»?
Jeg vil nok alltid være annerledes, ettersom jeg mest sannsynlig ikke kommer til å legge av meg norske vaner, i tillegg til for eksempel aksenten min (som alle finner interresant! Haha).

Utenlandsstudiene ga mersmak!

Har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kan du tenke deg å studere videre i utlandet?
Ja. Allerede etter nesten fire måneder kan jeg si at jeg trives med reising, og jeg elsker å møte nye mennesker fra andre land. I fremtiden håper jeg at jeg tar år med studier i utlandet, og forhåpentligvis få meg en jobb som innebærer reising.

– Og helt til slutt Ingrid; hva skulle du likt å vite før du dro, som du vet i dag?
Helt umulig å forberede seg på hva dette året kommer til å bringe, og jeg føler ikke jeg kunne forberedt meg på noe annet vis, men skulle gjerne vært litt mer bevisst på hvor forskjellig amerikanske tenåringer er fra norske. Det at jeg må invitere meg selv, og det at jeg alltid må være frempå er veldig annerledes, men så langt går det greit!

Tusen takk til Ingrid Møller som tar skoleåret 2013/2014 i USA sammen med AFS for å stille opp til dette intervjuet. Ønsker du å lese om andre utenlandsstudenter som har studert i USA kan du se her. Ønsker du å lese Ingrids blogg om studiene og live i USA, finner du den på http://ingridmoller.blogg.no/

0 3900
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.
Amerikanske fotballkamper er ikke helt som europeiske. Med hyppig intervall inndeling, er de lagt opp til å kunne holde oppmerksomheten fra langt flere enn blodfansen.

Trine Anita Blikø studerer i Wisconsin. Her bor hun sammen med en vertsfamilie skoleåret 2013/2014. Hun reiste med Education First (EF).

0 3856
Katarina bor hos en hyggelig vertsfamilie i Kansas mens hun studerer i USA.
Katarina bor hos en hyggelig vertsfamilie i Kansas mens hun studerer i USA.
Katarina bor hos en hyggelig vertsfamilie i Kansas mens hun studerer i USA.

Katarina Rismo er utvekslingsstudent i Kansas skoleåret 2013/2014. Hun reiste med Into Education. Vi har tatt en prat med henne om livet og studiene i Midtvesten, hvor Kansas ligger plassert som et kvadrat med grenser mot Missouri i øst, Oklahoma i sør, Colorado i vest og mot Nebraska i nord.

– Tusen takk Katarina for at du stiller opp til et intervju! Kansas er en stat vi gjerne ikke hører så mye om ellers, så kanskje du kan begynne med å gi en litt kort presentasjon av staten?
Kansas ligger midt i USA og er stort sett så langt fra kysten du kan komme. Staten er flat som en pannekake og jeg har ikke sett en eneste ordentlig oppoverbakke siden jeg kom hit. Ellers har de svært varme somre og relativt varme vintre sammenlignet med Norge. Kansas er kjent for jordbruk og i området jeg bor er det mye industri relatert til flyvirksomhet. Folkene her er som andre amerikanere – utrolig imøtekommende, vennlige og åpne. På forhånd tenkte jeg at folkene her kom til å være «rednecks», noe de tvert imot ikke er ettersom jeg bor i en stor by.

Katarina valgte å dra på soft landing camp i New York City sammen med Into Education.
Katarina valgte å dra på soft landing camp i New York City sammen med Into Education.

– Aha, så flott da! Trives du i Kansas?
Jeg trives kjempegodt og kunne ikke vært mer fornøyd. Selvfølgelig var det en stor overgang med tanke på at du flytter jorda rundt og opplever to vidt forskjellige kulturer. Det er en balansegang å holde på og vise frem sin egen kultur, samtidig som man er på utveksling først og fremst for å lære om/oppleve en ny kultur. Klimaet og landskapet er, som tidligere nevnt, veldig annerledes. Jeg savner å kunne ta meg en joggetur i skogen, gå på ski og utnytte naturen i området rundt meg.

– Men hvordan endte du opp i Kansas? Hva fikk deg til å søke deg til utenlandsstudier i første omgang?
Jeg ville rett og slett oppleve noe annet enn det samme gamle – hjemme skjedde det jo ikke noe nytt. Jeg elsker å reise og oppleve nye ting, og jeg hadde allerede nærmest reist verden rundt i en alder av 17 år. Likevel er det å dra på utveksling noe helt annet enn å dra på en to ukers ferie. Når man flytter inn i en vertsfamilie får man oppleve kulturen på nært hold, lære språket flytende og lære om deres verdier og levemåte. Dermed får man ikke bare et «turistsyn»/overfladisk inntrykk av amerikanerne. Jeg fikk vel ideen om å dra på utveksling allerede i en alder av 8 år da en av kusinene mine dro på utveksling. Deretter dro også flere av søskenbarnene mine og søsteren min i 2006/07. Familien min har alltid vært positive til å dra på utvekling, mens jeg var det største hinderet. Jeg har alltid blånektet på at jeg skulle «over seas». Mot slutten av tiende ombestemte jeg meg. Jeg vet ikke hvilke faktorer som fikk meg til å skifte mening, men antakeligvis fordi mange av venninnene mine begynte å snakke om et utvekslingsår og jeg innså at dette var en unik mulighet. Sommeren til første klasse bestemte jeg meg for å søke med Into Education.

Kansas kan fremstå som utenforstående som landlig og stille, men Katarina kan bekrefte at staten også kan by på en del liv og røre!
Kansas kan fremstå som utenforstående som landlig og stille, men Katarina kan bekrefte at staten også kan by på en del liv og røre!

– Hvordan gikk du frem for å finne informasjon om dine ulike alternativer?
Jeg hadde allerede lest utallige utvekslingsblogger i løpet av årene på ungdomsskolen. Jeg bestilte kataloger fra de fleste utvekslingsorganisasjonene, men ut fra disse virket alle organisasjonene ganske like. Dermed tydde jeg til internett, der jeg leste både blogger og skrekkhistorier. Jeg fant ingen «skrekkhistorier» fra organisasjonen Into Education og ettersom søsteren min jobbet som intervjuer i den organisasjonen ble det et naturlig valg for meg. I dag er jeg utrolig fornøyd med både Into i Norge og underorganisasjonen min ISE her i USA. Jeg har en arearepresentant som ofte kommer på hjemmebesøk og arrangerer ting med andre utvekslingsstudenter i området.

– Hvorfor valgte du USA? Og var Kansas et tilfeldig treff, eller var det noe du selv ønsket?
Jeg ville dra til et engelsktalende land for og ikke gå glipp av alt for mye på skolen. Dermed var det ikke så veldig mange alternativer og å oppleve USA virket kult. Amerika har man jo sett mye av på film og å oppleve om det virkelig var slik. Jeg hadde ikke statsvalg, så Kansas var et helt tilfeldig treff. Jeg vil fraråde folk å ta statsvalg ettersom den rette vertsfamilien er viktigere enn selve plasseringen.

Melkesjokolade er kanskje ikke et lite stykke Norge, men Eifeltårnet i pappmasjé må definitivt kunne kalles et lite stykke Frankrike.
Melkesjokolade er kanskje ikke et lite stykke Norge, men Eifeltårnet i pappmasjé må definitivt kunne kalles et lite stykke Frankrike.

– Du er jo en av de mange som velger å dra på Soft Landing Camp, er dette noe du vil anbefale?
Soft Landing Camp vil jeg anbefale på det sterkeste. Jeg hadde fem fantastiske dager i «the big apple» og det var en førsteklasses start på oppholdet mitt her. Det var, som navnet sier, en «soft landing» der man fikk begynt å praktisere engelsk og trå ut av komfortsonen sin ved å bli kjent med nye folk fra verden rundt. Denne campen er inkludert i programavgiften til Into, så om det passer med avreisedato får alle dratt til New York City. I løpet av de fem dagene fikk vi opplevd Times Square både by night and day, Central Park, Statue of Liberty, shopping i Soho, Rockefeller Center og mange andre severdigheter. NYC er en by jeg absolutt skal tilbake til! Denne campen forberedte oss også på det første møtet med vertsfamilien. Jeg husker at tanken på å sove i denne ukjente sengen de neste ti månedene var surrealistisk. Nå føles det like naturlig som å ta seg mat fra kjøleskapet.

– Gikk det greit å få venner?
Allerede fra første stund ble jeg tatt utrolig godt i mot på skolen. Vi er 11 utvekslingsstudenter på skolen (som har 1500 elever), så vi skiller oss ut. Alle er utrolig interessert i oss og vil være venn med «the foreigners». Jeg vil påstå at det var lett å få seg venner ettersom amerikanerne er utrolig omgjengelige og åpne. Dette varierer selvfølgelig fra skole til skole, men jeg har vært heldig. Til tross for at folk er interessert i deg den første måneden må du også by på deg selv for å stifte ordentlige vennskap. Jeg startet på Cross Country Running ved skolestart. Det å starte på en sport er noe jeg vil anbefale til absolutt alle. Du møter mange nye folk som du er sosial med hver dag. Ellers råder jeg folk til å være med på så mange skoleaktiviteter som mulig – bli med i klubber, kom på footballkamper, takk alltid ja til invitasjoner, kle deg ut i spirituka. Mulighetene er mange, man må bare tørre å trå ut av komfortsonen sin.

Katarina løpet cross country running, men løpeferdighetene kan like gjerne nyttegjøres på bane som på mark!
Katarina løpet cross country running, men løpeferdighetene kan like gjerne nyttegjøres på bane som på mark!

– Hva føler du at du får ut av å studere i utlandet?
Skolemessig er det lavere nivå på amerikansk skole enn norsk, likevel lærer man absolutt noe ekstra. I løpet av et utvekslingsår lærer man utrolig mye om seg selv som person, men man må tørre og være åpen for nye tradisjoner, nye måter å gjøre ting på og nye normer. Man må rett og slett ha et åpent sinn. Det å være borte fra alt kjent og kjært i 10mnd i en alder av 17 år krever mye av en selv. Man må ta egne valg og klare seg på egenhånd utenfor sine vanlige, trygge omgivelser. Man må ta initiativ og by på seg selv – amerikanerne på skolen trenger jo ikke nye venner, det er du som er ny og venneløs. Vertsfamilien åpner hjemmet sitt for deg, det er dermed DU som må tilpasse deg dem og ikke motsatt. Selvfølgelig byr et utvekslingsår på både nedturer og oppturer, men jeg tror de aller fleste sitter igjen med en positiv opplevelse etter et lærerikt år. Det å ikke ha for høye forhåpninger er også viktig fordi alle har forskjellige forutsetninger og kommer til å ha et unikt år. Jeg håper de som leser dette intervjuet innser at utveksling er en unik mulighet og jeg anbefaler alle å gripe sjansen.

Tusen takk, Katarina! God jul til deg og dine i Kansas, og lykke til videre med studiene dine. Om du har lyst å lese mer om Katarinas liv og studier i Kansas og utveksling til USA med Into Education, kan du klikke deg inn på bloggen til Katarina som du finner på http://katarinaikansas.blogg.no/ !

0 3880
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.

Ada Due studerer i Idaho, USA. Her tar hun andre året av videregående skoleåret 2013/2014. Ada reiste med Education First. Les mer!

0 3906
Baseball, amerikansk fotball, basketball og ishockey er de fire store sportsgrenene i USA.

Tonje Jørgensen studerer i Arizona skoleåret 2013/2014. Hun har reist på utveksling til USA med Explorius. Vi har vært så heldig å fått tatt en prat med Tonje om Arizona, livet og studiene i USA.

– Så flott at du kunne stille opp til et intervju med oss, Tonje! Start gjerne med å fortelle litt om Arizona. Hva er «ditt» Arizona?
Arizona er veldig tørt og varmt. Og for en ekte nordmann som meg ble det sjokkerende varmt de første dagene. Men dette var noe jeg ble fort vandt med. Basseng, palmer og sol et helt år ligger nok ikke på toppen av klagelista min! Til tross for slike «goder» så er det ikke palmer og basseng jeg forbinder med Arizona. «Mitt» Arizona er det slående vakre ørkenlandskapet med røde ørkenfjell, kaktuser og ikke minst de vakre solnedgangene. En Arizona solnedgang er virkelig noe alle burde ha på «før-jeg-dør» lista si. AZ er jo også en del av «den ville vesten» og det er selvfølgelig mye sjarmerende fasiliteter knyttet til det. «Cowboy og indianer» var vel kanskje det jeg assosierte Arizona med før jeg kom hit. Og foreløpig, inne i min fjerde mnd her borte, vil jeg si at det stemmer til en viss grad.

– Det høres ut som du har funnet deg godt til rette! Hva er det beste med å studere i Phoenix?
Det beste med å studere her i Phoenix må vel være, uansett hvor overfladisk det høres ut, at det er en storby. En storby med utrolig mange muligheter. ikke bare når det kommer til shopping, men når det kommer til kulturlivet. «The valley» er vel kanskje et mer brukt ord når det kommer til å snakke om hele Phoenix. For noen år tilbake i tid var det et større skille mellom byene her i Phoenix (Gilbert, Mesa, Chandler osv), men ettersom årene gikk og Phoenix vokste seg større blir alt regnet som Phoenix. Og på grunn av alle disse bydelene eller områdene, så er det så utrolig mye forskjellig å velge mellom. Og jeg som er på utveksling som er nysgjerrig på alt av smaker og lukter er det så absolutt en fordel å leve på en så stor plass. Når det er sagt så vil jeg påpeke at selvom jeg foretrekker å bo i en storby på utveksling, vil ikke det si at du får mindre opplevelser på et mindre sted. Utveksling er så mye mer enn det, og plassen du lever på er ikke med på å bestemme om du får et bra utvekslingsår eller ikke. Dette er bare det jeg liker best med å studere i Phoenix. Det blir hva du gjør det til selv.

Ikke vanskelig valg å studere i utlandet

Like etter at Tonje landet i Phoenix, dro hun på klassetur til Laguna Beach i California.
Like etter at Tonje landet i Phoenix, dro hun på klassetur til Laguna Beach i California.

– Hva fikk deg til å søke på et studie i utlandet?
Jeg har helt siden jeg var liten vært glad i å reise. Se og oppleve nye kulturer, lukter og smaker har nesten blitt en del av min «identitet, om jeg kan si det på den måten, og står veldig sentralt når det gjelder mine interesser og væremåte. Derfor var det ikke vanskelig å ta en beslutning om et studieår i utlandet. Ikke var det en overraskelse for familie og venner rundt meg heller. Jeg har helt siden 8 klasse vært sikker på at jeg skulle på utveksling til USA. Jeg har alltid vært fascinert av USA og har alltid hatt lyst til å dra dit, så når jeg fikk høre om folk som tok 2 året videregående i USA var jeg ikke vond å be. Mange som drar på utveksling har gjerne et behov for å komme seg vekk fra alt det kjære og nære, men for meg har det aldri vært drivkraften. Jeg så frem til å gå litt dypere i en ny kultur, treffe nye mennesker og nyte et annet «liv». Det er klart at jeg også var klar for å komme meg litt vekk, poenget er at det har aldri vært den største motivasjonen til å ta et så viktig skritt. Utveksling er heller ikke gratis og jeg er veldig heldig som har foreldre som betaler dette året for meg. Når det er sagt skaffet jeg meg også jobb og sparte en del av de pengene til dette året. Men de forsvant fort.. hehe.

– Hvordan valgte du hvilken utvekslingsorganisasjon du skulle reise med?
Når det gjelder valget av organisasjon ble det en enkel beslutning fra min side. Jeg hadde hørt mye positivt om Explorius, og etter det jeg leste på deres nettside virket det som en seriøs og flink organisasjon. Soft landing campen i New York City var jo også veldig lokkende. Men til tross for et godt utgangspunkt hos Explorius ville jeg fortsatt utforske noen andre organisasjoner slik at jeg var helt sikker. At jeg hadde sjekket alle alternativene. Derfor leste jeg en del om andre organisasjoner, pratet med ulike studenter fra forskjellige organisasjoner og fant relativt raskt ut at Explorius var organisasjonen for meg. Jeg leste også en del blogger i denne tiden, noe som hjalp meg veldig med å ta beslutninger og «forberede» meg. Dette er nok hovedårsaken til at jeg selv blogger om mitt utvekslingsår. Deretter sendte jeg inn et interesseskjema til Explorius, dro inn til Oslo for et intervju og vips så ble jeg godkjent i deres program.

– Hvordan forberedte du deg før du reiste?
Explorius ga deg som student to alternativer: Å dra på tre ulike korte møter, eller å dra på et stort møte som dekket akkurat det samme som de tre mindre møtene. Personlig tok jeg med mor og far inn til Sandvika i April for det store møte, noe jeg fant veldig interessant og fikk stor nytte av i ettertid. Når det kommer til forberedelser av språk så er jo engelsk er et språk jeg har lært siden 1.klasse. Derfor er det naturlig at jeg på forhånd før jeg dro hadde de basiskunnskapene som trengs for å gjøre seg forstått. Og spør du meg så er det det viktigste. For engelsken kommer seg fort når du først har dratt. Alt av mennesker rundt deg, reklamer, filmer, musikk osv. foregår mesteparten på det språket du lærer, og da blir det også lettere å få språket «inn under huden». Noe flere forberedelser enn det gjorde jeg nok ikke annet enn at jeg leste et par engelske bøker.

– Var det vanskelig å ta farvel med venner og familie?
Før min avreisedato hadde jeg vært på Gardermoen 3 ganger for å si hade til noen andre venninner som også dro på utveksling. Min egen avskjed var naturligvis veldig vanskelig. For uansett hvor klar og glad jeg var for å dra, så er det alltid litt vemodig å skulle dra fra alt det kjente og ut i den store verden helt alene. Mange av vennene mine, tante og onkel, søskenbarn, mamma og pappa, og min kjære bror Christoffer var de som sto å ønsket meg farvel på Gardermoen. Jeg mottok også hyggelige meldinger på både Facebook og telefon, noen fordeler med å bo på en liten bygd er det jo.

Dro rett på klassetur til Laguna Beach

Tonje Jørgensen studerer i Phoenix. Arizona. Her avbildet med en venninne.
Tonje Jørgensen studerer i Phoenix. Arizona. Her avbildet med en venninne.

– Hvordan var det å lande i USA?
Mitt første møte med vertslandet var helt fantastisk. Jeg dro på soft landing camp i New York med en fantastisk gjeng! Vi var på sightseeing, shopping, tok bilder og utforsket små sjarmerende bakgater. Vi fikk mye tid for oss selv på egenhånd noe som for meg var det jeg fikk best nytte av. Å finne frem, bruke dollar og snakke det nye språket var akkurat det vi trengte for å «roe nervene» før vi dro avgårde til vertsfamilie. Etter tre utrolige dager i New York dro vi vært til sitt for å starte vårt lille eventyr. Husker at jeg måtte klype meg litt i armen når jeg satt på flyet aleine fra New York til Phoenix. Jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg faktisk var på vei til mitt nye liv, for 10 mnd. Det var vel kanskje da det først gikk opp for meg at jeg faktisk er på utveksling. Ingen andre nordmenn å støtte seg på. Bare meg, alene på et fly fullt med amerikanere. Jeg var veldig nervøs, rastløs og visste ikke helt hva jeg skulle tenke eller føle. Men når jeg gikk ut av flyet og møtte vertsfamilien pluss noen andre utvekslingstudenter fra Asia som også plukket meg opp forsvant alt av nervøsitet. Vi dro rett fra flyplassen i Phoenix og til Laguna beach, California. Skulle på klassetur med biologiklassen. Var litt av en start! Men jeg er glad jeg valgte å dra på klasseturen. Jeg ble kjent med elevene på en helt annen måte, og første skoledag ble ikke like skummel. Jeg ble fort vant til hverdagen og rutiner, og det tok ikke lang tid før jeg følte meg som en del familien.

– Det hørtes veldig lurt ut. Og dette med å få venner er et stadig tilbakevennende tema når man snakker om det å studere i utlandet, og kanskje spesielt utveksling. Har du noen tips til de som sliter litt?
Når det kommer til det å få venner vil jeg anbefale deg å være frempå. Når noen først stiller deg noen spørsmål eller tar seg litt tid til å prate med deg må du være «på hugget». Ikke bare svar med enkle svar, men prøv å gi litt av deg selv. Her i USA er det også vanlig at man går i kirken hver søndag, og mange kirker har ungdomsgrupper som møtes en gang i uken, dette er en flott måte å bli kjent med mennesker på. Personlig er jeg ikke med i noen ungdomsgrupper tilknyttet til kirken her borte siden kirken familien min går i ikke tilbyr dette. Men jeg har pratet med flere studenter her borte som føler de har fått god utbytte av det. Personlig så introduserte vertsøstrene mine meg for noen folk og etter det gikk det av seg selv.

– Har det gått greit å gli inn i miljøet? Føler du at du har blitt en av de «lokale»?
Så kommer en av ulempene av det å være utvekslingsstudent på en så stor plass. For her er jeg «en av mange» og blir ofte påminnet at du er en utvekslingsstudent. Og enkelte mennesker velger å sammenligne deg med tidligere studenter. Jeg har ikke latt slike ting gå så langt innpå meg, og til tross for at jeg er «en av mange» så ser jeg så absolutt at jeg kan føle meg «lokal» etterhvert. For å være ærlig så gjør jeg vel det allerede litt nå.

– Har skolen din andre norske utvekslingselever eller er det andre i området som du har kontakt med?
Skolen jeg går på har ingen andre norske utvekslingsstudenter, ikke omgås jeg mye med andre norske utvekslingstudenter i område heller. Skype og kontakt med de der hjemme blir minimalt på grunn av tidsforskjell. Så jeg prater engelsk så og si hele tiden og jeg både tenker og drømmer på engelsk nå.

– Har du opplevd noen former for kulturforskjeller du har måttet håndtere?
Det mange utvekslingstudenter fokuserer mest på når de drar på utveksling er kulturforskjellene mellom deg som student og skole, vertsfamilie osv. Men det jeg personlig kunne ønske jeg hadde blitt informert om på forhånd er at det også er tydelig kulturforskjeller mellom organisasjonene. Altså den hjemme i Norge og den her borte. Dette er noe jeg håper fremtidige utvekslingstudenter tenker over når det oppstår problemer. Jeg har sett utallige mange klage og syte over hvor dårlig jobb norske organisasjoner gjør med å finne underorganisasjoner, men det handler også om hvordan du som student velger å presentere problemet. For selv om den norske organisasjonen er helt enig i fremleggelsen av problemet ditt har likevel din lokale organisasjon kanskje en annen tankegang og oppfatning av det du sier.

– Hva vil du si til de som sitter hjemme og lurer på å studere i utlandet eller dra på utveksling? Er dette noe for alle, eller burde man revurdere det?
Alle som er lysten på utveksling – gjør det! Du vil så absolutt ikke angre. Jeg er vel kanskje av de få som synes at utveksling passer absolutt for alle. Utadvendt eller ikke, utveksling er så mye mer enn å bare snakke. Alle og enhver må gå ut av komfortsonen sin iløpet av livet og utveksling er den perfekte måten. Det er en fantastisk mulighet til å finne seg selv og sin «stemme» her i livet. Mange hadde nok også hatt godt av å se at alt her i verden er ikke servert på sølvfat. Nå bor jeg i USA der velstanden er relativt høy, men det er så mange andre land du også kan dra til. Har for eksempel en venninne som er i Brasil som virkelig får kjenne på kroppen hvordan tlstander som faktisk finnes der ute.
Jeg vil også oppfordre til å dra med et åpent sinn og ikke ha så mange forventninger. Da slipper man å bli skuffet. Men viktigst av alt: ikke vær redd for å drite deg ut! Det er de som prøver og feiler som får best utbytte av året. Dessuten er alle klar over at du er borte fra familie og venner, og at du møter en helt ny kultur med nytt språk og væremåter. Og etter mine erfaringer blir folk imponert og opptatt av at du skal få et topp år.

– Og helt til slutt, har utenlandsstudiene gitt mersmak?
Utenlandsstudiene har så absolutt gitt mersmak! Har vel fått «blod på tann» som de sier. Jeg sitter å vipper mellom å ta college i USA eller å reise til Sør Afrika etter videregående. To vidt forskjellige arenaer, og jeg kunne ønske jeg kunne få til begge.

Tusen hjertelig takk til Tonje Jørgensen for å ha stilt opp til dette intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Tonjes spennende liv og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://tonjeiusa.blogg.no/ !

0 4403
Karoline Tangen er en av mange norske studenter som velger å studere i utlandet som en del av videregående. Karoline valgte å studere i California.
Karoline Tangen er en av mange norske studenter som velger å studere i utlandet som en del av videregående. Karoline valgte å studere i California.

Karoline Tangen studerer i California, hun reiser på utveksling med Explorius og skal tilbringe skoleåret 2013/2014 i USA. Vi har vært så heldig å få tatt en prat med Karoline om livet i California og studiene i USA. California har lenge fungert som en magnet på drømmere i alle aldre som hjem for hjertet i den amerikanske underholdningsindustrien – Hollywood. Går du med en stjernedrøm i magen, er dette stedet uten tvil stedet å være!

– Først av alt Karoline; tusen takk for at du stiller opp! Kanskje du kan begynne å fortelle litt med hvordan du begynte å tenke på å studere i utlandet?
Det at jeg valgte å studere i utlandet var et ganske spontant valg gjort av meg. Det var mange i klassen min i Norge som skulle på utveksling og hadde planlagt det året før. Det var noen dager jeg følte at jeg måtte gjøre noe nytt, å oppleve noe nytt og annerledes. Usikker var jeg om foreldrene mine ville like ideen om utveksling og alle pengene som er involvert. De fleste sa til meg at det var for sent å melde seg på, men en dag så sendte jeg interesseskjemaer til forskjellige utvekslingsorganisasjoner om det var fortsatt ledige plasser. Bare 2 dager senere får jeg e-post av Explorius om å møte til intervju, så da var det på tide å fortelle mamma om det, haha. Akkurat hvorfor jeg valgte å dra på utveksling er det mange grunner til. For det første følte jeg at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg uten at jeg hadde vurdert tanken. Jeg ville ha nye utfordringer i livet og også opplevelser jeg vil ha livet ut. USA var så klart #1 valg, og jeg har alltid drømt om å dra til statene. Jeg ville leve ut min amerikanske drøm for et år, oppleve High School livet og den amerikanske kulturen. Jeg ville stå på mine egne ben og komme meg ut i den store verden

– Hvordan gikk du frem etterpå?
Etter intervju med Explorius, så var det en tid for noen lange stressende måneder med papirarbeid, vaksiner, ambassade besøk og penger som flyr hit og dit. Jeg var sikker på at Explorius var den riktige organisasjonene å reise med, og syns de gjør et godt arbeid. Jeg har dratt på språkreise med EF tidligere, og føler at EF er en organisasjon du reiser med bare en gang. Jeg valgte å dra med Select High School – programmet til Explorius, hvor jeg kunne både velge skole og plassering. Det er også det dyreste programmet, men da er jeg sikker på at jeg får alle fagene jeg trenger for å ikke gå andre året om igjen i Norge. Og hvem vil vel ikke dra et år til solfylte California?

Ligger i bassenget til langt uti oktober

Man skulle nok kunne ønske det var mulig å studere i Disneyland, men selv et besøk vil nok gi mersmak.
Mange skulle nok ønske det var mulig å studere i Disneyland, men selv et besøk vil nok gi mersmak.

– Klokt valg! Og bortsett fra sol og varme, hva kan California by på for utenlandsstudenter?
California er en stat som har «alt»! I California er det varmt året rundt, selv om det blir kaldere om vinteren. Mitt hjem i California er selveste Los Angeles, en av de største byene i landet. Los Angeles er en av de bedre økonomiske byene, og er kjent for Hollywood, business og alle kjendisene som bor her. Los Angeles er en internasjonal by, hvor folk kommer fra «all over the place». Det er like vanlig å høre spansk som det er å høre engelsk. Folk her er utrolig variert og forskjellig, noe som er ganske annerledes enn fra Norge der folk ikke liker å skille seg for mye ut i mengden. California har så mye forskjellig å by på! Enten det handler om fjellnaturen, de magiske strendene, Hollywood, den fantastiske byen San Fransisco eller alle de verdensberømte attraksjonene som Universial Studios, Broa i San Fransico, Hollywoodskiltet osv. Man blir aldri lei av California, det er alltid noe å gjøre!

– Hva kan de som skal studere i California eller dra på utveksling til California glede seg til?
De som skal utveksle til California til neste år kan glede seg til varme soldager som vil vare langt uti oktober, når både snø og boblejakker viser seg i kalde Norge. Det er alltid noe å gjøre her i California, og basseng pleier å være vanlig å ha, så kanskje vertsfamilien vil ha det? Det er overveldende å se alle de forskjellige menneskene her. California har alt mulig av butikker og tjenester. Vil også avslutte med at det viktigste er ikke hvor man havner hen, men om vertsfamilien og skolen er bra!

Bestemte seg spontant for utenlandsstudiene

– Hvordan bestemte du deg for å dra? Hva motiverte deg?
Jeg meldte meg spontant på programmet i april, så de fleste møter og kurs hadde allerede vært. Det jeg gjorde for å forberede meg var å lese andre utvekslingsblogger om hva jeg kan forvente av meg. Det var også derfor jeg startet utvekslingsblogg selv (karolinetangen.blogg.no) hva utveksling innebærer og også vise venner og familie hva som skjer her borte. Siden jeg også viste hvor jeg skulle og hvilken skole jeg skulle gå på, så fikk jeg søkt opp mye informasjon om det. Det var faktisk 2 norske studenter på El Camino Real (som var skolen jeg skulle begynne på) som gikk der imens jeg søkte opp skolen. I dag så har jeg faktisk kontakt med hun enne av dem. Vennene mine var veldig overrasket over at jeg skulle dra på utveksling. Jeg holdt det også litt skjult noen uker til det var sikkert at jeg skulle dra, og ja, jeg liker å overraske folk også. Familien syntes det var veldig spennende og tøft gjort av meg.

– Var det vanskelig å reise fra familie og venner?
Det å ta farvel på flyplassen var overveldende. Det som gikk i tankene mine var ”Nå skjer det, eventyret mitt starter nå!”. Jeg gledet meg veldig til å sitte på flyet og vente på mitt nye eventyr. Det å ta farvel med venner og familie var ikke like hardt som jeg først trodde, kanskje fordi jeg ikke kjente på det at jeg skulle være så langt borte fra dem over en lang tid. Det ble selvfølgelig noen tårer på flyplassen.

Dro på soft landing camp i New York City

En fordel med å studere i utlandet er at du får muligheten til å utforske omkringliggende severdigheter mens du er borte! Her er Karoline i Hollywood.
En fordel med å studere i utlandet er at du får muligheten til å utforske omkringliggende severdigheter mens du er borte! Her er Karoline i Hollywood.

– Hvordan føltes det å lande i USA og vite at du ikke skulle tilbake før om et år?
Etter at jeg landet i New York City etter mye flytrøbbel i London, så kunne jeg ikke annet enn å rope ”Endelig!” og jeg var fylt med fryd. Blikket mitt gikk overalt og tok inn alt som var amerikansk. Samtidig etter å ha vært våken i 36 timer i strekk så ble jeg også for sliten til å tenke over at jeg faktisk var i selveste New York, USA. Den ene dagen jeg fikk i New York City var utrolig, samtidig som jeg var skuffet over at jeg hadde gått glipp av nesten hele camp’en i New York City. Dagen etter var det også på tide å reise til min slutt destinasjon i Los Angeles hvor jeg skulle oppholde meg de neste 10 månedene. Da jeg kom frem så virket alt så utrolig stort, og motorveiene var noe av det kuleste jeg hadde sett på lenge. Alt var så utrolig annerledes enn det jeg var vant til og jeg var rastløs til å utforske mitt nye hjem. Det å starte på High School var noe av det mest spennende og skremmende jeg har gjort! Skolen var så utrolig svær med over 4000 elever, og jeg som er vant til skoler med 250-350 elever følte meg fort ”lost”. Det tok vel sikkert 3 uker før jeg hadde kommet meg inn i skolesystemet, huske hvor alle klassene mine ligger og faktisk klare å åpne det dumme skapet. Når det gjelder den amerikanske kulturen generelt, så tilpasser jeg meg mer og mer for hver dag som går.

– Hva opplever du at du får ut av å studere i utlandet?
Jeg syns det å studere i utlandet er en utrolig flott mulighet. Man lærer å komme seg ut av komfortsonen, noe som er en utfordring for mange. Man får noen helt nye opplevelser og endrer også sitt syn om ting. Syns det er bra at man kan komme seg ut i verden på egen hånd, oppleve å lære nye språk, kulturer og forskjellige måter å leve på. Det er en opplevelse man aldri vil glemme, og som inneholder møter med så mange nye, fantastiske mennesker og minner. Noen av grunnene for at jeg ville på utveksling var jo å oppleve et nytt skolesystem, og hvorfor ikke ta et år å studere i et annet land, når 2 året på videregående oftest omtales som kjedelig?

Amerikanerne er flinkere til å gi ros

Gjennom utenlandsstudier får man venner som kan vare for livet. Rimelige flybilletter og Skype gjør det lett å holde kontakten også etter man er vendt hjem!
Gjennom utenlandsstudier får man venner som kan vare for livet. Rimelige flybilletter og Skype gjør det lett å holde kontakten også etter man er vendt hjem!

– Opplever du at du har utvikler deg selv som person gjennom å studere i utlandet?
Det er nok sant at mange blir mer utadvendte etter å ha vært i USA. Jeg personlig føler ikke så mye forskjell fra den personen jeg var i Norge. Amerikansk ungdom er selvfølgelig litt annerledes enn ungdom i Norge, blant annet at de setter mindre verdi i utseende osv. Samtidig så gir de mye komplimenter til hverandre og gir mye ros, noe jeg syns vi burde ta med tilbake til Norge.

– Er det å studere i utlandet, og å dra på utveksling, for alle?
Jeg er selvfølgelig for utveksling, men når det er sagt så er ikke utveksling for alle. Du må ha en viss type personlighet og være typen for det. Man må virkelig tenke over hva man faktisk setter seg ut på, hva som forventes av deg og om du virkelig kan klare deg uten venner og familie på et helt år. Jeg har spesielt opplevd at mange unge jenter er litt trangsynte på det som skjer i USA og om High School livet med drømmen om High School Musical og å bli cheerleader, også det at de er for avhengige av foreldrene sine at de ikke klarer seg på egen hånd. Dette er bare noen få eksempler som jeg mener foreldre og andre som vil dra på utveksling bør tenke nøye over. Utveksling er uansett en fantastisk opplevelse, og er en perfekt utfordring for dem som vil bli mer utadvendte eller oppleve hvordan det er å klare seg på ”egen hånd”. Jeg har aldri angret på det å dra på utveksling. Selv om jeg har møtt en del problemer på veien, så har jeg også lært mye av det og som også gjør meg sterkere. Jeg har møtt så utrolig mange flotte mennesker her og har opplevd så mange fantastiske ting. Jeg er snart halvveis og har fortsatt så mye igjen å oppleve. Gruer meg litt til at oppholdet er over, selv om det også skal bli fint å komme seg hjem og møtte familien og kjære venner igjen.

Tusen takk til Karoline Tangen for flotte bilder og for å ha stilt opp til dette intervjuet med oss. Om du kunne tenke deg å lese mer om Karoline og hennes liv og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://karolinetangen.blogg.no/

0 3791
Melissa serverte hjemmelagde kjøttkaker til vertsfamilien. Å lære seg noen oppskrifter på norsk mat, kan bli en sikker vinner hos vertsfamilien.

Melissa Ulvestad Svanemyr studerer i Kentucky. Hun reiste med organisasjonen Explorius.

0 3940
Rikke studerer i Florida, og storkoser seg i denne solfylte amerikanske staten!
Rikke studerer i Florida, og storkoser seg i denne solfylte amerikanske staten!
Rikke studerer i Florida, og storkoser seg i denne solfylte amerikanske staten!

Rikke Rosseli studerer i Florida. Her tar hun andre klasse av videregående. Rikke reiste med Aspect.

0 3875
Den nye vertsfamilien til Marianne, som hun fikk hjelp til å finne av lærere ved skolen sin, tok henne med på galla!
Den nye vertsfamilien til Marianne, som hun fikk hjelp til å finne av lærere ved skolen sin, tok henne med på galla!
Den nye vertsfamilien til Marianne, som hun fikk hjelp til å finne av lærere ved skolen sin, tok henne med på galla!

Hvert år er det dessverre en andel av norske utenlandsstudenter som møter på utfordringer under utenlandsstudiene.