Blogg Side 2

0 1495
Studerer i utlandet
Randi Maria Borge studerer skoleåret 2014/2015 i hjertet av Frankrikes rødvindistrikt. Hun reiste med Explorius etter å ha konkludert med at det var den eneste organisasjonen hun ikke kunne finne negative erfaringer med og er selv måtelig fornøyd.

Randi Maria Borge reiser med Explorius og tar skoleåret 2014/2015 i den lille byen Saint-Rémy i Bourgogne, Frankrike.

0 1891

Delstaten Michigan ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst. Michigan ligger på to halvøyer mellom fire av de store sjøene: Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen og Øvresjøen. I nord finnes store uberørte skogsområder og i sør vidstrakte og meget fruktbare landbruksarealer. Her, i den lille byen Adrian, bor Sara Bremnes som er på utveksling fra Norge til USA med Explorius skoleåret 2013/2014. Vi har vært så heldig å få snakke med Sara om studiene i USA, livet i Michigan og hennes erfaringer med Explorius.

Sara dro på utveksling til USA skoleåret 2013/2014 og endte opp i Adrian, Michigan. Sara valgte Explorius og er fornøyd med valget.
Sara dro på utveksling til USA skoleåret 2013/2014 og endte opp i Adrian, Michigan. Sara valgte Explorius og er fornøyd med valget.

– Tusen takk Sara for at du stiller opp og deler av dine erfaringer her med oss! Det setter vi veldig stor pris på. Kanskje du kan fortelle litt om hvor lysten til å dra til utlandet for å studere stammer fra? Inspirasjon av venner eller familie, eller er det en livslang drøm?
Jeg ville studere i utlandet fordi jeg ville prøve noe nytt, samt utfordre meg seg til å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Jeg er utrolig reiselysten, så det å studere i et annet land var det ikke noe spørsmål om en gang. Uheldigvis så var ikke mor og far hjemme i Norge så begeistret da jeg kom opp med ideen. De var ikke så glad i tanken om at minstedatteren skulle ute i den store verden, ikke var de så glade for å bla ut med så mye penger heller. Men jeg var så sikker på at dette var noe jeg virkelig ville, så jeg fikk overtalt de. Jeg skaffet meg jobb for å tjene inn penger selv, og ordnet alt med papirarbeid og alt som måtte gjøres. Det var mye om og men før jeg faktisk kom meg i vei, men alt var verdt det! Jeg bestemte meg veldig tidlig, så dette er noe jeg hadde snakket om lenge for å vise at dette var en drøm for meg og jeg ga meg ikke før jeg fikk det som jeg ville. Det å dra fra alt kjent og kjært kan være veldig vanskelig, men for meg så var lysten til å oppleve noe helt nytt mye sterkere. Dessuten er dette en fantastisk mulighet til å lære et språk flytende samtidig som du lærer så mye annet. Du lærer å stå på egne bein, og modnes veldig. Livet i Norge er som før, så du går ikke glipp av noe. Det er alle der hjemme som går glipp av det fantastiske livet som er her. Jeg så virkelig ingen grunn til å bli hjemme, hvert fall ikke på tanke på at dette telles som et helt vanlig år i Norge med tanke på skolegangen.

Valgte Explorius

Studere i USA
Sara trives godt med studiene i USA og føler hun får mye igjen for å ha tatt et år på amerikansk high school.

– Ja, det er sant. «Kostnaden» ved å studere i utlandet har gått betraktelig ned ved at man i mye større grad er garantert å få året godkjent i Norge enn tidligere. Det er dog ikke tilfelle for alle land, og det tryggeste er alltid å ta en IB-skole om det er usikkert. For USA-studenter er det dog ikke noe problem. Hvordan gikk du frem for å velge organisasjon?
Jeg hadde hørt at søsteren til ei venninne av meg skulle på utveksling i USA, og jeg begynte å lure på hva dette var for noe. Jeg googlet det, og frem kom side på side om akkurat dette. Jeg fant tonnevis av blogger, og jeg satt opp hele natten og leste. Jeg var helt hundre og klarte plutselig ikke å legge fra meg tanken om utveksling. Jeg prøvde å legge tanken litt på is, men jeg klarte det ikke. Jeg var på den tiden en drømmende 9. klassing, så på den tiden var det ingen som hadde troen på meg. Jeg spurte alle jeg kjente om dette med utveksling i et håp om at de hadde noe informasjon om hvordan dette var. Hadde også bestilt kataloger fra alle mulige slags utvekslingsorganisasjoner. Men valget havnet fort på Explorius. Det som fikk meg til å fange interesse hos dem var det at de var mye billigere enn alle de andre. Dessuten så var det en mye mindre organisasjon som satser på et personlig forhold til deg, slik at du ikke kun er et nummer i systemet. Og på toppen av det hele så sponser de en Afrikansk elevs skolegang og planter 50 trær som kompenserer for flyreisen din. Så alt i alt så virket de veldig bra, og de har ikke skuffet heller.

– Explorius, ja. Det er ikke et dumt valg. Både Explorius, STS og AFS får gode skussmål av flere som har blitt intervjuet her på Studereiutlandet.com Hvordan forberedte du deg på avreise? Synes du Explorius sin oppfølging var god nok?
Tiden før avreise var både spennende og litt tung. Jeg var veldig klar for å ut i verden, samtidig som jeg kjente der var litt vemodig å forlate mor og pikerommet. Men jeg visste hvordan det kom til å bli, og jeg forberedte meg i lang tid i forveien. Jeg leste mange blogger for å se hvordan livet var fra perspektivet fra studenter som allerede var der. For å forbedre språket så leste jeg en del bøker, så filmer med engelsk tekst og hørte mye på engelsk musikk. Det hjalp utrolig mye mer enn forventet, og glad for at jeg gjorde det. Familie og venner var veldig støttende, som gjorde tiden før avreise veldig mye enklere. De var veldig for at jeg skulle reise, selv om de sa hvor trist det var at jeg skulle forlate de. Jeg tenkte ikke så mye på at det var trist, i og med at jeg var så spent. Men kan innrømme at det kom en tåre eller to da vi sto på flyplassen og det var på tide å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Men så fort jeg kom meg med på flyet, så var smilet på plass og sommerfuglene kriblet som aldri før.

– Hvordan var det å lande i USA og vite at du ikke skulle returnere før om et år igjen? Eller tenkte du ikke så mye over det?
Jeg kom til landet sammen med en haug med skandinaviske mennesker, så alle følte det samme og vi følte oss som turister aller først, vil jeg si. Vi tilbrakte de første dagene i New York og fikk en veldig fin start på året. Da jeg satte meg på flyet innså jeg at jeg var på egenhånd. Jeg var både redd og nervøs for å møte familien jeg skulle bo hos. Trodde det skulle bli kleint og ukomfortabelt, men jeg tok feil. De var veldig hyggelige og imøtekommende, og praten gikk i ett. De var veldig hjelpsomme og fikk meg til å føle meg som hjemme med en gang. De første ukene var spennende, overveldende, nervepirrende og alt annet på en gang. Det var så mye som skjedde, det føltes ut som en drøm.

– Hva opplever du at du får ut av å studere i utlandet?
Det å studere i utlandet er en berikelse på mange måter. Ikke bare lærer du fagstoff på skolen, men du lærer om en helt annen kultur innenfra, og ikke minst om deg selv. Du blir kastet ut av komfortsonen din og blir tvunget til å stå på egne bein. Du lærer definitivt mer av å studere i et annet land enn ved å bare sitte ved skolebenken i Norge. Du lærer om et helt annet skolesystem og mest sannsynlig har de undervisningsmetoder som du aldri har sett før. Språket læres ved at det snakkes hele tiden, noe som er mer lærerikt enn å ha en engelsktime eller spansktime på skolen i Norge. Jeg har lært utrolig mye siden jeg kom hit. Jeg har lært å bli mer høflig, blitt mer utadvendt og ikke så fordomsfull. Jeg har også sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker om meg, rett og slett blitt mer komfortabel i mitt eget skinn.

– Kloke ord! Helt til slutt – hva vil du si til de som sitter hjemme og lurer på om de skal reise på utveksling? Er dette noe for alle eller bør man holde litt igjen å tenke seg om?
Om det er noen der ute som er i tvil om de vil ta et år i utlandet, gjør det! Jeg har enda ikke vært her et helt år, men jeg kjenner jeg kommer til å savne dette livet når jeg drar. Du får vennskap du aldri før kunne ha tenkt deg, du kommer til å gjøre ting du aldri hadde turt å drømt om men mest av alt du kommer til å lære deg selv å kjenne på en måte som aldri før. Ta alle sjanser, si ja til alt, men du må også huske at ikke alle lever i en film, så vær åpen for alt.

Tusen takk til Sara for å stille opp til dette intervjuet! Om du har lyst å lese mer om Sara sitt år i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes: http://lifeabroad.blogg.no/ Om du har lyst å lese andre intervju med studenter i USA, kan du klikke her.

0 1156

Frem til det 20. århundre var Exeter det nederste stedet hvor man kunne krysse elven Exe, og den ble derfor et viktig handelssted i regionen. Exter var tidligere en havneby; selve havnen lå først i den lille byen Topsham, som før var ved elvens tidevannsgrense, og varer ble så fraktet derfra på lektere. Etterhvert ble det anlagt en skipskanal slik av havgående skip kunne seile helt inn til Exeter. Denne ble brukt for transportskip helt til dampskipene kom og skipenes størrelse økte voldsomt. I dag brukes kanalen av fritidsbåter og Exeter er blitt en koselig engelsk småby med sine knappe 115 000 innbyggere. Her bor og studerer Fam Bekkengen fra Norge. Hun reiste på utveksling med EF og skal tar skoleåret 2013/2014.

England er fortsatt en av de mest populære destinasjonene for norske studenter i utlandet. Også for utveksling. Fam reiste med EF og bodde i Exeter skoleåret 2013/2014.
England er fortsatt en av de mest populære destinasjonene for norske studenter i utlandet. Også for utveksling. Fam reiste med EF og bor i Exeter skoleåret 2013/2014.

– Tusen takk Fam for at du stiller opp til intervju her om studiene dine i England og livet i Exeter. Hva fikk deg til å søke mot utveksling og utenlandsstudier?
Et år i utlandet skal være spennende, nytt og det skal gi på utfordringer, men det skal også gi deg nedturer og de dagene som får deg til å forstå hvor mye du egentlig setter pris på alt du har hjemme. Et år i utlandet er det året du skal lære deg selv å kjenne, men også andre og nye mennesker. Du vil oppleve at du finner nye sider ved deg selv og må trekke deg selv til en grense du kanskje aldri ville gått til før, hvis du hadde vært hjemme. For et og et halvt år siden, hadde jeg akkurat alt jeg trengte i livet mitt og det føltes ut som om alt var det man kunne kalle perfekt. Jeg skulle starte på videregående og møte enda flere nye mennesker og få flere venner og jeg var klar over at i løpet av det neste året ville livet mitt endre seg veldig, men jeg hadde ingen idé om at det skulle bli en så stor forandring som det faktisk ble. På bare noen få måneder ble jeg kjent med jenta som skulle bli min beste venninne og den største grunnen til at jeg valgte å reise et år til utlandet. Hun fortalte meg denne store drømmen hun hadde om å bo et år i Australia, helt på andre siden av Norge. Jeg syntes det hørtes utrolig morsomt ut, og tittet litt på nettet på utvekslingreiser, men tenkte ikke noe mere over det der og da. Det var da November kom og den første snøen la seg jeg merket at det perfekte livet jeg hadde hatt i sommer ikke lenger var til stede, og jeg hadde ikke så mye annet enn familien min som holdt meg igjen i Norge. Jeg kom tilbake til tanken på utveksling, og det var veldig spontant, i en matte time bestemte jeg og mine to gode venninner oss for å søke på utveksling. De søkte til Australia, men jeg valgte England. Hvorfor? Egentlig ganske enkelt fordi jeg alltid ville dra dit og fordi noen hadde fortalt meg at det var lettest å få året godkjent der (men er like lett alle andre steder, fant jeg ut senere!!).

– Ah, ja – det har vært rivende utvikling vedrørende studier i utlandet generelt og utveksling til utlandet spesielt de siste årene. I takt med at det har blitt mer populært, har norske myndigheter og Lånekassen i samarbeid med aktørene på markedet sørget for at det er enklere enn noen sinne å reise ut for å studere med fult stipend og godkjenning! Til leserne kan jeg dog nevne at det fortsatt er fallgruver der ute – og skal du til virkelig spesielle steder er det tryggeste å velge IB-skoler. Men hva gjorde du Fam når du hadde bestemt deg?
Ringe mamma og fortelle hva jeg hadde funnet på å gjort. Jeg må ærlig si at jeg var veldig spent på hvordan hun skulle reagere, men hun av alle tok det best. Hun støttet meg og oppfordret meg rett og slett til å reise og oppleve og leve livet når jeg ennå kunne. Når jeg søkte på nettet, tittet jeg på tre forskjellige organisasjoner; EF, Speak og STS. Dette gjorde jeg i tilfelle jeg ikke skulle få skoleplass hos EF, siden jeg var litt sen med å søke. Men bare noen dager senere, midt i skoletimen, ringte alle tre meg tilbake og tilbydde meg skoleplass. Jeg takket selvfølgelig ja til EF, og nei til de andre. I ettertid skulle jeg vel egentlig ha tenkt mer over dette valget, og ikke bare ha hørt hva alle andre (lærere, studenter, familie) hadde hørt og sa var det beste å reise med. Mange andre jeg kjenner har hatt en del problemer og klaget på denne organisasjonen, men jeg kan ikke si jeg personlig har hatt noe å klage på når det gjelder EF i Norge. De hjalp meg hvis det var noe jeg lurte på og det var bare å ringe hvis det ikke var noe jeg skjønte under søkeprosessen. De er også veldig flinke med å gi beskjed om det er noe du mangler og du får tildelt en egen hjemmeside, der du kan holde orden på alt som er ditt i EF, og så du kan se hva du har fylt ut og de har mottatt av papirer + at du kan prate med andre studenter som skal til samme land. EF i England der i mot har jeg ikke vært like imponert over så langt. Når du kommer hit får du tildelt en personlig koordinator som du skal kunne kontakte 24/7, men denne personen gjør dette som frivillig arbeid og får ikke betalt, så det å forlange av denne personen å passe på deg hele tiden er ikke riktig. Så du må alltid kontakte øvre sjefer, som ikke alltid svarer, og har du problemer (store problemer), kan det være at du ikke kommer igjennom før dagen etter. Det er virkelig en stor forskjell på EF i Norge og EF i England. Når det gjaldt å finne fakta om England var jeg helt alene om dette. Jeg hadde selvfølgelig familien som søkte en del og hjalp meg veldig.

– Hvordan forberedte du deg? Er du fornøyd med oppfølgingen fra EF i forkant av avreisen?
EF i Norge har en camp i Oslo, som varer i en helg, der du får sjansen til å bli kjent med andre studenter som reiser til samme land som deg og dere deler erfaringer og du skal forberede deg. Jeg fikk prate med en fra USA og en fra UK, noe som var så utrolig tøft når jeg var i Norge, for jeg følte meg ikke trygg nok på engelsken, men nå går det flytende og er sikker på at jeg kunne hatt en samtale med de. Eller forberedte jeg meg ikke noe særlig før jeg reiste til England, annet enn de 8 årene med skole i Norge, som alle her nede er helt sjokket over at vi har. Fra søkeprosessen, betalinger og alt var ferdig var det bare å vente til jeg fikk vite hvor i England jeg skulle bo og hvem jeg skulle bo hos. Jeg ventet den hele 3 måneder lange sommerferien, helt til jeg kom til slutten av august da jeg endelig fikk vite at jeg skulle bo i Exeter som ligger i Sør Vest i Devon sammen med en familie på 5 og dele rom med en tysk vertsøster. Da jeg fikk denne mailen var det bare 2 uker til jeg skulle reise, og de siste ukene brukte jeg til å besøke venner på skolen og være med venner utenom skoletiden, tilbringe tid med familien og å bare slappe helt av. Jeg ville bare ha med meg mamma og pappa til Gardermoen, for ville ikke ha noe stor trist greie før jeg skulle dra. Så min farvel ble egentlig ganske splittet, men samtidig ganske fin. Min beste venninne var i Australia, så henne hadde jeg vært hjemme uten i 3 måneder før jeg skulle reise, så nå var det bare mamma og pappa igjen, og jeg skulle sette meg på flyet til England og starte en helt ny del av livet mitt.

– Ja, da var du vel ganske klar for avreise med andre ord! Hvordan var det første tiden i England?
Den første helgen i England var jeg på EF camp, så da ble det en god blanding av engelsk og norsk, så det var ikke før jeg reiste derfra og til familien jeg følte på kultursjokket og det å bare prate engelsk hele tiden. Jeg møtte min tyske vertsøster på bussen på vei til Exeter og hadde fire timer å prate med henne før vi møtte vertsfar som skulle kjøre oss hjem til familien. Og vi ble møtt med så masse energi da det var to små gutter, ei ung jente og mange nye familie medlemmer. Første uken hadde jeg fri fra skolen, så familien brukte den tiden på å vise oss rundt i byen og i nabolaget. Vi hadde også en del familie-tid for å bli kjent med familien og så en del film. Jeg husker veldig godt hvordan jeg reagerte på hvordan matvaner de hadde, siden jeg kom fra en familie der vi ikke spiste usunn mat som de gjorde utenom i helgene. Jeg ble også veldig godt kjent med min tyske vertsøster og vi ble faktisk veldig gode venner den første uken.

Drama med vertssøster

Utveksling med EF
Fam valgte EF for utveksling til Exeter, England og hadde et fint skoleår 2013/2014 på tross av drama med vertssøsteren fra Tyskland.

– Så greit å være to i samme sko da! Hvordan var skolestart?
Vi startet på skolen og det var som om jeg startet på videregående igjen. Alt var nytt, men alle andre utenom meg kjente alle. Jeg følte meg som et lite spørsmålstegn og at jeg ikke hørte til her i det hele tatt. Vi ble tatt veldig godt imot av lærere som viste oss videre til noen å vise oss rundt om på skolen og alt var så stort, og som alle andre nye steder følte jeg at jeg kom til å gå meg bort der. Da vertsmor dro og det bare var meg og hun tyske satt vi alene på et bord og jeg husker jeg bare håpet dagen skulle være over så fort som mulig. Dette endret seg heldigvis veldig etterhvert, og ting ble mye bedre når det kom det. Som sagt var den første uken veldig bra hjemme med familien, men det skulle ikke ta mer enn en uke før min tyske vertsøster skulle starte å klage til meg på hvordan hun ikke likte bråket i familien, hvordan vi måtte dele rom og at det var så usunt og sånt. Vi er her for å oppleve ny kultur? Dette tror jeg hun ikke skjønte. Det tok henne nærmere tre uker før hun turte å prate med vertsmor om hva hun følte og hva som var problemene hennes. Etter den samtalen mellom de to, ble ting aldri det samme igjen og hver uke etter det ble alt bare drama og hun tyske startet bare å lage drama for meg også. Hun startet å skape drama med mine nye venner og klaget bare til meg om hvordan jeg ikke var med henne og i stedet med mine nye venner på skoletiden. Sannheten er rett og slett at du blir kjent med andre enn din vertsøster hvis du er med henne 24 timer i døgnet, noe jeg var. Alt skjedde på to måneder og det skulle ikke mye til før hun ble kastet ut av hjemmet våres og hvor hun er nå vet ikke jeg!

– Oj, ja, hva skal man si… Som et premiss for alle utenlandsstudier er jo vilje til å tilpasse seg det nye landet. Hva føler du at du får ut av utenlandsstudiene da?
Det å studere i utlandet så langt for min del har bare vært en positiv opplevelse, for utenom en dårlig opplevelse med en dårlig person. Jeg har en kjempe bra vertsfamilie og bare det å vite at du har en familie et annet sted på jorden er en veldig god følelse. Selve skole delen i England er mye vanskeligere enn det den er i Norge,og er nok den største utfordringen en student fra et annet land vil finne hvis du velger å reise å studere her. Lærere er mye strengere her generelt, og når du i tillegg tar fag på et annet språk blir det vanskelig. Men menneskene her er så vennlige å koselige! Jeg elsker kulturen i England. Det er absolutt noe av det beste med oppholdet, hvordan folk behandler deg og hvordan folk er mot deg, noe jeg ikke er vandt med fra Norge.

– Er utenlandsstudier for alle?
Jeg anbefaler ALLE å reise på utveksling, for det er noe du vokser på som person, og det spiller ingen rolle om du er den beste i å snakke engelsk eller ikke for det kommer så bra etter hvert. Jeg selv har også tenkt til å reise til Australia for å ta min Bachler-grad der, fordi jeg har hatt en så god erfaring av dette og angrer ikke et sekund. Uansett hvor mye hjemlengsel og hvor mange 18 års dager jeg går glipp av hos vennene mine er dette bare en gang i livet mitt og jeg vokser så mye og det er så bra erfaring for meg.

 

Tusen takk til Fam for å stille opp til dette intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Fam sine studier i England og hvordan det gikk med henne i Exeter, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://fammiis.blogg.no/ Om du har lyst å lese mer om å studere i England kan du klikke her.

0 3522

Langs grensen til Canada, finner du delstaten Michigan. Denne multikulturelle og landlige delstaten i midtvesten, er også hjem til en overraskende multikulturell befolkning. Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20 % av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. På Michigans nedre halvøys vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandskættede og på den nordre halvøya finnes USAs største tetthet av finskættede. Skoleåret 2013/2014 bor også Birgitte Andrea Kasin her. Hun er på utveksling med STS.

Brigitte studerer i USA
Birgitte studerer i USA skoleåret 2013/2014. Livet på amerikansk high school er ikke helt som videregående i Norge; her er det både «cheerleaders» og storslåtte skoleball – akkurat slik vi kjenner det fra slagere som High school musical og andre filmer.

– Først av alt Birgitte; tusen takk for å stille opp til intervju om dine studier i USA. Hva fikk deg til å ønske deg dit i første omgang? Har det vært et livslangt mål å komme seg utenlands for å studere, eller er det noe du ble inspirert til senere?
Jeg har alltid elsket å reise. Jeg husker jeg dro til Hellas med familien da jeg var 5, lærte å svømme og ble kjent med barn på min egen alder – det gjorde ingen ting at jeg ikke forstod hva de sa, for vi fant vårt eget språk å kommunisere med. Da vi kom hjem maste jeg på mamma og pappa om å reise mer. Det har alltid vært sånn, og sånn kommer det alltid til å være. Det var først da søskenbarnet mitt dro på utveksling i 2008, det gikk opp for meg at jeg hadde muligheten til å tilbringe ett helt år i USA. Jeg var bare tolv år gammel, men allerede den gang var det noe jeg virkelig hadde lyst til å gjøre. Foreldrene mine visste det, så jeg spurte aldri om jeg kunne dra på utveksling – de spurte meg om jeg ville dra. Det at søskenbarnet mitt hadde dratt før meg gjorde det utrolig enkelt for meg og foreldrene mine. Hun hadde reist med STS, og hennes gode erfaring gjorde at mitt valg til syvende og sist falt på det samme byrået. Jeg vurderte også Explorius, men jeg følte det ble enklere med STS siden noen jeg kjente allerede hadde erfaringer med selskapet. Alle selskaper har skrekkhistorier, men til syvende og sist må du bare krysse fingrene og håpe at ingen av de tingene skjer med deg. Google selskapet, finn ut så mye som mulig om det, og baser valget ditt på det.

Avskjed var det vanskeligste

Utveksling med STS til USA
Birgitte valgte STS fordi hun kjente noen som allerede hadde reist på utveksling med STS og er selv fornøyd med utvekslingsorganisasjonen.

– Hva var det vanskeligste med å skulle studere i utlandet? Papirarbeidet? Avskjeden? Valg av land? Eller noe annet?
Det å si farvel var det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg hadde en hel uke til å si farvel til alle sammen, men på en eller annen måte utsatte jeg alle avskjedene til dagen før jeg dro. Det var tårer og latter,og tårer igjen, og det var helt grusomt. Det å se pappa, en person jeg aldri har sett gråte før, felle en tåre da jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen fikk realiteten til å gå opp for meg. Jeg skulle nå være ett helt år uten mamma og pappa, eller vennene mine. STS hadde ett forkurs før vi dro der de sa at avskjeden kom til å bli vanskelig, og de hadde helt rett.

– Ja, avskjedene pleier vel å bli ganske fuktige. Et år er lenge – selv med telefon og Skype og epost. Hvordan gikk flyturen?
Jeg var livredd for å fly alene uten familien min rundt meg. Jeg spøkte på forhånd om at jeg kom til å miste flyet, og at jeg kom til å gå meg vil, og vet dere hva? det var nettop det som skjedde. Det gikk smertefritt fra Oslo til London, men i London var flyet en time forsinket. De to timene jeg opprinnelig hadde til å komme meg fra ett fly til ett annet, var nå forkortet til 60 minutter. Da jeg landet i Chicago var jeg den eneste som skulle ta flyet videre til Muskegon, Michigan, noe som betydde at jeg var helt alene. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg skulle gå, så jeg ble sendt frem og tilbake mellom to flyselskaper. Det viste seg at det ikke var noen av de flyselskapene jeg skulle fly med! Da jeg fant ut det hadde jeg kun ti minutter til å sjekke inn bagasjen og komme meg på flyet, men køen til innsjekking var kjempelang, og som den høflige nordmannen jeg er tenkte jeg ikke tanken på å snike i køen. Det viste seg at flyet var forsinket, men at jeg var ti minutter forsent ute til å sjekke inn bagasjen min, men jeg kunne fortsatt ha rukket flyet. Det endte med at jeg og 10 andre studenter overnattet på et hotell i Chicago, og at jeg tok flyet dagen etter.

– Oj! Gikk det bedre når du kom frem?
flyplassen i Muskegon ble jeg møtt av vertsmoren og vertssøsteren min, og alt ble plutselig mye enklere. Det første som slo meg da jeg kom ut var hvor flatt alt var. Det å komme fra norge, med fjell hvorenn du snur deg til ett sted hvor det ikke var noen fjell i det helletatt var utrolig merkelig. Jeg visste på forhånd at jeg kom til å få en enorm familie: Da jeg kom inn døra hjemme her i Michigan, var huset fult. Jeg har 12 vertssøsken, og 10 av dem var hjemme da jeg kom inn. Jeg var selvsagt forbredt, men du kan aldri forberede deg nok. Det verste, men samtidig morsomste, var å prøve å lære de navnet mitt. «Birgitte» må være ett av de vanskeligste navnene for en amerikaner å uttale, og presenterer du deg med den norske uttalen, er løpet kjørt. Det hjelper ikke da å endre uttalen etterpå, for de har alt hengt seg opp i den norske uttalen og gjør alt de kan før å få det riktig. Jeg hørte navnet mitt 20 ganger i minuttet de to første ukene, og etter de to ukene klarte de fortsatt ikke å uttale navnet mitt. Det var helt grusomt, men samtidig utrolig latterlig.

– Hvor lang tid tok det før du sluttet å føle deg ny?
Det tok kanskje to uker før jeg ikke følte meg «helt ny» lenger, og heldigvis var søsknene mine kjempeflinke til å inkludere meg. De tok meg med på stranda, og spilte fotball og basketball med meg, og det var alltid noe å gjøre. Om du sitter der alene, uten å vite hva du skal gjøre, går tankene fort tilbake til Norge, og du føler deg utrolig alene.

Drømte om High School Musical, fikk bygd i midtvesten

Studerer i utlandet
Brigitte trives i utlandet og er fornøyd selv om det ikke ble California og High school musical, men Michigan og en liten bygd i midtvesten.

– Så flott at du har en inkluderende vertsfamilie! Det er veldig viktig. Hva vil du si at du får ut av året ditt i USA?
Det å studere i utlandet er en utrolig opplevelse, og du lærer så utrolig mye om landet du drar til. Skolen her i USA er mye enklere enn skolen i Norge, men du lærer likevel så mye mer. De fleste som drar til USA drømmer om en rik familie i California, med stort hus og svømmebasseng. Jeg skal ikke lyve, jeg var en av de som trodde jeg kom til High School Musical. Isteden er jeg nå i Custer, Michigan – en bygd med 300 innbyggere og en fattig familie. Ett av de støste skjokkene jeg har fått siden jeg kom hit er hvor mye folk får betalt i lønn. En venn av meg, tjue år gammel, får betalt $9.20 i timen, noe som tilsvarer 57 norske kroner. Det som sjokkerte meg mest, var alle syntest det var bra betalt. Jeg mener, jeg er sytten år gammel og jeg får betalt dobbelt så mye i Norge. Det burde ikke være sånn. En annen ting er at alle gjør narr av meg for er at jeg ikke klarer å innrømme at jeg er god i noe. De fleste amerikanerne jeg har møtt mens jeg har vært her, klarer å innrømme at de er gode i basketball eller til å tegne eller lignende. Jeg sier alltid at jeg er utrolig dårlig for så å bevise det motsatte, akkurat som de fleste andre nordmenn. Jeg har aldri sett på det som arrogant å innrømme at du er god til noe, men det overasket meg da jeg først kom hit at det var så lett for dem å innrømme. Jeg mener det å studere i utlandet er en fantastisk mulighet til å bli god i språk, bli kjent med ny kultur og bli mer selvstendig. Du vokser utrolig mye på det, du får oppleve mye mer enn om du blir værende hjemme, og du møter venner for resten av livet. Et utvekslingsår hjelper deg også når du skal søke jobb. Når alt dette er sagt er det nok ikke alle som burde ta ett år i utlandet. Selv om jeg ikke har slitt med hjemlengsel selv, vet jeg om mange som har det, og det gjør nødvendigvis ikke mindre morsomt, bare hardere. Still deg selv dette spørsmålet; Har jeg noen gang hatt problemer med å sove borte? Hvis ikke, go for it! Hvis du har hatt det problemet er det likevel ikke noen grunn for at du ikke bør dra. DU må da bare forberede deg på at det blir hardere, du kommer til å lengte mer hjem, og det kommer ikke til å gå like smertefritt.

– Helt til slutt – har du noen tips til andre som skal eller vurderer å studere i utlandet?
Mitt råd til alle utvekslingsstudenter er å bli med i ulike sporter, og vær veldig frempå fra dag en. De kommer aldri til å legge merke til deg om du ikke tør å ta ordet, eller gjøre noe ut av deg.

Tusen takk til Birgitte for å stille opp til dette intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Birgittes liv og studier i USA og erfaringer om utveksling med STS, klikk deg inn på bloggen hennes på: http://bkasin.blogg.no/ Om du har lyst å lese andre intervju med studenter og elever i USA, kan du klikke her.

0 3632

Colorado er som Wyoming formet som et «rektangel». Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest. Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 meter over havet. Her, i denne fjellheimen av en stat, studerer Ingvild Vibe! Ingvild studerer skoleåret 2013/2014 i Colorado, USA. Hun reiste på utveksling med Explorius. Vi har vært så heldig å fått en prat med henne om livet i Colorado, utveksling til USA og studiene ved en amerikansk high school!

Ingvild Vibe
Ingvild studerer i USA. Hun dro på utveksling med Explorius og tok skoleåret 2013/2014 i Colorado.

– Ingvild, hva fikk deg på tanken om å reise til USA for å ta andre klasse av videregående? Var det en livslang drøm eller en flyktig innskytelse?
Det er et veldig lett og vanskelig spørsmål å svare på. Hadde du spurt meg på gata hadde jeg sagt det med en setning, hadde du bedt meg skrive en bok hadde det ikke vært noe problem. Jeg har alltid drømt om å reise. Ikke på chartertur til Mallorca eller storbyferie til London. Jeg vil dra til ukjente steder med urbefolkninger som få kjenner til. Med det som bakgrunn lurer du kanskje på hvorfor jeg valgte store, kjente USA av alle steder? Det er en begynnelse. Det er et lite skritt mot en stor reise. Jeg kom hit for å lære og for å se mer av hva verden har å by på. Mange oppfatter USA og Norge som to veldig like land. Det er kanskje ikke rart da vi alle har hørt om Rihanna, Grey’s Anatomy og Obama. Jeg ønsket få et innblikk i den Amerikanske kulturen, ikke bare globaliseringen eller skyskraperne i NY. Hvordan er egentlig skolen? Hvordan oppdrar de ungene? Hvordan er religionen? Politikken? Det er ting som er vanskelig å få svar på om du sitter i en leilighet i L.A. og spiser Jarlsberg som du får kjøpt på WalMart. Jeg har fått sett både de gode og negative sidene med USA. Frivillige som vier dager inn og dager ut for å hjelpe de som trenger det, til å bli frosset ut dersom du ikke er i mot abort og homofile. Tiltross for utfordringene man møter på veien, nyter jeg hver eneste dag her og satt med tungt hjerte da jeg oppdaget at det er knappe 6 måneder til jeg forlater hjemmet mitt her. Men hver slutt en er ny begynnelse, man vet aldri hva som ligger rundt neste hjørnet.

Explorius mest seriøs

Explorius utveksling USA
Livet i L.A. bringer med seg noen glamorøse fordeler. Som for eksempel mulighet til å avlegge stjernenes «Walk of Fame» et besøk når det måtte passe.

– Det fine med å komme tilbake, er jo at man får anledning til å reise ut igjen – selv om det ikke alltid nødvendigvis er en trøst. Hvordan gikk du frem for å velge hvilken organisasjon du skulle reise med? Har du noen lure tips til andre her?
Jeg hadde tenkt over dette i en lang, lang tid. Timer og dager ble brukt til å surfe rundt på Internett for å få mest mulig informasjon om hva jeg hadde tenkt å kaste meg ut på. Jeg fant fort ut at ulike blogger hjalp meg veldig. Det var de ærlige stemmene som kom fram, de som faktisk var ute i verden og ikke de som ville tjene penger. Jeg skal være å ærlig å fortelle at jeg tror jeg var en smule besatt en periode, hehe. Jeg brukte så mye av min tid som mulig på å lese om alle de som var ute å levde det livet jeg ønsket meg. Jeg valgte selvfølgelig også å søke på de negative sidene og situasjonene andre utvekslingsstudenter hadde havnet i. Det er ikke å skyve under en stol at mange utvekslingsstudenter opplever mange ubehagelige opplevelser, bytter familier, reiser hjem og er generelt misfornøyde med det de hadde sett veldig fram til. Jeg gjorde meg en oversikt over de organisasjonene jeg følte var mest troverdige og hvis det var noe jeg viste var det hvem jeg ikke ville reise med. Valget mitt landet på Explorius. Og for å si det enkelt, så var det nesten ingen andre organisasjoner jeg vurderte like sterkt som dem. Noe jeg er utrolig glad for. Explorius er en mindre organisasjon, og det var vell hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat dem. De har et maks antall over hvor mange utvekslingsstudenter de sender ut, og de virket veldig sikre. I tillegg hadde de mange andre pluss med dem, noe som selvfølgelig fanget interessen min. Gratis 3 dagers camp i NY, gratis statsvalg, gratis intervju og vi sponset et fadderbarn i Afrika. Andre utvekslingsorganisasjoner tar veldig mye penger for akkurat disse tingene. Utrolig nok så det ut som Explorius var en av de billigste organisasjonene å reise med. Noe både jeg og min familie ikke så dumt på. Det viser seg selvfølgelig at det er mange skjulte kostnader, noe man finner i de fleste organisasjoner. Det vi trodde skulle havne på 70.000 – 80.000, ble plutselig til 120.000 etter å ha ført et godt regnskap. I tillegg koster det å bo her. Ikke i form av husleie, mat og sånn, men i at det er en hverdag der du trenger diverse saker; klær, en kino i ny og ned og slikt. Jeg er veldig takknemlig for at Lånekassen gir penger til norske studenter for å kunne gjennomføre dette. Uten denne ordningen tror jeg det hadde vært færre som hadde tatt seg råd til et slikt år.

– Hvordan forberedte du deg før avreise? Bidro Explorius noe med kurs eller samlinger?
Som sagt gikk mye av tiden min på å lese om hvordan andre hadde hatt det her, noe som hjalp meg utrolig mye. Explorius tilbydde flere møter iløpet av året, jeg deltok på et av dem som var obligatorisk. For å være ærlig synes jeg ikke det kom opp mye nytt, men jeg tror at min mor satt veldig stor pris på å få informasjon om hvordan man skal forholde seg til forskjellige ting. Hjemme har jeg mange småsøsken, alt fra 1,5 år til 10 år. Det var vanskelig å forlate, det er klart. Men det å se hvor store de nå er blitt er kanskje det verste. Et år går fort og mye endrer seg, så det er vanskelig å se at de forandrer seg så mye mens jeg er borte og at jeg ikke får vært en like stor del av det. Når det kommer til foreldre og venner har det for min det vært en positiv ting. Man innser hvor glad man er i folkene man tar forgitt hjemme og man setter mye mer pris på det som venter deg når du kommer hjem. Samtidig som jeg elsker å være her, blir det veldig godt å se alle igjen.

– Veldig sant! Var du mest spent på hva som ventet eller mest trist over hva du forlot når du satt på flyet?
Jeg hadde vindusplass da vi fløy over NY rundt midnatt. Bakken glitret og det var ikke å legge skjul på at det var tårer i øynene på en veldig spent utvekslingsstudent. Før vi hadde fått landet trillet de allerede. Jeg følte meg så heldig, og det gjør jeg forsatt. Uten å nøle kan jeg fortelle at det var det beste øyeblikket jeg har hatt. Alt ble virkelig, og det slo meg. Det slo meg at jeg som 17-åring skulle få muligheten til å leve et år i et fremed land og få minner for livet. Jeg skulle få gjøre det jeg alltid hadde drømt om.

Mer lekser enn forventet

Explorius utveksling USA
Ingvild er veldig fornøyd med Explorius, hvor alt kommer inkludert i prisen og hvor det ikke er tilleggspakker opp og ned som med de andre organisasjonene.

– Hvordan var første møte med ditt nye hjemland? Opplevde du noen umiddelbare kultursjokk?
Jeg har flyttet en rekke ganger i Norge, og det å begynne på en ny skole har alltid vært spennende og noe jeg har sett frem til. Jeg ankom natten før skolestart, og det var egentlig bare å kaste seg ut i det. Jeg gledet meg, var kjempe nervøs og det kriblet bokstavelig talt i magen. Har som mange andre hørt at flere sliter meg å få seg venner, ingen vet at de er utvekslingsstudenter, det er mye drama osv. Heldigvis ble det ikke slik i mitt tilfelle. Alle har vært utrolig åpne, velkomne og gjestfrie. Folk viste interesse og jeg følte fort at jeg fant nære, gode venner. Det som kanskje var vanskeligst å tilpasse seg var mengden av lekser. Høres kanskje rart ut, men det har virkelig vært en vekker for meg. Vi snakker 4 – 8 timer med lekser hver kveld, og karakterene lå fortsatt på 3’er nivå. Kan vel trygt si at jeg møtte meg selv i døren. Som du da skjønner blir det ikke mye fritid i ukedagene, men man vender seg til det også – tilslutt.

– Hva opplever du at du vil sitte igjen med etter å ha studenter utenlands?
Det jeg har fått inntrykk av er at vi alle reiser med ulike intensjoner. Noen reiser for språkferdigheter, andre for opplevelsens skyld. Noen for forandring, andre tar det rett på sparken.. Men fra mitt ståsted handler denne turen verken om språkferdigheter eller kjedsomhet fra gamle Norge. Denne turen handler om at jeg skal leve hos en annen familie, i et annet land, i en annen kultur og med et annet språk. Det handler ikke om at jeg som nordmann skal reise til USA for å ha det «year of my life», eller skryte av for en oljerik nasjon vi er. Det handler om at jeg som en utlending skal leve et annerledes liv for et år. For meg handler utveksling om å tilpasse seg andres levemåte, lære om deres kultur og holdninger. Jeg var så heldig å komme i en familie som lar meg gjøre akkurat det. Her er mer konservativt enn hva jeg noen gang har vært vant til og mange rister på hodet når jeg forteller om hvordan det er her. Ja, det kan være vanskelig å tilpasse seg til det, men det er akkurat derfor jeg er her. Jeg vil selvfølgelig anbefale å studere i utlandet, enten når du går på videregående eller etter. Åpenhet, vennlighet og mot tror jeg er viktige faktorer for å lykkes her borte. Du burde være 100 % sikker på at du skal komme deg gjennom året, for ja, det er ganger du har lyst å ta første fly hjem. Men alt i alt så er det en fantastisk opplevelse som jeg unner alle.

Tusen takk til Ingvild for å stille opp til dette intervjuet. Vil du lese mer om Ingvild og hennes liv og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://vibeusa.blogg.no/ Om du vil lese andre intervju med studenter som har vært i USA, kan du klikke her.

0 3541

Oklahoma er en delstat som ligger i den sørlig-sentrale regionen i Amerikas forente stater. Oklahoma City er delstatens hovedstad og største by. Med ca. 3,5 millioner innbyggere er Oklahoma den 28. mest folkerike delstaten i USA. Delstaten ble opprettet i det som var Indianerterritoriet den 16. november 1907, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen. Her bor og studerer også Linda Berge. Hun er på utveksling med STS for skoleåret 2013/2014.

– Takk Linda for at du stiller opp til dette intervjuet. Vi kan jo starte med det vanlige; hvordan kom du inn på tanken om å studere i utlandet? Hva fristet deg til å rette nesen mot studier utenfor Norge? Var det en livslang drøm som du ønsket å realisere, eller var det tilfeldigheter som ledet til studiene i USA?
Jeg hadde egentlig lenge tenkt på hvordan det ville være å ta et år i utlandet, men det tok en stund før jeg endelig klarte å bestemme meg. I begynnelsen tenkte jeg på å dra til England gjennom skolen, men synes det å reise til USA hørtes mye mer spennende ut. Bestemte meg egentlig veldig sent at jeg skulle dra til USA. Det var mye fram og tilbake – skal jeg, skal jeg ikke. Er jo ikke bare bare å dra fra venner og familie for et helt år. Men jeg ønsket å oppleve noe nytt og var lei av det samme gamle. Og det å kunne lære engelsk flytende, få mange nye venner, ta del i en ny kultur og den amerikanske school-spiriten fristet veldig. Pluss at jeg var overbevist om at jeg kom til å angre om jeg ikke dro. Så da ble det til at jeg dro på utveksling til USA!

Fornøyd med STS

Utveksling med STS
Linda tar skoleåret 2013/2014 i Oklahoma i USA. Hun reiste med STS og har fått vertsfamilie i Oklahoma City.

– Amerikansk skolekultur, ja. Det er noe mange kommer inn på og trekker frem som en av hovedfordelene med å bo og studere i USA. Samtidig representerer dette også en viktig kulturforskjell mellom USA og Norge. Hva var neste steg i prosessen for din del? Hvordan gikk du frem for å velge hvilken organisasjon du skulle reise med?/em>
Jeg leste utallige blogger fra både tidligere og nåværende utvekslingselever, og snakket med venner og familie om hva de tenkte. Når det kom til det å velge utvekslingsbyrå så jeg på mange forskjellige, men endte opp med å velge STS. Jeg hadde reist med de på språkreise til England året før og hadde derfor en positiv erfaring med de. De var også veldig behjelpelige gjennom hele prosessen og har ikke angret et øyeblikk på at jeg valgte STS. Vurderte også EF en stund, siden det var det byrået søsteren min reiste med når hun var på utveksling. Men på grunn av at jeg ikke har hørt så mye positivt om EF, så ble det til at jeg valgte STS.

STS er det flere som har bemerket de opplevde som gode og seriøse, men noen har også hatt trøbbel på grunn av svikt hos sine mottakerorganisasjoner. Man er jo helt alene i dette nye landet, og nøkkelen for suksess er integrasjon og vilje til å tilpasse seg. Hvordan forberedte du deg på å skulle flytte til USA og leve som amerikaner et år?
Det å forberede meg til et år hjemmefra, var en av de tingene jeg synes var vanskeligst. Å være 110% forberedt er jo umulig, siden alt er nytt og du må gjøre alt alene uten den samme støtten som man har rundt seg hjemme. Jeg leste blogger og diverse informasjonssider om utveksling, ellers hadde STS en avreisehelg i april, hvor vi fikk mye informasjon om ting vi burde forberede oss på og på hvordan det var å være en utvekslingselev. I løpet av den helga møtte jeg også andre som skulle gjøre det samme og det hjalp å få snakket med personer i samme situasjon.
Familien og vennene mine var for det meste støttende hele tiden, selv om de ikke akkurat ville at jeg skulle dra. Det kan ikke være lett for dem heller, å sende et familiemedlem på andre siden av jorda for nesten en helt år. Men dette er en sjanse jeg kun har engang i livet, og kommer jo hjem igjen. Men uansett om du vet at det kun er 10 måneder til du skal få se familien og vennene dine igjen så blir det tungt å si farvel. 10 måneder er jo ganske lenge. Når jeg først kom til USA, tilbrakte jeg en uke på en forberedelsescamp i New York med en del andre utvekslingselever. Den første uken av oppholdet mitt gikk da kjempe fort! Fikk opplevd mye og forberedet meg enda mer før jeg skulle møte vertsfamilien. Hadde i alle fall en kjempe gøy uke, og det var virkelig verdt pengene å være med på forberedelsescampen.

«School spirit» og komplimenter

Studier i USA
Utveksling til Oklahoma lever opp til forventningene for Linda. Hun synes STS har gjort en god jobb med å følge henne opp og det samme med mottakerorganisasjonen.

Når gikk det opp for deg hva du hadde begitt deg ut på? Og hvordan var første møtet med vertsforeldrene dine?
Det var vel først etter at jeg hadde sagt hade til alle de jeg ble kjent med i New York, og da jeg skulle ta flyet videre til Oklahoma City at jeg virkelig innså hva det var jeg gjorde. Men alt gikk mye bedre når jeg endelig møtte vertsmoren min på flyplassen trygt fremme i Oklahoma City. De første ukene var litt lange, hovedsakelig fordi jeg ikke kjente så mange og skolen ikke hadde begynt enda. Uansett gikk det helt greit, alt var nytt og fikk mange inntrykk og hadde nesten ikke tid til å tenke på hjemme. Første skoledag var ganske skummel. Skolen var kjempestor med over 2000 elever, noe som er nesten det dobbelte av det jeg er vandt til hjemmefra. Kjente heldigvis en jente fra før av, så hadde noen å spise lunsj med første dagen. Fikk også mange nye venner de kommende ukene, så ble flere å snakke med og mer å gjøre. Det var først etter noen måneder, når alt begynte å bli ”vanlig” at jeg av og til begynte å merke litt hjemlengsel. Når vennene dine der hjemme forteller deg at de savner deg eller forteller deg om morsomme ting som skjer, da merker du av og til at du kunne tenkt deg å vært der. Men jeg angrer overhodet ikke på at jeg dro hit, jeg skal lett klare å overleve det å ha litt hjemlengsel av og til. Ser jo allerede hvor fort tiden her har gått, kan ikke tro at jeg nesten har vært her i 4 måneder allerede.

– Hva er det beste med å studere i Oklahoma?
Det beste med å studere i Oklahoma er det å få oppleve den amerikanske school spiriten, det å få oppleve noe nytt og annerledes enn det jeg vanligvis er vant med. Folkene er her også veldig hyggelige, og gir komplimenter hele tiden.

– Hva har Oklahoma city å by for utenlandsstudenter? Hva kan fremtidige studenter og utvekslingselever glede seg til?
Oklahoma City har så å si alt av ting du kan gjøre, de har tusenvis av resturanter og fastfood steder, mange kinoer og shopping-steder, OU basketball og amerikansk fotball. De har også mange andre ting her, så det er mange muligheter og ting å finne på.

God oppfølging fra koordinatoren

– Har mottakerorganisasjonen gitt deg god oppfølging? Er du fornøyd med din kontaktperson?
Jeg føler at jeg har fått ganske god oppfølging av koordinatoren min her. Hun ringer meg en gang hver måned for å høre hvordan jeg har det. Hun er også veldig hyggelig, og sier alltid at jeg må si ifra om det er noe som plager meg. Det blir også av og til arrangert ting for oss utvekslingselever, som blant annet et «christmas party» for utvekslingselevene som jeg var på nå nettopp. At det er noe som skjer er alltid gøy!

– Når du tenker i hodet for deg selv, tenker du på norsk eller veksler det litt?
Hodet mitt veksler hele tiden mellom norsk og engelsk, blir jo av og til at jeg tenker på engelsk siden det er det eneste språket jeg snakker her borte, bortsett fra når jeg skyper. Men jeg snakker jo regelmessig med både venner og familie både på Facebook og epost, så tenker for det meste på norsk. Hender at jeg glemmer ord på norsk, så gruer meg til jeg kommer hjem igjen og skal ha den første norsk prøven min (eller nynorsk).

– Mange utenlandsstudenter sliter med å få venner i begynnelsen. Har du noen tips til hvordan man kan gå frem for å bli kjent med nye? Et eksempel er en som fortalte at hun pleide å spise lunch med nye mennesker hver dag. Har du noen tips?
Det kan være litt vanskelig å få venner i begynnelsen, men det er viktig å ta sjanser. Kommer ingen å snakker med deg, så ta initiativ selv! Jeg merket selv at første skoledag var ganske vanskelig, jeg kjente ingen, visste ikke hvor klasserommene var, visste ikke hvordan lærerne var så jeg skal innrømme at jeg var ganske så redd. Heldigvis ble alt bedre de kommende dagene, da jeg fikk snakket med forskjellige folk og jeg fikk noen venner i alle klassene mine. Så mitt tips er å ta initiativ, og husk å smile mye og virk positiv, vær en person som folk vil bli kjent med. Ikke sitt for deg selv å se sur ut, ingen vil vell komme bort å snakke til deg da?

– Tror du at du noen gang vil føle deg «lokal» eller vil du alltid være «norsk i utlandet»?
Om jeg hadde bodd her lengre enn et år så ville jeg vel muligens følt meg litt mer lokal. Men med tanke på at Norge er det landet jeg er fra, så er det vel bare naturlig at det er norsk jeg føler meg. Blir jo også ofte kalt for Norway her!

Skulle gjerne visst litt om Oklahoma på forhånd

Utveksling til USA
Amerikanske skoler er kjent for sine storslagne arrangementer både innen idrett og skoleball. Pomp og prakt uten sidestykke, gjør aftenen til en uforglemmelig og minnerik opplevelse.

– Mange trekker frem læringsutbytte som et viktig argument for å dra på utveksling. I tillegg til at man får oppleve noe nytt og får en prøvesmak på å skulle klare seg på egenhånd, mener mange at de får en viktig kompetanse gjennom å bo og leve i en annen kultur. Hva opplever du at du får ut av studiene i utlandet?
Jeg føler så absolutt at jeg lærer mer her enn hva jeg gjør i Norge. Lærerne her er så mye mer engasjerte i fagene sine så det blir mye enklere å henge med i timene. Jeg lærer engelsk flytende, lærer om en ny kultur og lærer å kjenne meg selv bedre. Blir også mye mer selvstendig og må lære meg å ta avgjørelser selv, uten å snakke med foreldre eller familie og venner. Du lærer så mye mer enn hva du hadde gjort om du bare hadde dratt på ferie til et land. Når du drar på ferie så ser du bare fasaden av hvordan ting er, men om du skal bo og studere et sted for et helt år så gir det deg muligheten til å bli en del av alt det som foregår. Du får på en måte oppleve stedet på samme måte som de som bor der fra før av, og det er utrolig lærerikt.

– Vil du anbefale andre å studere i utlandet?
Det å studere i utlandet er helt klart noe jeg anbefaler! Det er en perfekt mulighet til å knytte bånd rundt om i verden, lære seg engelsk flytende eller et helt nytt språk, ta del i en ny kultur og lære å kjenne seg selv bedre. Men du må vite at det ikke alltid vil være like enkelt, du vil savne familien, vennene, byen – så å si alt der hjemme. Men det vil bli verdt det, for tenk på alle de opplevelsene du vil få! Jeg føler meg allerede mer selvstendig enn det jeg var før jeg dro, jeg har fått gjort ting som jeg aldri har gjort før, forbedret engelsken min, fått nye venner og mange nye opplevelser. Og flere skal det bli!

– Har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kan du tenke deg å studere mer i utlandet etter videregående? Har du tenkt noe på dette?
Det er fristende, med tanke på at det er en super mulighet til å lære mye. Du får delta i en ny kultur, få nye venner og mange nye opplevelser. Men det er vanskelig å si hva jeg kommer til å gjøre enda. Alt jeg vet nå er at det er fortsatt mange land som jeg skal besøke en gang i fremtiden!

– Hva skulle du likt å vite før du dro, som du vet i dag?
Det er vanskelig å svare på.. Men jeg kunne tenkt meg å visst litt mer om Oklahoma sånn generelt, for det var en av de statene jeg egentlig ikke visste så mye om. Alt jeg visste om Oklahoma var vell egentlig at de hadde vært utsatt for tornadoer… Men så snart jeg fikk vite at det var Oklahoma jeg skulle dra til, så satte jeg i gang med å Google å lese om plassen.

Har du lyst å lese mer om Lindas liv og studier i Oklahoma kan du lese bloggen hennes som du finner på http://lindaiusa.blogg.no/ Om du har lyst å lese intervjuer med andre som har studert i USA, kan klikke her.

0 3376
Guro danser i India
Guro har utveksling skoleåret 2013/2014 til Jaipur i India. Guro reiser med STS og er alt i alt fornøyd med organisasjonen.

Norske studenter i utlandet er i all hovedsak sentrert rundt de engelskspråklige landene, hvor England, Australia og USA er de absolutt mest dominerende destinasjonene. Noen våghalser velger dog å reise til fransktalende land som Torunn i Quebec, Canada eller Silje i Argentan, Frankrike. Ytterst få gjør som Guro Reiten og reiser til et asiatisk u-land. Enda færre gjør det for å ta andre året av videregående! Hva får en norsk jente til å søke seg til et år i Jaipur i India? Og hvordan er det egentlig å bo i India – et land som stort sett bare blir nevnt i norske medier når det er snakk om abortering av jentefostre og voldtektsbølgene som rir landet med ujevne mellomrom? Og verdens største demokrati har definitivt mer å by på enn død og fordervelse, i følge Guro.

Utenlandsstudiene i India – et eventyr

– Først av alt Guro; tusen takk for at du stiller opp til et intervju og deler litt av din erfaring her. La oss starte med begynnelsen – hva fikk deg til å ville studere i utlandet?
Jeg valgte å studere i utlandet fordi jeg liker å oppleve nye ting, og det er vanskelig å reise så lenge i strekk seinere i livet. Det er også et litt ensformig liv hjemme, mens her skjer det ting hele tiden og dagene er aldri de samme. Jeg tror alle kan ha godt av å reise og oppleve nye kulturer, og jeg føler at jeg har vokst på det. Om jeg hadde studert dette året hjemmet hadde jeg sikkert ikke husket mye seinere i livet, men nå kommer jeg til å få mange fine minner å ta med meg hjem. Når jeg kommer hjem tror jeg alt kommer til å være det samme, så jeg går nok ikke glipp av så mye hjemme. Vi har også turer en gang i måneden, noe som var en stor motivasjon. Jeg føler meg ekstremt heldig som kan få oppleve det eventyret jeg opplever nå.

– Et eventyr fremstår det definitivt som! Men hvordan gikk du frem etter du hadde bestemt deg?
Først fant jeg en blogg med en jente som skulle reise samtidig som meg, så jeg begynte å skrive med henne på Facebook. Jeg skrev også med en bekjent som hadde vært på utveksling forrige året, for å høre om hjemlengsel og slike ting. Jeg valgte organisasjonen STS, rett og slett fordi jeg fikk et hefte i posten og begynte å lese om India. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og sammenlignet prisene med andre organisasjoner. De så stort sett det samme ut, og STS virket som en seriøs organisasjon.

Snakket med tidligere student i India

Guro sammen med barn i India
India er verdens største demokrati og er hjem til over en syvendedel av verdens befolkning.

– STS er en av de større organisasjonene ja, men det skal sies at enkelte har hatt litt trøbbel med de. Men India; hvordan forberedte du deg? Fikk du noe oppfølging av STS i forkant?
STS tilbydde et kurs i Oslo, så da reiste vi dit på familietur. Kurset var nyttig, selv om det for det meste var om USA. Det var en jente som hadde vært på utveksling i India i fjor som hadde foredrag, og vi fikk pratet med henne etterpå. Vi fikk Facebook-adressen hennes, så jeg fikk stilt henne mange nyttige spørsmål. Kurset handlet også om kultursjokk, noe jeg forberedte meg på siden jeg reiste til India. Jeg fikk noen bøker av søsteren min, men leste så vidt i de. Språket gikk fint siden de fleste snakker engelsk her, men jeg tok med en engelsk ordbok for sikkerhetsskyld. Jeg hadde en avskjedsfest der jeg fikk invitert de nærmeste, noe som var en koselig farvel. Jeg syntes det var veldig trist å reise, spesielt fra familie og kjæreste. Jeg hadde gruet meg lenge til å si farvel til kjæresten min, og jeg tvilte på å reise. Heldigvis pushet foreldrene mine meg, og nå angrer jeg ikke et eneste sekund! Jeg har det mye bedre her, enn det jeg trodde jeg kom til å ha før jeg reiste.

– Ja, det er ikke lett å skulle reise fra det som er kjent og kjært – spesielt ikke når man skal så langt vekk både kulturelt og i avstand som det du skulle. Så hvordan var det å lande i India etter flyturen? Opplevde du noen umiddelbare kultursjokk?
Det var veldig rart, for det var nesten som en ny verden. Jeg tenkte faktisk ikke så veldig mye, men jeg følte at hjemme var veldig fjernt. Den første perioden var veldig spennende, og alt var annerledes. Vi utforsket byen, og siden jeg bor i et studenthjem ble vi også kjent med hverandre. I begynnelsen var alle mer nervøse og stille, men det gikk seg til fort. Det var ikke så vanskelig, siden jeg hadde forberedt meg en god stund på forhånd. Vi som hadde gruet oss litt til å reise gikk det bra med, mens hun som trodde hun alt skulle gå bra fikk et stort kultursjokk den første perioden. Det beste var å bli kjent med nye mennesker, oppleve ny kultur og komme seg litt vekk fra Norge. Det verste var helt klart savnet fra familie og kjæreste, men det var heller ikke så ille som forventet. Jeg har faktisk ikke fått kultursjokk her nede, men de største forandringene var trafikken, maten og hvordan folk levde. Av de som i det hele tatt har et hjem, bruker de sjeldent dopapir og ofte en bøtte med vann i stedet for dusj. Skolesystemet er også veldig forskjellig, og alle har mye mer respekt for lærerne sine.

– Det er lett å glemme, men India er fortsatt regnet som et uland og store deler av befolkningen lever i ytterst fattigdom. Noe som mange synes er rart, siden India samtidig er en fremvoksende supermakt og en viktig aktør i verdensøkonomien. Hvordan har mottaksapparatet der nede fungert der for din del? Har mottakerorganisasjonen gitt god oppfølging?
Jeg kunne ønske jeg fikk mer informasjon før jeg kom til India, men ellers er jeg veldig fornøyd med organisasjonen min, STS. Jeg syntes de gjør så godt de kan om det er noe jeg ikke er fornøyd med her nede, og de er svært behjelpelige. Jeg har klagd på skolen min her nede, en skole de heldigvis ikke skal ha til neste år og STS har vel gjort alt i sin makt for å hjelpe meg.

Anbefaler å velge IB-skole

Guro utenfor Taj Mahal
Guro utenfor Taj Mahal i India. Palasset er et mausoleum og ble bygget av mogulherskeren Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Mausoleet ble påbegynt i 1632 og sto ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.

– Det er veldig bra at de tar klagen så seriøst. Og det er sikkert ikke lett for STS heller å skulle administrere prosjekt på andre siden av jorden, men samtidig er det viktig å huske på at man alltid har rett til å stille krav til utvekslingsorganisasjonen man reiser med. De har valgt å ta på seg ansvaret og får godt betalt for det, så ingen bør være redd for å forvente noe annet enn profesjonalitet og at de ordner opp når det er behov. Hva vil du si er det beste med å studere i India?
Det beste med å studere i India er at de snakker for det meste engelsk her, noe som jeg hadde lyst til å forbedre meg i. De har en sterk aksent, men det går fort å venne seg til. De har også en helt annerledes kultur, noe som er veldig spennende. India er jo et veldig stort land, og vi får reise på forskjellige turer hver måned så jeg ser mange forskjellige kulturer og sider av India. Her jeg bor har de landsbyer og slummer, samtidig som de har store kjøpesentre og fine restauranter. De har også studenthjem og vertsfamilie, så du kan velge litt selv hva du vil gjøre ut av oppholdet ditt. Det er jo også varmt her, noe som er et stort pluss. Jeg må bare anbefale å velge IB-skole i stedet for vanlig high school, så du er sikret en bra skole.

– Mange sliter med å få venner når de studerer i utlandet. Spesielt vanskelig blir det når man sliter med å knekke de «kulturelle kodene». India er jo radikalt annerledes enn Norge, så her må det jo ha vært en utfordring. Har du noen tips til de som sliter å få venner?
Jeg er jo ganske skravlete av meg fra før av, men det er veldig lurt å virke interessert i å bli kjent med de og smile så mye som mulig. Tror du kommer langt bare ved å smile og være interessert, iallefall i India.

– Gode tips! Smile, interesse og en åpen og positiv holdning er lett å la seg forføre av – uavhengig av opphav. Hvordan går språket? Tenker du på norsk eller engelsk?
Jeg har ikke tenkt så veldig mye over det, men tror kanskje det veksler litt. Jeg tror jeg tenker mer på engelsk når jeg prater på engelsk, og at jeg tenker på norsk når jeg snakker norsk. Merket akkurat at jeg snakket til meg selv på engelsk når jeg så på en engelsk serie. Har også hørt flere her nede som har begynt å drømme på engelsk, men det tror jeg ikke at jeg har opplevd enda.

– Drømme på engelsk faktisk! Hvordan går resten av «integrasjonen»? Lever du som inder? Tror du at du vil alltid være utlending, eller tror du at du vil nå et punkt hvor du føler deg lokal?
Jeg kan ikke si jeg føler meg helt hjemme i India, så jeg vil nok alltid være «norsk i utlandet». Det spørs nok også litt på hvor du reiser. Jeg merker at når jeg ser turister føler jeg meg litt mer «lokal» og da kunne jeg veldig ønske at jeg kunne snakke hindi, mens når jeg ser inderne vise frem kulturen sin føler jeg meg plutselig veldig norsk. Det kan også hende at jeg føler meg mer knyttet til India når jeg kommer hjem igjen fra oppholdet.

Trenger ikke TV og PC for å ha det gøy

– Ja, igjen – India er jo ganske annerledes enn Norge for å si det forsiktig, så det skal vel en del til for at man skal føle seg veldig hjemme – i vertfall i starten. Hva tenker du om å studere i utlandet generelt? Hva føler du at du vil sitte igjen med?
Å studere i utlandet gir deg masse erfaringer og jeg tror du lærer ekstremt mye. Av å være i India har jeg lært masse om kulturen og historien, skikker (som at de raper offentlig), forskjellige synspunkter og hvordan de oppfører seg i samfunnet. De følger omtrent ingen trafikkregler, bortsett fra å tute. Utrolig nok klarer jeg meg hver gang! Selv om de ikke har like mye system ser jeg at ting ordner seg, og det er ganske avslappende. Nå tar jeg «livet som det faller seg». Jeg har også lært at du ikke trenger alt som for eksempel TV og PC for å ha det gøy. Når vi har besøkt slummen smiler de alltid, og de virker utrolig glade.

– Det tror jeg gjerne på! Det er nok en tankevekker på mange måter, og det er nok veldig sunt å få et slikt utenfra-perspektiv på livene vi lever i Norge og hvordan det er mulig å leve lykkelige liv andre steder. Men er dette for alle? Hva vil du si til andre som tenker å studere i utlandet? Er dette noe man bare bør hoppe i?
Så lenge du tenker nøye igjennom det før du reiser og er forberedt på å dra tror jeg dette passer for alle sammen, og jeg tror man har utrolig godt av det. Man bør være bevisst på at man kan få litt hjemlengsel, men det går over fort. Jeg har også en kjæreste, og mange tvilte på at det gikk. Vi blei faktisk bedt om å slå opp med kjærestene våre på møte, men det har gått helt fint! For å få best mulig studieopphold burde du være forberede deg godt og ha et åpent syn på ting. Det er også viktig å integrere seg, ta initiativ og bli kjent med nye mennesker.

Les om kulturen på forhånd!

– Veldig sant! Er man ikke villig til å tilpasse seg, kan man like godt holde seg hjemme. Ingen kommer til å endre seg for én, så om man ikke selv tar skrittet, vil det bli veldig vanskelig. Men for din egen del da, har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet?
Det har definitivt gitt mersmak, og hadde jeg vært singel kunne jeg godt ha tenkt meg å studert mer i utlandet når jeg blir eldre. Savnet er nok litt for stort, så det hadde nok heller blitt ferier til flere spennende land i stedet. Men jeg angrer så absolutt ikke på at jeg reiste til India, jeg (og mange andre) har nok veldig godt av et utvekslingsår i utlandet.

– Helt til slutt, Guro, hva skulle du likt å vite før du dro som du vet i dag?
Jeg kunne ønske jeg visste litt mer om plassen jeg skulle bo, som at jeg for eksempel først fikk vite at vi kom på firemannsrom og når jeg kom dit fikk jeg vite at vi var seks stykker på rommet. Jeg kunne også ønske jeg kunne fått flere bilder av der jeg skulle bo. Det er nok også lurt å lese litt om kulturen på forhånd, selv om det gikk fint for meg. Jeg var jo egentlig forberedt på alt siden jeg ikke visste så mye, så ingenting kom som et stort sjokk.Det er veldig lurt å snakke med en som var der forrige år, så du får vite alt som er nødvendig å vite.

Tusen takk til Guro Reiten for å stille opp til intervju om sine studier i India. Har du lyst å lese mer om Guros liv og studier i India, kan du se bloggen hennes som du finner på http://fnti.blogg.no/ Bildene er tatt av Anna Almås Knapstad.

0 3383
Emma og en venninne
Emma Whittaker studerer i Missouri skoleåret 2013/2014. Emma reiste med AFS og er veldig fornøyd med organisasjonen.

Emma Whittaker studerer skoleåret 2013/2014 i delstaten Missouri i USA. Området som i dag utgjør Missouri tilhørte opprinnelig Frankrike, men ble kjøpt under President Thomas Jefferson av Napeolon Bon Aparte for 15 millioner dollar i 1803. Missouri grenser til åtte andre stater (det gjør også nabostaten Tennessee. Ingen amerikanske delstater grenser mot mer enn åtte andre stater). Missouri grenser i nord til Iowa, i øst (over Mississippielven) til Illinois, Kentucky og Tennessee, i sør mot Arkansas og i vest mot Oklahoma, Kansas og Nebraska (den siste over Missouri-elven). De to store elvene Mississippi og Missouri renner gjennom staten, hvorav den siste også har gitt navn til delstaten. Her bor og studerer altså Emma. Vi har snakket nærmere med henne om livet og studiene i midtvesten av USA.

Spurte mamma om lov

Emma på baseballkamp
Baseball er en av de største idrettene i USA. Baseball, basketball, amerikansk fotball og ishockey er de absolutt mest dominerende idrettene.

– Så Emma, hva inspirerte deg til å ta steget å studere i utlandet?
Jeg valgte å studere i utlandet fordi at jeg elsker å reise, det er noe jeg har gjort siden jeg var bare noen få måneder gammel. Det å oppleve nye steder og kulturer synes jeg er kjempespennende! Det å dra på utveksling blir så mye mer enn bare en opplevelse, for i stedet for å bare se kulturen i noen uker, så blir du faktisk en del av den og den blir en del av deg. Jeg har bodd i to forskjellige land fra før av ettersom faren min er fra England og Moren min er fra Norge, så det å flytte var ikke helt nytt for meg. Det var i 8. klasse at jeg kom over noen blogger på Internet om utveksling, og det var da jeg fant ut at dette var noe jeg ville gjøre. I begynnelsen var jeg litt nervøs men etterhvert ble jeg bare mer bestemt på at jeg ville gjøre det. Jeg er ikke en person som sliter veldig mye med hjemlengsel, så jeg viste at jeg ville klare meg. Jeg ser på det som mitt eventyr som jeg vil bli selvstendig gjennom, for så å returnere hjem igjen på slutten av utvekslingsåret som et nytt og verdensvant individ, haha.

– Haha, ja! Men det er jo noe i det da. Man vokser utrolig mye på et sånt år og uavhengig av det får man et helt annet perspektiv på livet hjemme og veien videre. Og hvordan la du opp veien mot avreise; hvordan gikk du frem for å finne en organisasjon å reise med?
Det første jeg gjorde var å spørre moren min om jeg fikk lov. Til min store overraskelse svarte hun ja med en gang, for så å spørre om jeg var helt sikker. Allerede noen få dager etterpå hadde hun bestilt informasjons brosjyrer fra alle mulige organisasjoner. Det tok veldig lang tid å velge ut den rette organisasjonen for meg. Jeg måtte lese alle brosjyrene, for til syvende og sist så var det opp til meg hvem jeg ville reise med. Foreldrene mine ville bare være sikker på at jeg var i gode hender. Jeg gikk gjennom blant annet: Speak, Aspect, Explorius, Into, YFU, STS, EF, AFS, Rotary også videre. De tilbyr så mye forskjellig at det gjør det vanskeligere å velge. Noen hadde en uke i New York på begynnelsen av året, andre lot deg velge stat eller et område. Det var også prisforskjeller hos alle organisasjonene, og disse kan være gjemt i forsikringer eller andre plasser. Til slutt stod valget mitt mellom Into og AFS. Jeg kjenner noen som reiste med Into året før meg og de tilbydde New York uken og stats/regions valg. På den andre siden anbefalte en skolerådgiver AFS til meg, ettersom studentene før meg hadde reist med dem og hatt det supert. Til slutt falt valget mitt på AFS, og da er det sikkert mange som tenker hvorfor velge det når Into har New York uken og alt det der. Grunnen til at jeg valgte AFS var fordi at de fokuserte så mye på å finne den rette familien til deg, alt det andre der hørtes jo flott ut, men hva hjelper det om du ikke trives sammen med familien du skal bo hos i et helt år. En annen grunn var at det er AFS hele veien fra Norge til USA, det er ingen underorganisasjoner i USA som skal ta over. Hvilket gjør det mye tryggere.

– Mamma er alltid en god start! Og AFS har et svært god renommé ja, på tross av at de er noe dyrere enn Education First (EF) og andre. Hva tilbyr egentlig AFS av forberedelser i forkant av studiene? Synes du AFS var tilstede nok i tiden før avreise?
AFS hadde en forberedelseshelg i april i år, hvor jeg møtte alle de fremtidige utvekslingselevene fra min region i Norge. Det var virkelig en fantastisk helg. Alle menneskene jeg møtte der var eller hadde vært i samme situasjon som meg så vi snakket om det meste sammen. Vi hadde sesjoner som virkelig fikk oss til å sette oss inn i hva vi var på tur til å gjøre. Før denne helgen hadde jeg gjort meg opp noen få ideer, men etter å ha snakket med lederne(som hadde vært utvekslingselver selv), så ble alt mye klarere. Den helgen hjalp oss alle og vi fikk mange nye venner og jeg følger eventyrene deres via blogger og Facebook. Vi gir hverandre innblikk i hva vi gjør, så vi har støtte over hele verden. Selve språket er jeg ganske sikker på, ettersom jeg er halvt engelsk og jeg har bodd i England i et par år, men jeg var usikker på om ord forskjeller kom til å skape misforståelser. Heldigvis så har det bare vært morsomt til nå og mange gir komplimenter på aksenten min, som gjør meg veldig glad. Noen av mine venner og familie var veldig nervøs på mine vegne ettersom med AFS så kan du havne hvor som helst. Før jeg fant ut hvem familien min var og hvor de bodde så hadde jeg noen plasser jeg kunne tenke meg til å havne, og noen plasser jeg ikke ville bo i. Til slutt så la jeg det fra meg og bestemte meg for å ha et åpent sinn og ta det som det kommer. Slik at året mitt ville bli bra uansett hvor jeg måtte havne. Jeg var en av de heldige som fikk vertsfamilie før forberedelses-helgen, så jeg viste allerede da at jeg skulle til Missouri. Jeg viste så og si ingenting om Missouri, så jeg var veldig spent på å finne ut så mye som mulig om den staten i løpet av året mitt. Det å ta avskjed med venner og familie var ganske trist, men jeg var så spent og klar for å dra at det gikk fint. Det var bare foreldrene mine som tok meg på flyplassen og de ventet til at jeg hadde kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen før at de dro.

Fikk «fastfood sjokk»

– Hvordan var det å lande i USA og vite at du ikke skulle tilbake før om et år?
Det å lande i USA var super spennende, vi hadde vært på det samme flyet i 8-9 timer, så det å endelig lande var fantastisk. Det første vi la merke til når vi ble fraktet med bus til hotellet var at alt var så stort. Veiene, trafikklysene, bilene osv. Vi følte oss vel litt liten i det store, nye landet. Jeg hadde aldri vært i USA før nå, så det å si at alt vår nytt stemmer veldig godt. Den første perioden som varte vel rundt en måned var så spesielt. Alt var så nytt, og jeg hadde akkurat blitt kjent med personer som jeg skulle tilbringe resten av året mitt med. Det var så mye ny mat å smake på og Amerikanerne hadde lyst at jeg skulle smake på det meste med en gang. I butikkene fikk jeg stadig spørsmål om vi hadde det ene eller det andre i Norge. Når jeg svarte nei så fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte smake eller prøve det. Akkurat dette gikk ganske lett for seg, det som var vanskeligst for meg var vel å ikke vite hvor jeg hadde folk enda. Det tok rundt en uke eller to før at jeg kunne slappe helt av rundt vertsfamilien. Ettersom at jeg kjente alle hjemme i Norge var det litt av en utfordring og starte helt på nytt i og med at de eneste jeg kjente litt fra før av var utvekslingselever, men de går ikke på skolen min en gang. Nå har jeg fått meg rutiner, vaner og mange nye venner. Jeg har fått meg noen nærme venner her og det hjelper veldig, for det å vite at jeg har noen jeg kan virkelig snakke om viktigere ting med, gjør det hele mye lettere. Forventningene mine traff på noen punkt, men hverdags USA kan være ganske ulikt det som blir framstilt på tv. En av de største kultursjokkene var at det er helt latterlig mange spiseplasser, jeg viste jo at USA var kjent for fastfood, men jeg ble fremdeles overrasket av plasser som Sonic, applebees, stake n shake, taco bell osv. Jeg fant også ut ganske tidlig at alle kjører til alt, det å gå en tur er ganske sjeldent her. En positiv ting er hvor hyggelig de fleste her er. Personer du møter tilfeldig bak disken i butikker eller andre plasser tar gjerne tiden til å snakke litt med deg. De synes også at det er artig å høre hvordan jeg opplever USA og Missouri.

– Hva tenkte du da du fikk vite du skulle studere i Missouri?
Det første jeg tenkte var okei, jeg vet ingenting om Missouri for å være helt ærlig. Jeg visste bare at staten lå veldig midt på USA. Jeg var enda glad for å ha fått vertsfamilie ganske tidlig og jeg gledet meg til å lære meg mye mer om staten. Det var da jeg begynte å google i ville, for å finne ut mer om denne staten. Jeg søkte opp bilder og turistinformasjon. Jeg lærte at de hadde en «State Fair» og at den var den tredje største i hele landet. Denne fikk jeg da oppleve når jeg kom fram! For å være helt ærlig klarte jeg ikke å finne ut så mye mer etter det, bort sett fra at jeg fant mitt fremtidige hus på google maps. Derfor må jeg si til dere som kommer til å havne i samme situasjon, at dere må ta det med en klype salt. Dette er fordi at jeg dannet meg et bilde om hvordan enkelte ting ville være, men når jeg faktisk kom hit så var det ikke likt det jeg tenkte i det hele tatt. Det er ingenting galt i å søke opp informasjon om staten du skal til, men husk også å ta det som det kommer.

Eneste utvekslingselev

Emma hos frisøren
Prom som på norsk er skoleball, er et fenomen som vi i sin tid importerte fra USA. Her, i skoleballenes vugge, er de større, villere og mer prestisjefylt enn noe annet sted i verden.

– Hva er det beste med å studere i Missouri?
Folkene her er stort sett veldig hyggelige og imøtekommende. Det er også veldig mye «School Spirit», hvor vi har uker hvor vi skal kle oss ut og støtte sportslagene på skolen. Jeg får også tatt noen fag som vi ikke har hjemme i Norge, som Business Tech. Dette er et slags media fag hvor vi lærer å skrive business brev, og bruke programmet Publisher som vi lager blad forsider og kalendere i. Jeg trives veldig godt i den klassen. Staten har en varm sommer, og jeg gikk i shorts frem til begynnelsen av oktober. På vinteren varierer temperaturen veldig, enten så er det veldig kaldt eller en grei temperatur. Det skal visstnok begynne å bli varmt igjen rundt mars/­april, så det blir bra. I Norge så har vi hovedsakelig vinter der jeg bor, så det er fint å endelig få oppleve høst, vår og sommer lengre enn i Norge. En annen ting er lokale butikker og spisesteder som ikke finnes andre plasser og som er typiske for området her. Vi har blant annet en smultringbutikk som åpner tidlig på morgenen og er så godt som utsolgt på noen få timer. Jeg synes det er så koselig med lokale familie bedrifter som selger gode produkter til rimelige priser! En annen ting er at når du er med på en sport så får du en liten magnet som representerer den på det amerikanske bokskapet ditt. Jeg har en joggesko fra cross country og en tiger med en stjerne ved siden av den fra cheerleading. De store sportslagene i området betyr ganske mye for folk her, vi har Mizzou Tigers, Kansas City Chiefs og St. Louis Cardinals. Mange eier klær eller andre ting med logene deres på og jeg skal forhåpentlig få dra på noen kamper. Amerikansk fotball og basketball her, er ca. Like populært som handball eller ski i Norge. De har en AFS klubb på skolen min, som er dedikert til utvekslingselever. I år så er det bare jeg som er utvekslingselev på skolen min, så den er rettet mest mot meg. Vi hadde en velkomst grill­fest for meg og vi skal snart ha en julefest.

– Mange sliter med å få venner, og spesielt i perioden etter man ikke lenger drar nytte av å være ny og nyhetsverdien er borte føler mange seg ensom. Har du noen tips?
For det første så var jeg veldig heldig, ettersom jeg fikk en vertssøster som er ett år mindre enn meg og vi trives veldig godt sammen. Dermed ble jeg introdusert for vennene hennes og det ga meg mange nye venner. De betydde også at jeg hadde folk som jeg kunne være med etter skolen den første tiden. Selv om jeg har fått mange gode venner via vertssøster, så ville jeg få meg noen på egenhånd også. Derfor bestemte jeg meg for å delta på en skole sport. De fleste skoler i USA tilbyr forskjellige sporter med forskjellige sesonger. Den første sesongen som varte fra skolestart til november tilbydde fotball, cross country løp eller volleyball. Jeg bestemte meg for å være med på cross country. Sportene har trening hver dag etter skolen, også vil det være kamper eller løp i helger eller i ukene. På denne måten så har du i alle fall noe å gjøre etter skolen og jeg skaffet meg mange nye venner gjennom dette, ettersom du tilbringer så mye tid med dem. Da cross country var slutt begynte jeg på cheerleading for basketball. Hvilket har gitt meg nye venner igjen og jeg får lære meg noe nytt. Jeg er også med i forskjellige klubber, som AFS, FBLA og Drama. Disse har forskjellige arrangementer som jeg liker å delta på samtidig som at jeg får bli bedre kjent med personer. Det største tipset jeg kan gi til fremtidige utvekslingselever er å delta på så mye som du kan, for det gir virkelig mange fordeler.

AFS følger deg hele veien

– Mange savner å ha organisasjonen man reiste med i ryggen når man er kommet frem, og opplever å bli kasteball i sin mottakerorganisasjon mellom ulike ansvarshavende og avdelinger. Hvordan er det for deg? Synes du AFS gjør en god jobb?
Noe av det beste med å reise med AFS er at det er AFS hele veien. Det er ingen nye underorganisasjoner når du kommer til USA. Dermed får du en tryggere oppfølging føler jeg. Jeg dro til kontaktpersonen min sitt hus den første uken jeg var her og jeg synes at hun virket kjempehyggelig. Siden den gang så har jeg gjort litt ting med henne, som å ha en «Bonfire» hos henne og jeg fikk også møtt en del av familien hennes på en tur til Kansas en gang. Hun er venn med vertsforeldrene mine, så mye av det vi har gjort har vært avtalt mellom dem. Hun er også rådgiver på skolen min, så vi har månedlige møter på kontoret hennes, hvor vi snakker om hvordan jeg har det og hva jeg har drevet med i det siste. Om det skulle være noe galt så kan jeg gå til kontoret hennes og ta det opp i løpet av skoledagen, jeg har også nummeret hennes i tilfelle noe verre skulle skje. Hun er som en tante for meg og hun er også leder av AFS klubben på skolen min.

– Tenker du på engelsk?
Jeg har tatt meg selv i tenke nesten bare på engelsk. Når jeg skyper med folk hjemmefra, eller når jeg skriver blogg innlegg merker jeg at jeg tenker på norsk. Jeg enig med de som føler at det bytter mellom det språket de snakker om hverdagen. Når jeg først skal snakke på norsk, så føles det litt rart ut i begynnelsen, ettersom det er så mange andre lyder enn i det engelske språket. Etterhvert så tenker jeg ikke over det og jeg fortsetter å tenke på norsk litt etter det, men så går det tilbake til engelsk igjen. Jeg merker også at om jeg drømmer, så foregår det mest på engelsk. Hverdagsspråket har virkelig mye å si for slike ting.

– Tror du at du kommer til å føle deg lokal en gang, eller vil du alltid være «norsk i utlandet»?
Et av målene mine med dette året var å få meg enda et «Hjem». Slik at om jeg kommer tilbake i fremtiden, så vil det føles ut som å komme hjem. Jeg føler virkelig at jo lengre jeg er her, jo bedre kjent blir jeg med området og personene. Jeg begynner også å bruke ord og ordtak som er typiske for området. Hver gang Amerikanere hører meg bruke disse ordene begynner de å si at jeg blir amerikanisert, haha! Om jeg kommer til å bli hundre prosent «lokal» vet jeg ikke, ettersom jeg kommer alltid til å være utvekslingseleven. Jeg tror at jeg vil oppnå en følelse av å høre til her. Den norske kulturen min kommer alltid til å være en del av meg, men jeg vil nok også bli en god del påvirket av den amerikanske kulturen. Dermed vil jeg konkludere med at jeg vil nok ikke bli en amerikaner, men jeg kommer alltid til å føle meg som hjemme her.

Varierende nivå på skolen

– Å studere i utlandet er jo langt fra gratis, men mange føler likevel at det svært velbrukte penger. Ikke bare er det et utenlandsopphold og et skoleår, men mange påpeker også at de sitter igjen med en unik kompetanse og mange spennende erfaringer som de senere kan dra veksel på. Hva tenker du om det? Synes du at du får mye igjen for å studere i utlandet selv?
Det jeg tenker om å studere i utlandet er at det er noe av det beste jeg har gjort i livet mitt. Formeg så er det virkelig mer en bare opplevelser, det er et nytt liv i et nytt land. Jeg har lært så mye om Missouri og folkene som bor her, og jeg vet at jeg vil lære enda mer. Skolen gir meg også ny kunnskap om selve USA som jeg kommer til å ta med meg videre. Jeg tror på at utveksling gir deg en unik kulturell kompetanse, hvilket jeg kan bruke i andre land i fremtiden. Jeg finner ut hvordan jeg kan best mulig sette meg inn i den nye kulturen og forstå og bli en del av den, men samtidig beholde min egen kultur. Jeg fungerer også som en slags ambassadør for mitt eget land, i og med at jeg forteller Amerikanerne om den. Det er flere som har sagt at de har så lyst å besøke meg i Norge senere. Når det gjelder skolen varier fagene mine veldig. I noen fag er nivået lavt og jeg kjeder meg litt, mens andre fag er veldig interessante og jeg føler at jeg lærer noe nytt hele tiden. Skolene her i landet er veldig forskjellige fra hverandre, ettersom noen har høyere jeg etter å ha snakket med andre utvekslingselever i området.

– Mange som leser disse intervjuene er selv i prosessen du var i med å gjøre research og vurdere frem og tilbake hvorvidt dette er noe for de. Hva vil du si til de som lurer på å studere i utlandet? Er det noe for alle og bare å hoppe i det?
Til de som tenker på å studere i utlandet så vil jeg be dem om å ta sjansen. Det er et stort skritt å ta, men jeg mener at det er virkelig verdt det! Jeg vil ikke anbefale det til alle derimot, ettersom mange ikke er klar for utfordringen og noen sliter med ekstrem hjemlengsel. Man må være klar over at det ikke er en ferie, det er et helt år og skolen skal tas seriøst. Om man er mer interessert i å være i USA på ferie, så er kanskje ikke utveksling det rette. Jeg føler at forberedelsene jeg gjorde før jeg dro var bra og jeg ville ikke ha forandret på det. Det eneste jeg kunne ha gjort bedre var å skrive brev eller kort som mine nærmeste kunne åpne etter at jeg dro, men de siste ukene ble brukt til pakking og andre ting så jeg fikk aldri gjort det. Foreldrene mine skrev et fint kort til meg som jeg åpnet på flyet. Jeg tror at for å få et fint studie opphold ute så krever det en del arbeid fra din side. Du må være åpen for nye ting og ikke lukke deg når personer vil at du skal delta i nye opplevelser. Jo mer du deltar på, jo mer erfaringer sitter du igjen med på slutten av året. Du bør også prøve å gi mye av deg selv og ikke være så sjenert i begynnelsen, for da vil du ha en bedre mulighet til å få venner. Noen ganger må du selv ta initiativet. En siste ting jeg vil si er at du må huske å nyte hvert sekund, både det som er bra og det som er tungt, for til slutt så vil det bare være minner igjen av året!

Forvirrende karaktersystem

– Og hva med deg selv? Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Ja, definitivt! Jeg hadde tenkt litt på det før jeg dro til USA, og etter å ha vært her i en stund nå så vil jeg virkelig fortsette med utenlandsstudier. Jeg vil enten ta hele universitetsstudiet mitt i et annet land, eller gå på et universitet i Norge med utveksling. Det å få bo i mange land og oppleve nye kulturer er noe jeg synes er kjempespennende. Jeg er villig til å ta sjansen på det. Land som Australia og New Zealand er veldig fristende, men også land i Asia, Latin Amerika og Europa! Jeg ønsker å se hvordan andre skoler i verden fungerer og få meg venner fra hele verden. Det eneste jeg må finne ut av er hva jeg vil studere, før jeg kan velge selve skolen og landet. Jeg trives her i USA, men som sagt så vil jeg oppleve så mange land som mulig, så jeg vet ikke om jeg kommer til å velge USA for universitetsstudier.

– Helt til slutt Emma, hva ville du likt å vite før du dro som du vet i dag?
Det hadde vært fint å vite nøyaktig hvilke klær jeg burde ha hatt med. Det meste jeg har tatt med har jeg fått bruk for, men det hadde vært fint, haha! Det er faktisk ikke så mye jeg skulle likt å visst før at jeg dro. Jeg føler at det å ikke vite så mye på forhånd, gjorde det mer spennende og nytt. Det ga en bedre opplevelse. Jeg elsket den første tiden der det meste var ukjent og alle ville vise meg typiske amerikanske ting. Dermed hadde det blitt litt ødelagt om jeg viste alt fra før. Jeg hadde kontakt med vertsfamilien min via epost i et par måneder før jeg dro, så på denne måten fikk jeg stilt noen spørsmål om hva jeg skulle pakke og slikt. Mye av spørsmålene gikk i hva jeg likte å spise og hvordan min hverdag var. De første ukene jeg var her fant vi også ut at vi hadde mye til felles. Jeg skulle forresten også likt å vite nøyaktig hvordan poeng/karakter systemet fungerte ettersom jeg hadde mange spørsmål om det i begynnelsen.

Tusen takk til Emma for å stille opp og dele av sine erfaringer som utenlandsstudent! Om du har lyst å lese mer om Emmas studier i Missouri kan du klikke deg inn på bloggen hennes http://emmainthestates.blogg.no/ Om du har lyst å lese flere intervjuer med norske studenter i USA, kan du klikke her.

0 3649
Line tar skoleåret 2013/2014 i Texas i USA. Hun reiste sammen med SPEAK, og er alt i alt fornøyd med organisasjonen.
Line tar skoleåret 2013/2014 i Texas i USA. Hun reiste sammen med SPEAK, og er alt i alt fornøyd med organisasjonen.

Line Hensrud er skoleåret 2013/2014 på utveksling med SPEAK i Texas. Hun bor i den lille byen Gatesville som i Texas er mest kjent for å huse 5 av delstatens 8 kvinnefengsler. Lite og stusselig vil noen si, et kjært hjem og en trygg by for andre. På mange måte kan Gatesville fremstå som slående lik slik Odessa blir portrettert i den fantastiske boken/filmen/TV-serien (alle med samme navn og alle verdt å se og lese); Friday Night Lights. En liten søvnig Texas-småby hvor alle kjenner alle og hvor man samles rundt noen få sosiale arenaer. Vi har snakket med Line om livet i Gatesville og studiene i USA. Hvordan er det egentlig å bo og studere der?

– Så Line, hva fikk deg til å rette nesen mot skole i USA? Hva drev deg til å søke mot utenlandsstudier og utveksling?
Mange spør meg om hvorfor jeg ville dra på utveksling når jeg forteller om livet mitt hjemme. De spør om vennene mine, familien, skolen og om Oslo. ”Men, livet ditt hjemme høres jo helt perfekt ut”, sier de. Og ja, livet mitt hjemme var bra, veldig bra. Men, hva lærte jeg egentlig der? Jeg overrasket meg selv da jeg innså at denne drastiske livsendringen er for å lære. Jeg vil lære å stå på egne ben, å snakke flytende engelsk, lære om en annen kultur og lære å kjenne en ny type mennesker. Jeg vil lære å åpne meg for fremmede, le av meg selv når jeg dummer meg ut og takle ukomfortable situasjoner. For ja, ukomfortable situasjoner er det nok av. Har du noen gang vært et sted der alle kjenner alle, og du er den eneste som bokstavelig talt ikke kjenner et eneste menneske? Det er ganske ukomfortabelt, ikke sant? Men, det presser deg også til å tråkke et par skritt utenfor komfortsonen og ta initiativ til å bli kjent med noen. Jeg tror å lære å takle en situasjon som det vil være noe jeg vil sette pris på resten av livet. Det som driver meg er å vite at i løpet av hver eneste dag som går her, lærer jeg litt mer om alle disse tingene som jeg kan ta med meg videre. Det er dyrt å reise på utveksling, og mange har ikke muligheten til å gjøre det. Dette var ikke noe jeg tenkte på før en skolevenninne fortalte meg at å reise på utveksling hadde vært hennes største drøm i mange år, men at familien hennes ikke hadde penger nok til å la henne dra. Da jeg innså hvor heldig jeg er som faktisk kan, bestemte jeg meg for å gjennomføre det.

Statsønske hos SPEAK – tom reklame

– Hvordan gikk du frem for å velge hvilken organisasjon du skulle reise med? Det er jo ganske mange etterhvert!
Jeg hadde vurdert å reise i mange år, så det kom ikke akkurat som et sjokk på familien min da jeg fortalte at jeg hadde bestemt meg. Mamma hjalp meg med å bestille brosjyrer hjem i posten fra alle utvekslingsbyråene vi kunne finne på nettet. Jeg endte opp med å søke om plass hos SPEAK, som er et lite byrå i samarbeid med Aspect. Grunnen til at jeg valgte akkurat SPEAK var fordi de tilbød statsønske, som betyr at vi betaler noen tusen ekstra for å ønske meg til en spesiell stat. Jeg søkte Florida, og krysset alle fingre for å få slippe en kald vinter for et år. Sommeren kom og jeg hadde enda ikke fått vertsfamilie, men i slutten av juli ringte de for å fortelle at de hadde funnet en familie til meg. Jeg ble skikkelig skuffet da de fortalte meg at familien bodde i Montana, som er en av de aller kaldeste statene i USA. I søknaden min skrev jeg at jeg ønsket sol og varme, og at det hadde vært gøy å lære å surfe. Jeg ble derfor ganske overrasket over at de i det hele tatt foreslo Montana. Heldigvis kunne jeg takke nei til familien fordi det var dobbeltplassering (to utvekslingsstudenter i samme hus.) Kun et par uker senere kontaktet de meg igjen, og fortalte at de hadde funnet en ny familie til meg, nå i Texas. Jeg var fornøyd med plasseringen og å endelig få vite hvor jeg skulle reise. Jeg fikk 14 dager på å forberede meg før reisen gikk til New York på soft landing-camp. Jeg hadde tre fantastiske dager i NYC sammen med 74 andre utvekslingsstudenter, og jeg anbefaler virkelig å dra på camp om de gir deg muligheten til det. Ellers føler jeg at statsønsket var tom reklame, og at svært få fikk oppfylt statsønsket sitt. De ville ikke gi noe prosenttall på hvor mange som fikk oppfylt statsønsket hver år, og hele opplegget der virket litt falskt. Men, sett bort i fra statsønsket er jeg veldig fornøyd med organisasjonen. De svarte alltid raskt på henvendelser og jeg tror det er en fordel at organisasjonen er liten så du ikke forsvinner i mengden. Men, det viktigste når du velger organisasjon er faktisk hvilke underorganisasjoner de samarbeider med. Underorganisasjonen du får tildelt er de du forholder deg til hele året, og alle kontaktpersonene i vertslandet ditt er fra underorganisasjonen din. Jeg har vært her i tre mnd, og har enda ikke snakket med SPEAK en eneste gang siden jeg ankom Texas. Underorganisasjonen min er Aspect Fundation, og jeg kunne virkelig ikke vært mer fornøyd. Du får tildelt en områderepresentant fra underorganisasjonen din som skal være din kontaktperson hele året. Min områderepresentant er verdens beste, og hun hjelper meg med alt jeg lurer på. Etter ca. 5 uker her byttet jeg vertsfamilie, og hun hjalp meg så mye gjennom hele prosessen. Så alt i alt vil jeg anbefale SPEAK, men jeg tror det er mange andre gode utvekslingsbyråer i Norge som også er verdt å reise med.

Vanskelig avskjed

Det er ikke bare enkelt å skulle komme til en liten by i Texas som utvekslingsstudent og ikke kjenne noen. Line greide det imidlertid godt, og mange gjør det også vært år. Pass på å dra veksel på erfaringene til tidligere utenlandsstudenter før du gir deg i kast med egne studier i utlandet!
Det er ikke bare enkelt å skulle komme til en liten by i Texas som utvekslingsstudent og ikke kjenne noen. Line greide det imidlertid godt, og mange gjør det også vært år. Pass på å dra veksel på erfaringene til tidligere utenlandsstudenter før du gir deg i kast med egne studier i utlandet!

– Blandede erfaringer med Speak der altså. Og det du sier om underorganisasjoner er veldig sant! For eksempel EF har fått gjennomgå av flere utvekslingsstudenter for å ikke ha de beste samarbeidspartnerne, og heller ikke følge opp selv når deres partnere svikter. Og når man virkelig trenger organisasjonen, er man typisk i en særdeles kinkig situasjon – det siste man trenger da, er å bale med useriøse aktører. Men hvordan forberedte du deg på å avreise fra Norge? Fikk du noen oppfølging av SPEAK?
For å forberede oss sendte SPEAK ut mail hver måned, der de skrev om alt fra amerikanske tradisjoner til hva vertsfamiliene forventet av oss. De arrangerte også et informasjonsmøte der vi fikk høre erfaringer fra både en utvekslingsstudent fra i fjor og en mor som hadde sendt sønnen på utveksling. Når det kommer til språket, tok jeg det veldig på sparket. Jeg har alltid fått gode karakterer i engelsk, men jeg var absolutt ikke klar over hvor utmattende det var å snakke det hele tiden. Jeg dro med inntrykket av at engelsken min ikke kom til å bli et problem, men jeg følte at jeg så vidt klarte å uttrykke meg selv den første uken. Ettersom dagene gikk begynte engelsken å flyte bedre og bedre, og nå er det ikke et problem i det hele tatt. Det er gøy å merke at jeg forbedrer meg, og jeg vet at å kunne snakke flytende engelsk vil være en stor fordel resten av livet. For å ta farvel med venner holdt jeg en stor avskjedsfest, og i tillegg jeg samlet jeg de nærmeste vennene mine mange ganger før jeg dro. Jeg syntes det var viktig å tilbringe mye tid sammen de siste ukene mine hjemme, men jeg ble riktignok ikke emosjonell før på flyplassen. Å si hade til familien og de tre nærmeste venninnene mine er virkelig noe av det verste jeg har gjort. Jeg har et veldig godt forholdt til familien min, og det var utrolig vanskelig å ta en siste avskjed. Da mamma begynte å gråte, var det umulig å holde tårene tilbake. Vi gråt alle sammen, til og med pappa som aldri gråter felte et par tårer. Jeg følte meg ganske alene da de dro, for plutselig ble alt til virkelighet og jeg innså hvor tom jeg følte meg uten dem. USA føles veldig, veldig langt borte når du er helt alene. Men, jeg vet at både familie og venner kommer til å være der når jeg kommer hjem, og vi har vært ganske flinke på å holde kontakten.

– Veldig flott sagt! Jeg tror de fleste vil kjenne seg svært godt igjen i din beskrivelse av avreisedagen. Sånn sett er avreise og ankomst et slags jærtegn på hva som er i vente; nedturer og oppturer på løpende bånd! Så hvordan var ditt første møte med USA og vertsfamilien? Opplevde du noe kultursjokk med en gang?
Jeg landet jo først i New York, da var jeg egentlig bare spent og gira. De tre dagene i NY var som å være på ferie, jeg snakket jo norsk hele tiden med de andre utvekslingsstudentene, og i tillegg var et par skolevenninner av meg der. Da jeg reiste fra NY til Texas reiste jeg alene, og jeg var utrolig nervøs. Ikke bare for å møte vertsfamilien min for første gang, men også for selve reisen. Jeg måtte mellomlande i Houston, som er en veldig stor flyplass. Heldigvis er jeg ganske reisevant, men jeg måtte virkelig holde tungen rett i munnen for å ikke rote meg bort. Flyet jeg tok fra Houston til Gatesville var utrolig lite, vi var omtrent 20 passasjerer. Så kultursjokket startet å komme allerede da. Da jeg landet i Gatesville var jeg ubeskrivelig nervøs. Jeg hadde planlagt å gå innom et toalett og fikse litt på sminken og håret etter den lange reisen. Men, med en gang jeg gikk av flyet så sto de der plutselig. Jeg ble ganske overrasket, for jeg trodde jeg skulle få noen minutter ekstra til å forberede meg mentalt. De sto der med skilt der det sto ”Welcome to Texas!” og ”Line, finally here!” De klemte meg alle sammen, og jeg følte meg allerede veldig velkommen inn i familien. Da vi kjørte gjennom byen på vei hjem innså jeg hvor liten byen faktisk var. Jeg er fra Oslo, og var virkelig ikke vant til å bo i noen småby. De spurte om jeg var sulten, og kjøpte med junkfood hjem til kveldsmat. Dagen etter jeg kom inviterte vertsfamilien min venner og familie hjem på BBQ-fest. Vertsfaren min sin største interesse var motorsykler, og det var lett å se både på han og vennene hans. De drakk øl i hagestolene sine, og koste seg ute i 40 grader. Jeg anstrengte meg virkelig for å prøve å være med i samtalen og å by på meg selv, men jeg slet med å forstå hva de sa på grunn av Texas-aksenten. Da en av familievennene sa høyt foran alle at jeg var stille ble jeg overraskende overveldet av følelser. Jeg snek meg inn på rommet mitt og felte et par tårer på grunn av det syke kultursjokket, og jeg følte meg ganske malplassert. Kultursjokket varte et par uker før jeg begynte å bli vant til forskjellene, og jeg innså at BBQ-festen bare var for mye å takle den første dagen. Som jeg skrev tidligere byttet jeg vertsfamilie etter fem uker. Familien jeg bodde hos hadde mange familieproblemer, og det var mye krangling mellom mor og datter. Det var vanskelig å bli holdt utenfor familiedramaet når jeg delte rom med den femten år gamle datteren, og så henne hylgrine annenhver dag. Familien jeg bodde hos var absolutt ikke en dårlig familie, men de var ikke i stand til å hoste en utvekslingsstudent. Så, det var definitivt det vanskeligste som har skjedd i år, og kanskje det vanskeligste jeg har opplevd noen sinne. Etter jeg byttet vertsfamilie har kultursjokkene så å si forsvunnet helt. Familien jeg bor med nå er ikke så ulik fra min egen familie, og det gjør på en eller annen måte ting litt lettere.

Unik kulturell kompetanse etter utenlandsstudiene

Skoleårets homecoming dronning poserer sammen med Line.  På mange skoler legges det svært stor prestisje i å bli kronet til dronning, og en del bruker derfor også svært mye penger på styling og kjole.
Skoleårets homecoming dronning poserer sammen med Line. På mange skoler legges det svært stor prestisje i å bli kronet til dronning, og en del bruker derfor også svært mye penger på styling og kjole.

– Ojsann, ja det er ikke alltid like lett å innse sine egne begrensninger. Av og til er man rett og slett ikke i stand til å være snill mot andre fordi man har nok med å ta hånd om seg selv. Det er dessverre et altfor utbredt problem, og noe som utvekslingsorganisasjonene burde jobbe mer for å takle. Dog vokser jo man også på vondere erfaringer, uten at det gjør saken der og da bedre. Hva føler du at du sitter igjen med etter utenlandsstudiene? Og hvordan blir det å skulle komme tilbake å fullføre skolen i Norge?
For å være helt ærlig handler ikke dette året om skole for meg. Jeg glir gjennom skolen her og læringsnivået er langt under det vi har i Norge. For meg er dette året mer for å vokse som person, oppleve noe nytt og ikke minst for kulturell kompetanse. Jeg hadde aldri vært i USA før, og det tok tid før jeg innså hvor store forskjeller det er fra Norge. Den unike kulturelle kompetansen jeg får her er ikke mulig å lære på en annen måte enn akkurat denne. Jeg måtte lære meg alle de sosiale normene som gjelder, og ikke minst måtte jeg pugge alle høflighetsfrasene. I begynnelsen ble jeg overveldet over alle komplimentene fra fremmede og jeg ble sjokkert over hvor mange daglig folk spurte meg hvordan jeg har det. Nå vet jeg at hver gang jeg møter noen kommer de første ordene mine til å være enten ”how are you?” eller ”good, how are you?” Det spiller ingen rolle hvordan jeg egentlig har det når de spør, og jeg tror de hadde blitt sjokkert om jeg svarte noe annet enn bra. Hva som er akseptert å si i Norge er kanskje ikke greit her, og man må dumme seg ut et par ganger før man faktisk lærer.

– Veldig sant! Ved å leve og studere i et land i et helt år, får man definitivt en viss kulturell kompetanse. Men er «prisen» verdt det? Du har jo hatt det litt mer komplisert enn snittet, så vil du si at utenlandsstudier er for alle, eller bør man tenke seg om et par ganger – basert på dine erfaringer?
Det er vanskelig å være så langt borte fra hjemme, og jeg vet at mange av vennene mine ville hatt problemer med å takle situasjonene du blir satt i som utvekslingsstudent. Du må ha bein i nesa og være forberedt på å ha like mange nedturer som oppturer. Å reise på utveksling er et sjansespill. Du kan komme til en vertsfamilie du klikker godt med fra første øyeblikk, eller du kan være så uheldig som de i skrekkhistoriene vi alle har hørt om. Jeg tror at å studere i utlandet etter videregående er en annen opplevelse. Da bor du som regel ikke i vertsfamilie, som faktisk er noe av det mest krevende med å være her. Jeg har strenge regler fra organisasjonen min, og jeg har også fått regler fra vertsfamilien min som jeg må følge. Organisasjonen min har mange regler om å for eksempel møte familie i løpet av året. Jeg har verken lov til å reise hjem til jul eller å få besøk før i februar. Jeg kan ikke reise noe sted på egenhånd eller med venner, og det er mange konsekvenser å ta om jeg for eksempel drikker alkohol eller bryter noen av de andre reglene. Men, uansett hvor ensom jeg følte meg der jeg satt alene på flyet, hadde jeg både en vertsfamilie og flere kontaktpersoner ventende på meg her. Jeg tror det er fordelen med å ta vg2 i utlandet, man er fortsatt såpass ung at man har mange støttepersoner som jobber for å gjøre utvekslingsåret ditt til det beste året i livet ditt.

Ikke bare glam og glitter

– Hva må man være bevisst på som man ikke typisk tenker på før man reiser? Og hvordan får man et best mulig studieopphold ute – er det noe man selv kan gjøre for at det skal bli bra?
Mange assosierer USA med storbyer, glam og glitter. Når de forstiller seg utvekslingsåretsitt og hvor bra de kommer til å ha det, er mange urealistiske. De har kanskje drømt om å reise på utveksling i mange år, og bygget opp mange store forventninger. Det er lett å glemme alle nedturene når man tenker på drømmeåret i Amerika. Du glemmer at du ikke får se mammaen din på ti måneder, at du går glipp av bestevenninnens attenårsdag og at du kanskje for første gang i livet ditt virkelig må jobbe for å få venner. Du glemmer å tenke på at familien din i Norge skal spise julemiddagen uten deg, og at du skal spise din med de som fem måneder tidligere bare var navn på papirer. Mest sannsynlig ender du opp i en liten by, og du innser at ingen ting er som du forestilte deg. Det du pleide å se på som en hverdagslig ting kan nå bli toppen av lykke. For ja, det er vanskelig å være på utveksling. Men, etter en stund begynner den lykkefølelsen å komme krypende tilbake. Den beste følelsen får du når du virkelig har jobbet hardt for noe, og endelig får det som du vil. Kanskje har du følt deg utenfor i en vennegjeng du har jobbet for å komme deg inn i, og endelig føler deg godtatt? Eller når vertsmoren din klemmer deg og sier at hun setter pris på at du er her. Det kan være når du lager ”norsk taco” til vertsfamilien din eller når du synger for full hals til radioen med vertssøsteren din, og virkelig føler deg komfortabel med å være deg selv rundt henne. Og den mestringsfølelsen gjør alle de vanskelige tingene verdt det.Mitt beste tips for å få et fantastisk år er å huske på at det blir aldri bedre enn hva du gjør det til selv. Holdningen din blir viktigere enn noen gang når du er på utveksling, for om du prøver å finne ting som er feil, kan jeg garantere deg at du klarer det. Det handler om å gripe hvert øyeblikk av lykke og sette pris på alt og alle rundt deg. Det høres kanskje ut som verdens største klisjé, men om du våkner opp med innstillingen om at dette blir en bra dag hver morgen, kan jeg love deg at hver dag blir litt lettere.

Tusen takk til Line for å stille opp og for å dele sine opplevelser om studiene i Texas. Ønsker du å lese flere intervjuer med utenlandsstudenter i Texas, kan du klikke her. Om du er nysgjerrig på Lines historie og opplevelser i Gatesville, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på: http://linehensrud.blogg.no/

0 3565

De fleste som reiser på studier til utlandet, reiser til engelskspråklige land. Øverst på listen i alle år, finner man England som den ubestridte utenlandsstudiekongen. Som en god nummer to, finner man USA og deretter er det Australia. Canada har imidlertid aldri hatt den store appellen til utenlandsstudenter i Norge. De som ville lære seg fransk, reiste heller til Frankrike. Men ettersom verden blir stadig mindre, er det flere norske studenter som gjør vågestykket å reise til Canada. Åsne Constanse Haugen er en av de. Hun studerer skoleåret 2013/2014 i Nova Scotia i Canada, og reiste med utvekslingsorganisasjonen Explorius.

Ville ha noe unikt – valgte Canada

Åsne og et gresskar.
Åsne sitt liv i Canada er både spennende og interessant. Ikke mange norske utvekslingsstudenter velger å reise til Canada – de fleste foretrekker England, USA og Australia.

– Alle som studerer i utlandet har en historie om hvorfor de valgte å reise ut for å ta utdannelse. Det er jo tross alt ikke bare gjort i en håndvending. Hva er din historie? Hvorfor valgte du å reise til utlandet for å studere?
Helt siden jeg var liten har jeg vært eventyrlysten og klar for å lære noe nytt. Og hva passer vel ikke bedre enn et år i utlandet! Jeg har hørt så mye positivt om utveksling, man lærer utrolig mye og vokser som person. Dette var noe jeg virkelig ville! Mine to eldre søskenbarn har tidligere vært på utveksling i Bolivia og USA, og det økte interessen min rundt utveksling. Vi er veldig heldige her i Norge når det kommer til økonomisk støtte til utdanning. Alle som reiser på utveksling andre året på videregående skole kan søke om støtte fra Statens Lånekasse, og du er faktisk garantert støtte. Dette hjelper veldig mye, da utveksling som regel er ganske dyrt.

– Hvorfor ble det Canada?
Jeg har alltid hatt lyst til å dra til Canada, og jeg tenkte egentlig ikke på USA i det hele tatt. For meg så blir det for «vanlig», om jeg kan si det sånn. Jeg hørte også veldig mye bra om programmet i Nova Scotia, Canada.

– Hva er det beste med å studere i Canada?
Det beste med å studere i Canada er at skolesystemet er så forskjellig fra det norske. Her er året delt inn i to semester hvor vi har fire fag per semester. Det betyr at du har alle fagene hver dag. Jeg liker dette faktisk veldig godt, for da får du muligheten til å lære deg fagene bedre, da du ikke trenger å konsentrere deg om flere fag enn fire. Skolemiljøet i Canada er også veldig bra, folk er glade og hyggelige og tar deg veldig godt i mot!

En drøm fra 9.-klasse å dra på utveksling

– Når satt du i gang prosessen med å gjøre tanke om til handling? Hvordan gikk du frem for å velge organisasjon?
Tanken om utveksling startet i 9.-klasse på ungdomskolen, og jeg var vel egentlig ganske bestemt for at dette var det jeg ville. Jeg startet å kikke på forskjellige utvekslingsorganisasjoner, søkte på nettet, leste andres utvekslingsblogger og snakket med foreldrene mine om det. De var veldig positive, og støttet meg fult. Da var det bare å bestemme hvilket land jeg ville bo i for et år, og vente til første året på vgs for å starte søknadsprosessen. Organisasjonen jeg valgte å reise med var ”Explorius”. Valget endte vel egentlig på Explorius fordi jeg følte at de hadde god erfaring og var profesjonelle. Ut av utrolig mange destinasjoner valgte jeg å reise til Nova Scotia, Canada, gjennom deres ”Select High School Program”. Jeg har alltid hatt lyst til å dra til Canada, så valget var rett og slett ganske enkelt. Selve søknadsprosessen var ganske lang og det var mye å fylle ut.

– Hvordan var tiden før du skulle reise? Gjorde du noen forberedelser? Og hvordan var det å skulle ta farvel med alt du hadde kjent og kjært i Norge?
Explorius arrangerer noe som heter ”Get Ready”-møter (som er obligatoriske), så man kan være mest mulig forberedt for et år i utlandet. Her får man masse informasjon og man har mulighet til å stille spørsmål. Siden jeg reiste til et engelskspråklig land var det ikke noe vits for meg å ta noe kurs på forhånd, da engelsk ikke var en utfordring for meg. Alt jeg trengte å forberede meg på var avskjed meg familie og venner. Hadde forskjellige avskjedsfester med venner og familie, som var veldig koselig. Alle sammen var veldig positive med at jeg skulle reise, og ga meg mye støtte. Ukene før avreise var fylt med så mange følelser, både positive og negative. Ukene gikk veldig fort, og plutselig var avreisedagen der. En ganske rar dag egentlig, fylt med mange nye følelser og opplevelser jeg aldri har møtt før. Etter en ganske trist avskjed med familien min på flyplassen var jeg nå på veg ut i den store verden, alene.

Tenker på engelsk

Åsne i Nova Scotia, Canada.
Åsne studerer skoleåret 2013/2014 i Nova Scotia, Canada. Hun reiste med utvekslingsorganisasjonen Explorius.

– Hva synes du om ankomsten til ditt nye hjemland? Opplevde du noen umiddelbare kultursjokk?
Det å lande var først og fremst veldig deilig etter en lang flyreise, men det var ganske spesielt også. Det er ingen veg tilbake! Det første som møtte meg var vertsfamilien min med en plakat hvor det stod ”Welcome Åsne”, og en velkommen-ballong. Det var utrolig koselig med en så varm velkomst. Jeg kom fram midt på natta så jeg fikk egentlig ikke noe inntrykk av hvordan området så ut. De første dagene bestod egentlig bare av å bli kjent med familien og pakke ut sakene mine. Tankene som surret mest rundt i hodet mitt den første uka var egentlig bare ”Hva er det jeg har gjort?”, ”Hvordan skal dette gå?” og ”Klarer jeg virkelig dette?”. Jeg ble tatt med rundt i området så jeg kunne bli litt kjent, og jeg møtte mange nye mennesker. Alle jeg møtte var utrolig hyggelige og jeg følte meg veldig velkommen. Det tok kanskje to uker før alt det nye var blitt en vane, og alle nye mennesker ikke lenger bare var fremmede. For å være helt ærlig så kan jeg faktisk ikke komme på noe som ikke var bra , og jeg har heller ikke hatt store mengder med kultursjokk. Alt svarte til forventningene mine, bortsett fra at det var mye bedre enn forventet. Jeg tror det har veldig mye å si på grunn av folka, de hyggeligste personene jeg noen gang har møtt. Så vennlige og imøtekommende mennesker skal man lete lenge etter.

– Hvordan går det med språket? Nova Scotia er jo ikke fransktalende slik som Quebec, men det er jo fortsatt noe annet enn norsk. Tenker du på engelsk eller norsk?
Jeg husker fra de første ukene at jeg tenkte alt på norsk før jeg sa det på engelsk. Sånn er det ikke nå, nå tenker jeg egentlig for det meste på engelsk, og snakker utenom å tenke først. Noen ganger etter jeg har skype med familie og venner hjemme i Norge veksler jeg litt i språket. Haha, noen ganger har jeg faktisk trøbbel med å snakke norsk. Det virker så rart og unaturlig når man snakker så mye engelsk til vanlig!

Veldig fornøy med Explorius

– Hvordan har Explorius vært i oppfølgingen av deg i Canada?
Min mottakerorganisasjon er NSISP (Nova Scotia International Student Program) og de er helt fantastiske. De arrangerer turer, utflukter og andre sammenkomster. Folka som jobber der er også utrolig hyggelige og de tar deg veldig godt i mot. Har du noen problemer så fikser de det! Kontaktpersonen min er faktisk min vertsmors datter, så vi er veldig mye sammen. Ser henne hver dag, og har et veldig godt forhold til henne. Heldighvis så har jeg ikke hatt bruk for hennes hjelp enda!

– Mange sliter med å få venner i det nye landet, har du noen gode tips til de som skal studere i utlandet, eller som allerede studerer og synes det er vanskelig?
Ikke vær sjenert, det vil aldri fungere! Gå bort til personer og start en samtale, prøv nye personer hver dag. Prøv spesielt folk i din egen klasse. En annen ting som er veldig lurt er hvis folk spør deg om du vil være med på noe, si ja uansett om du er litt skeptisk til det. Noen ganger blir du tatt med på ting du aldri ville tenkt på å gjøre hjemme i Norge, og jeg vil si at 9,5 ut av 10 ganger vil det falle i smak. Det er en veldig god måte å få seg nye venner på!

– Tror du at du vil føle deg lokal til slutt, eller vil du alltid være norsk i Canda?
Jeg tror nok med tiden at jeg vil føle meg mer «lokal» enn nå i starten. Samfunnet her er veldig mottakelig og er veldig flinke til å integrere utenlandsstudenter. Føler meg faktisk litt som en canadier allerede, siden jeg prøver å gjøre alt så canadisk som mulig. Det er jo det som er meningen, leve i en annen kultur og gjøre ting på den måten de gjør det der du bor. Men jeg tror nok at jeg alltid vil føle meg litt «norsk i utlandet».

Utenlandsstudiene ga mersmak

Åsne ved havet
Canada er først og fremst kjent for sin storslåtte natur. Som turist destinasjon er det de storslåtte nasjonalparkene som tiltrekker seg turister.

– Hva føler du at du sitter igjen med av å studere i utlandet?
Jeg føler at det å studere i utlandet gir deg en unik kulturell kompetanse du ikke kan få hvis du sitter på en norsk skolebenk. Du møter nye mennesker og du lærer så mye nytt om en annen kultur fordi du faktisk lever i den. Du lærer av alle nye inntrykk og opplevelser. Du lærer hvordan du skal tilpasse deg nye mennesker og en ny kultur, på en måte du aldri kan lære ved å studere bøker. Du blir mer utadvendt og tørr å stå fram å snakke for deg, og du blir mer villig til å prøve nye ting. Her hvor jeg er i Canada er de kjent for å være veldig hyggelige. Alle du møter sier f.eks ”Hi, how are you?” og alle voksne sier ”Sweetie”, ”Honey”, ”Darling” og ”Dear”.

– Har studiene i utlandet gitt mersmak?
Definitivt! Utenlandsstudiene har gitt mye mersmak, man opplever så mye mer enn man gjør på en skolebenk i Norge. Har vært innom tanken på å studere i utlandet etter videregående, og har veldig lyst til det! Er fortsatt veldig usikker på hva jeg vil etter videregående, så det gjenstår bare å se hvilke muligheter jeg har for utenlandsstudier for mine kommende studier. Spennende er det ihvertfall!

– Hva vil du si til de som vurderer å studere i utlandet, men er usikker på om det er noe for de?
Til alle unge mennesker som er klare for å oppleve noe helt nytt og leve på en helt annen måte, studer i utlandet! Jeg vil si det at hvis man velger å studere i utlandet må man være åpen for nye ting, tørre å snakke med folk for å få venner, klar for at man kanskje kan få litt hjemlengsel og man må være mentalt sterk for å takle alt det nye man lærer og opplever hver dag. Det er veldig viktig at man er bevisst på at man kommer til å gå gjennom vanskelige tider hvor man føler seg helt på bunn, og at det ikke alltid er like lett å forstå alt som skjer rundt deg. Jeg føler at jeg ikke kunne blitt mer forberedt enn det jeg var, men så er jeg jo også en av de som tar ting litt på sparket og ser hva som skjer. Noe jeg har lært som utvekslingsstudent er, ”It´s not wrong, it´s just different”. Det er egentlig det viktigste man må tenke på. Man burde ikke sammenligne sitt studie land med sitt hjemland. Bare gjør det beste du kan ut av hver situasjon, så går det bra!

– Helt til slutt Åsne, er det noe du vet i dag som du skulle likt å vite før du dro på utveksling til Canada?
Før jeg dro satt jeg veldig mye på datamaskinen og søkte opp på stedet jeg skulle bo, slik at var mest mulig forberedt. Og det hjalp veldig! Så jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle likt og vite før jeg dro. Vanskelig spørsmål! Klarer rett og slett ikke å svare.

Tusen takk til Åsne Constanse Hauge for å stille opp til dette intervjuet og dele av sine erfaring om sine utenlandsstudier og livet i Canada! Har du lyst å lese mer om å studere i Canada kan du klikke her. Om du har lyst å lese Åsnes blogg om oppholdet i Canada, kan du klikke deg inn på http://monaventure.blogg.no/