Mette i Minnesota

Mette i Minnesota

0 2705
Mette Rostad bor og studerer i Blue Earth, Minnesota, USA.
Mette Rostad bor og studerer i Blue Earth, Minnesota, USA.
Mette Rostad bor og studerer i Blue Earth, Minnesota, USA.

Området som i dag utgjør Minnesota var opprinnelig befolket av Sioux- og Chippewa-indianere. I slaget ved Kathio i 1750 beseirer Chippewaindianerne Siouxindianerne og erobrer området som er rikt på villris. Her bor norske Mette Rostad, mens hun tar andre året på videregående skole i USA. Les mer om hennes studier i USA og liv i Minnesota!

- Tusen takk Mette for at du tar deg tid til dette! Først kan jo vi begynne med; trives du i Minnesota?
Jeg elsker Minnesota. Til å begynne med virket det kanskje litt kjedelig for å være helt ærlig, men jeg synes alt er så utrolig morsomt å interessant nå. Jeg bor på landet, og jeg synes det er veldig morsomt at alt er så country-inspirert. Ungdommene her går rundt i boots og cowboystøvler og hører på countrymusikk hele tiden. Jeg trodde at det bare var slik i filmer! De største forskjellene som jeg merker fra Minnesota til andre stater er nok at det er veldig kaldt her nå når det nærmer seg vinter. Klimaet er selvfølgelig helt annerledes i nord enn i sør. Ellers merker jeg veldig godt at det er mange norsk-amerikanere her. Veldig mange er interessert i kulturen min og mange er veldig stolte over å ha norske aner. De snakker masse om lefse, lutefisk og rømmegrøt. Og noen ganger virker det nesten som om de er mer opptatt av norsk kultur enn det jeg selv er. Likevel er det ikke så mange som har vært i Norge eller snakker norsk. De fleste har ikke vært utenfor USA og de snakker bare engelsk.

- Hva er det beste med å studere i Minnesota?
Det aller beste med Minnesota er nok at de er så utrolig avslappet her. De er veldig åpne og ærlige om absolutt alt og det elsker jeg! Jeg elsker også at mange fra Minnesota er utendørs-mennesker. De liker å kjøre firehjuling, vannscooter, snøscooter, jakt og fiske. Selv har jeg en utendørsfamilie, og jeg får være med på alt det! Jeg anbefaler alle å dra til Minnesota for å oppleve country-livet. Det er utrolig gøy! Om du har fått vertsfamilie her kan du glede deg til å være med på masse forskjellige, spennende aktiviteter. USA’s største kjøpesenter er heller ikke så veldig langt unna. (Jeg har vært der tre ganger allerede.) Minnesota er også veldig trygt. Jeg har hørt om utvekslingsstudenter som drar til New York og de får ikke lov til å være ute om kveldene osv. fordi det rett og slett er farlig. Selvfølgelig må man passe på uansett hvor man er, men jeg trenger ikke være redd her. Jeg kan være lenge ute med venner om kveldene. Minnesota er helt konge!

Mette med vertsfamilien foran den ikoniske severdigheten.
Mette med vertsfamilien foran den ikoniske severdigheten.

- Hvordan valgte du hvilken organisasjon du ville dra med?
Jeg hadde egentlig ikke helt bestemt meg enda da jeg begynte søknadsprosessen. Jeg hadde selvfølgelig alltid lyst til å dra, men jeg var enda en smule usikker. Jeg begynte med å gjøre research på internett. Jeg sjekket ut forskjellig utvekslingsorganisasjoner og programmer, men for meg var det egentlig aldri noe annet alternativ enn Education First. Jeg kjenner til organisasjonen, og det var på en måte den organisasjonen jeg følte meg mest trygg med.

- Har det alltid vært USA som var drømmen, eller vurderte du andre alternativer?
Aller først ville jeg dra til Australia, men det var flere ulemper med det. De starter skoleåret etter jul, noe som betyr at jeg har måttet splitte opp 2. og 3. året mitt på studiespesialiserende i Norge. Jeg hadde nok ikke fått året godkjent, og da hadde jeg heller ikke fått stipend. Dessuten var det dobbelt så dyrt som å dra til USA. Jeg tenkte også på å dra til UK, men det er ikke like stort som å være i USA. Her kan jeg gå på amerikansk High School, delta på sporter, oppleve School spirit og se på kompisene mine spille amerikansk fotball, basketball og baseball. Etter å ha funnet informasjon om utvekslingsprogrammet spurte jeg mamma om jeg ikke kunne få lov til å dra. For henne var det helt uaktuelt. Hun ville ikke diskutere det en gang. Jeg var kjempeskuffet. Jeg fortsatte å se på utvekslingsprogrammer og bestilte brosjyrer fra Education First’s hjemmeside likevel. Det endte med at jeg fikk overtalt mamma til å sende søknad til Education First om å komme på intervju. Jeg fortalte henne at det bare var et intervju og at jeg fortsatt kunne trekke meg ut hvis hun fortsatt ikke syntes det var greit. Etter intervjuet ble jeg tatt opp i programmet til Education First, og etter det gikk det bare videre. Jeg fylte ut viktige helseskjemaer, tok de nødvendige vaksinasjonene osv. Jeg fikk vertsfamilie veldig tidlig, i februar faktisk. Jeg var helt i ekstase og greide ikke å konsentrere meg på skolen den dagen jeg fant det ut. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg sendte den søknaden.

Vennskap kan “make or break” et utenlandsopphold. Mette fikk lett venner heldigvis!

- Hvordan forberedte du deg?
Ca. 3 måneder før avreise arrangerte EF noe som de kalte Education First Preparation Weekend. Jeg reiste til Oslo og møtte mange andre framtidige utvekslingsstudenter fra Norge. Der lærte vi masse om kulturen til landet vi skulle til, hvordan vi bør oppføre oss på skolen og hjemme hos vertsfamilien, hva vi ikke får lov til, hva vi skal gjøre om noe går galt osv. Det var utrolig lærerikt! Education First Preparation Weekend er kjempenødvendig for at utvekslingsstudenter skal være mer forberedt.

- Øvde du engelsk før du reiste?
Jeg har alltid vært ganske flink i engelsk, men selvfølgelig kunne engelsken min forbedres. Jeg leste engelske bøker på fritiden og deltok mer i engelsktimene enn før for å gjøre et forsøk på å forbedre engelsken min enda mer.

- Var det vanskelig å si farvel?
Jeg var utrolig gira på å dra. Jeg gledet meg så mye at jeg ikke var redd for å si farvel til venner og familie i det hele tatt. Sommeren 2013 gikk kjempefort og plutselig var det bare en uke til avreise. Jeg prøvde å møte så mange av vennene mine som mulig, men det var vanskelig ettersom alle sammen hadde begynt på skolen allerede. Jeg husker spesielt godt den siste kvelden hjemme i Norge. Jeg inviterte alle mine nærmeste hjem til meg. Vi spiste middag, så film og hadde det kjempemorsomt sammen. Den siste timen før folk skulle dra hjem var ganske fæl. Alle var så stille og noen av vennene mine gråt. Jeg følte meg på en måte litt slem fordi jeg overhodet ikke var lei meg for at jeg skulle dra. Jeg hadde ventet på dette i et år. Jeg var så utrolig gira.
Pappa var den enste som fulgte meg til flyplassen. Alle de andre var på skolen eller på jobb. Jeg var kjempespent. Jeg tenkte på hvordan reisen til USA skulle gå, og hvordan det nye hjemmet mitt skulle bli. Jeg sa farvel til pappa og han holdt et øye med meg når jeg gikk igjennom sikkerhetskontrollen. Da jeg snudde meg for å vinke en siste gang til pappa føltes det som om jeg brøt litt sammen. Jeg innså at han er den siste jeg kjenner som jeg ser på et helt år.

- Hvorfor hadde du lyst til å studere i utlandet?
Jeg har alltid hatt en trang til å oppleve noe nytt. Jeg blir fort lei av å være på det samme stedet hele tiden, og jeg liker tanken på å kaste meg inn i noe nytt og spennende uten å helt vite hvordan det kommer til å bli. Det som først ga meg tanken på å gå et år på High School i utlandet var nok når en tre år eldre jente jeg kjenner dro. Hun hadde et fantastisk opphold, og jeg fikk utrolig lyst til å gjøre det samme. Jeg ville også oppleve amerikansk High School og School Spirit. Til å begynne med var det nok kanskje en drømmetanke, fordi det var så mange ting som må klaffe for at det ikke skal gå utover utdanningen min osv. For meg var det veldig viktig at jeg fikk året godkjent som det andre året på studiespesialiserende og at jeg fikk stipend. Til slutt tenkte jeg at dette er den eneste sjansen jeg har til å oppleve High School, så jeg bestemte meg for at dette ville jeg ikke gå glipp av.

Å studere i utlandet gir deg opplevelser for livet. Du får et annet blikk på ting enn som turist.
Å studere i utlandet gir deg opplevelser for livet. Du får et annet blikk på ting enn som turist.

- Hvordan føltes det å lande i USA?
Jeg hadde skikkelig mye problemer med flyreisen. Fly ble forsinket og kansellert. Jeg fikk litt panikk, men jeg holdt jevnlig kontakt med vertsmor og pappa så det gikk heldigvis fint. Vertsforeldrene mine møtte meg på flyplassen i Minneapolis med blomster og ballonger. Jeg var sykt sliten og utrolig glad for å se vertsfamilien min at jeg nesten begynte å gråte. Jeg sov hele veien fra Minneapolis til Blue Earth. Jeg følte meg hjemme med en gang jeg kom inn i det nye huset mitt. Jeg elsket måten vertsforeldrene mine var så avslappet rundt meg og det er de fortsatt.

- Fikk du enkelt venner?
Jeg begynte å henge ut med amerikanske tenåringer allerede den 3. dagen jeg var her. Da det poppet melding på Facebook om jeg ville bli med ut å spise ble jeg utrolig glad. 2 jenter og 2 gutter kom og hentet meg og kjørte til Perkins. De er noen av mine beste venner her i USA fortsatt. Det var mye enklere å bli kjent med folk enn det jeg hadde trodd. De synes det er nytt og interessant med studenter fra andre land, så det var lett å holde samtaler gående. Jeg hadde følelsen av å være ny helt til de første skoledagene var over. Etter den første uka kjente jeg allerede mange flere enn det jeg hadde trodd at jeg skulle gjøre. Det virket nesten litt som om jeg hadde gått på den skolen lenge. Alt gikk langt over mine forventninger. Jeg trodde at det ville ta ukesvis, kanskje flere måneder før jeg begynte å bli ordentlig godt kjent med noen her. Amerikanere er så åpne, og det er så lett å snakke med dem. Det å komme inn i et miljø var overhodet ikke vanskelig, men å vite hva som er sosialt akseptert her er litt vanskeligere. I Norge for eksempel har jeg mange guttevenner, her er det ikke like enkelt. Selvfølgelig har jeg guttevenner her også, men jeg er ikke så mye sammen med dem på fritiden med mindre det er snakk om en fest eller andre sosiale sammenkomster. En annen rar ting med å være utvekslingsstudent er at absolutt alle vet hvem du er, og det er nesten som om de forventer at du skal kjenne alle også. Jeg fikk ofte meldinger på Facebook fra folk jeg overhodet ikke kjente igjen. Jeg svarte bare så vennlig som mulig, og så spurte jeg vennene mine om de visste hvem det var.

Amerikansk fotball og europeisk fotball er som tomater og epler; totalt forskjellig.
Amerikansk fotball og europeisk fotball er som tomater og epler; totalt forskjellig.

- Hva tenker du om å studere i utlandet?
Å studere i er så utrolig lærerikt! Uansett om det er collage eller High School. Jeg har stor tro på at å være alene i et helt annet land med forskjellig kultur og språk enn det du er vant til, gjør deg selvstendig og sterk. Jeg kjenner allerede nå etter bare 2 og en halv måned at jeg er meg selv mer nå enn noen gang. Jeg vet akkurat hva jeg vil, hva jeg mener og jeg er ikke redd for å si det. Jeg får erfaring jeg har bruk for senere og jeg får venner for livet. Når du er i et land helt alene er du tvunget til å møte folk med positivitet og et åpent sinn. Jeg har hoppet inn i sitasjoner jeg aldri før har turt å hoppe inn i. Jeg har blitt mye flinkere til å ta initiativ enn jeg var før også. Selv om nivået på skolen er litt lavere i USA, er jeg fortsatt helt overbevist om at dette gir meg mye mer enn klassekameratene mine hjemme i Norge.

- Vil du anbefale andre å studere i utlandet?
Å studere i utlandet er noe jeg vil anbefale absolutt alle! Så lenge du er åpen for å bli kjent med nye folk og er villig til å snakke et fremmed språk er det virkelig verdt det. Ikke vær redd om du er usikker på om du er god nok i engelsk eller ikke. Det er jo det du skal lære når du kommer hit. Folk her bryr seg lite om du ikke snakker perfekt engelsk. Det er også viktig å ikke ha for høye forventninger. Det er ikke lurt å reiste til et annet land og forvente at du skal bo i New York City eller rett ved siden av Malibu Beach. Du kommer til å bli skuffet. Jeg bor på landet i en by med 3000 innbyggere, men jeg kunne faktisk ikke hatt det bedre. Det er mye lettere å komme inn i en vennegjeng her og alle er mer åpne. Det er også viktig å aldri takke nei til mulighetene som dukker opp. Delta på alt som folk vil ha deg meg på og vær med på sport. Det er slik du får deg venner. Smil hele tiden og vær glad slik at folk vil henge ut med deg. Det er jeg som har ansvar for at mitt år skal bli et fantastisk år!

Hjertelig takk Mette for å dele gode svar og kloke tanker! Har du lyst til å lese mer om Mette og studiene i Minnesota, klikk deg inn på bloggen hennes på http://smette.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

1 3081

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *