Melde flytting – eller ikke?

Melde flytting – eller ikke?

3 6115

Skal man melde flytting til utlandet når man skal studere utenlands? Og når er man regnet som utflyttet hos Skattedirektoratet? Her får du alle svarene!

Det er “forskrift om folkeregistrering”, paragraf 4-7 som regulerer regelverket for flytting til utlandet. Regelverket sier at du skal melde flytting om du har bodd i Norge i minst seks måneder, og flytter utenlands for en periode på minst seks måneder. Dette må gjøres minst 14 dager før utreise, til ditt nærmeste skattekontor. Du kan ikke melding flytting til utlandet via Internett, slik du kan ved flytting internt i landet.

Kun viktig om du har inntekt

Det er imidlertid ikke spesielt viktig å melde utflytting, med mindre du har skattemessige motiv for det. Om du for eksempel har en deltidsjobb ved siden av studiene dine, og vertslandet du bor i har lavere skatte enn Norge, kan du se deg tjent med å endre din skattestatus til vertslandet du studerer i. Vær imidlertid forberedt på at det er en papirmølle uten sidestykke. Du er nemlig jamfør nevnte paragraf i utgangspunktet ikke regnet som utflyttet fra landet selv om du studerer i utlandet, før du kan dokumentere blant annet at du ikke har mer enn “sporadiske opphold i Norge” og “ikke har arbeidsmessig tilknytning til Norge”.

Og nettopp sporadisk tilknytning kan for mange svi. Det betyr i praksis at du må begynne å telle antall dager du oppholder deg i Norge for ikke å få en skattesmell. Du kan ikke oppholde deg i Norge mer enn 62 dager hvert inntektsår, noe som i praksis betyr rett i overkant av to måneder. Kun en liten minoritet vil være i en situasjon hvor denne løsningen lønner seg, om man kalkulerer inn tapt arbeidsinntekt fra sommerjobb i regnestykket.

Praktiske problemer

For å begrense leiekostnadene, velger mange utenlandsstudenter å inngå så korte kontrakter som mulig, eller å leie ut boligen til en tredjepart i sommermånedene. Har du meldt adresseflytting til den adressen, kan det fort oppstå komplikasjoner. Og en del post er ganske komplisert om skulle komme på avveie. For eksempel personsensitive opplysninger, og egentlig det meste som inneholder personnummeret ditt eller andre nøkkelopplysninger som kan utnyttes av ID-tyver.

Om man velger å melde flytting til utlandet, kan det derfor være en idé å ordne en postboks man setter opp som postadresse. På den måten har du et fast sted gjennom hele studieløpet der du kan motta posten din, og du slipper å endre postadresse i tide og utide, og risikere at det oppstår en glipp i systemet.

Ingen konsekvenser

For selv om du lovmessig sett er pålagt å holde folkeregisteret oppdatert om ditt gjøren og laden hva angår boligadresse og postadresse, er det ingen konsekvenser i praksis om du skulle unnlate å gjøre dette. Ønsker du imidlertid å ha skatte til ditt nye vertsland, er det derimot kritisk viktig, men om du bare er en ordinær student som ikke har problemer med å skatte til Norge, trenger du ikke bekymre deg videre over dette så lenge du er komfortabel med at familie eller venner samler opp posten din og eventuelt videresender det som måtte haste å ta hånd om.

Om du velger å videresende posten, gjør det fortrinnsvis elektronisk. De offentlige postsystemene i Europa er av varierende kvalitet, og et brev går gjennom flere av disse før det når mottakeren. Det er ikke vits i å “gamble” på at det kommer frem. Offisielle dokumenter av viktig betydning, som for eksempel gjeldsbrevet fra Lånekassen bør sendes rekommandert, fortrinnsvis begge veier.

3 KOMMENTARER

  1. Forsåvidt en god artikkel, men jeg tror du tar litt lett på plikter i forbindelse med flytting og hvilke land man skatter til. En ting er at norske myndigheter kanskje ikke straffer en eventuell unnlatelse av å sende flyttemelding.

    Men en helt annen ting er at skattemyndighetene i det landet du kommer til gjerne vil ha skattekronene, og de vil garantert ha deg i sine systemer. Altså at du melder flytting dit, og det kan fort bli komplisert dersom du ikke har meldt flytting ut av Norge.

    • Forsåvidt korrekt, men det forutsetter to ting. Det ene er at du studerer i et EU- eller EØS-land, og det andre at du jobber. I alle land utenfor EU og EØS, vil du trenge visum for å studere, og dermed vil det allerede være regulert hva du kan gjøre og hvor mye, før du må søke om arbeidstillatelse. For eksempel USA (som jeg nevner i artikkelen) godtar at du jobber 20 timer uken på campus, uten å måtte gjøre noe videre.

      Stort sett er det også veldig enkelt å forholde seg til skattemyndighetene i landet man kommer til. Med mindre man har en veldig avansert privat økonomi (formue og/eller større kapitalinntekter eller andre ting som kompliserer økonomien), vil det eneste av skatt du skal betale være skatt på inntektene fra arbeidet du eventuelt gjør. Og det tar stort sett arbeidsgiver seg av så lenge du har et studentvisum.

      Innen EU er saken dog litt annerledes, og her kreves det at man holder tungen rett i munnen. Norge har såvidt meg bekjent skatteavtaler med samtlige EU- og EØS-land, noe som gjør det litt enklere. Det betyr i praksis at skatten du skal betale til Norge, er den eventuelle differansen mellom hva du har betalt til landet du jobber i, og skatten du ville måtte betalt i Norge om det var her inntekten ble ervervet.

      Jeg skal vurdere å skrive et avsnitt til om dette. Takk for innspill!

  2. Dette synes jeg var en veldig fin og grei oppklaring på noe som i hvertfall jeg har ansett som ganske forvirrende. Likte godt at det ble forklart på en måte som alle kan skjønne.

Legg igjen et svar

Current ye@r *