Marte i Ohio

Marte i Ohio

0 2625
Marte på tur med vertsfarens Harley Davidson.
Marte på tur med vertsfarens Harley Davidson.
Marte på tur med vertsfarens Harley Davidson.

Ohio er en tradisjonell tungindustristat, slik store deler av vestlandet i Norge er. Det er mye stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. På grunn av nedgangstider og konkurranse fra de voksende økonomiene (BRIK-landene hovedsaklig), har Ohio og områdene rundt fått tilnavnet “rustbeltet”. Dog er alt ikke bare sorgen. Ohio har også en stor og levedyktig jordbruksindustri. Alt fra storfe, fjærkre og svin, til korn, soja og tomatproduksjon foregår i Ohio. Staten er hjem til nesten 12 millioner innbyggere, og en av disse er Marte Ytreland fra Norge, som går andre året av videregående i Ohio. Vi har vært så heldig å få intervjuet Marte. Les mer om hennes spennende liv og studier i Ohio!

- Hva kan de som har fått vertsfamilie eller studieplass i Ohio glede seg til?
Det jeg liker godt med Ohio er at det er veldig lite rasisme, folk har ikke veldig sterke meninger om religion, de er helt avslappende og veldig hyggelige Det er i alle fall mitt inntrykk! Noe som også er herlig er at sommersesongen varer til langt ut i september!

- Høres veldig flott ut, men hva fikk deg til å ønske å studere i utlandet?
“The world is a book, and those who don’t travel only read one page.” (Augustine of Hippo) Er et av mine yndlingssitater. Det sier så mye om meg, jeg elsker å reise, oppleve nye ting og utforske verden! Hvorfor ikke gjøre alt sammen inkludert et skoleår? Det er en helt unik mulighet; en ”once in a lifetime experience” kan det vel sies her i USA, hehe. Motivasjonen min kommer enkelt og greit fra viljestyrken min, det er noe jeg har vært bestemt på å gjøre så utrolig lenge. Har også gjort masse research rundt det med utveksling, hvor jeg blant annet har lest ulike blogger – det har gjort meg enda mer nysgjerrig på å gjøre det samme. Det er mange faktorer som har fått meg til å dra! Blant annet at alle omgivelser er nye, mennesker, opplevelser og skole. Det er jo helt klart et stort skritt å ta, å ikke se sin familie og venner på 1 år, det er lenge det! Når jeg tenker på alle fordelene jeg drar med meg fra et år er det verdt det, uten tvil. Da jeg var hjemme og ventet på å dra var jeg veldig, veldig klar til å prøve noe nytt, alt hjemme virket kjedelig, men jeg brukte tiden min godt på ting som jeg verdsatte og nøt den tiden jeg hadde. Nå i ettertid ser jeg virkelig hvor fantastisk liv jeg har der hjemme! Gratis er det så absolutt ikke, jeg har jobbet så mye som mulig de siste to åra, fått støtte fra Lånekassen og sammen med en helt fantastisk støttende familie har det blitt betalt for.

- Brukte du utvekslingsblogger også når du skulle finne informasjon om alternativene dine? Brukte du noe annet for å finne ut hvilke muligheter du hadde til å studere i utlandet?
Det var vel egentlig mamma som ga med det siste ”sparket i rumpa” for at jeg faktisk skulle melde meg på et utvekslingsprogram. Jeg hadde jo alltid visst jeg skulle gjøre det, men det ble ikke virkelighet før jeg faktisk meldte meg på i September 2012. Jeg var allerede sikker på at jeg skulle dra, og fikk masse inspirasjon fra bloggere året 12/13. Jeg valgte Aspect på grunn av forskjellige grunner, det faktum at de er et lite byrå som ikke sender ut mer elever enn de kan ta hånd om, de hadde en ryddig og fin internett side, hadde ikke hørt noe negativt, jeg fikk svar på det jeg lurte på, det var en godkjent organisasjon fra Lånekassen slik at jeg kunne få pengestøtte og i tillegg reiser en av bestevenninnene mine med Aspect. Det finnes mange byråer du kan reise med, du kan klikke deg gjennom hjemmesidene deres ved å søke ”utvekslings organisasjoner” på Google. Jeg er kjempefornøyd med at jeg valgte Aspect, har absolutt ingen komplikasjoner og får svar på alt jeg trenger. Det er ikke bare jeg som er fornøyd med Aspect, det samme er vertsforeldrene mine. Derfor kan jeg så absolutt anbefale Aspect!

Amerikanerne er famøse for sitt noe hedonistiske forhold til mat.
Amerikanerne er famøse for sitt noe hedonistiske forhold til mat.

- Så bra at du fant en organisasjon du er fornøyd med. Det er alt for mange som opplever sitt livs mareritt. Det virker som om det bare blir flere og flere stygge saker for hvert år som går, så god research er dessverre blitt nødvendig. Hvordan forberedte du deg etter du hadde bestemt deg?
Året før jeg dro sjekket jeg konstant mail-innboksen min, postkassen, spurte mye og gjorde en hel del research. Jeg forberedte meg mest gjennom research, og mye av det ligger i hvor stor interessen min er for dette. Daglig besøkte jeg utvekslingsblogger, leste om opp- og nedturer, leste gjennom mailene jeg ble tilsendt fra organisasjonen min utallige ganger for å sjekke at jeg hadde fått med meg all informasjon. Ikke nok med dette, jeg dro på flere møter i Stavanger sammen med flere studenter for å høre på presentasjoner om nemlig det jeg skulle begi meg ut på.

- Hvordan var språkkunnskapene før du dro da?
Engelsken min var ikke veldig imponerende, den var gjennomsnittlig, jeg lå mellom karakteren 4-3, noe som for meg er en dårlig karakter, dette førte til stress rundt om jeg var flink nok i språket og jeg gruet meg litt, jeg ville jo ikke være dårlig i Engelsk. I ettertid skjønner jeg virkelig ikke hvorfor jeg stressa over engelsken. Alle som har hatt standard engelskundervisning i Norge, er mye flinkere i engelsk enn til og med folk som er amerikanske, det lover jeg dere. Selvfølgelig er vi ikke flinkere enn folk flest her, men du blir forstått uten problemer og det går helt fint.

- Hva sa familien til at du skulle dra?
Familien i Norge har vært mine beste støttespillere fra første sekund. Innerst inne vet jeg at mamma er kjempesjalu fordi hun ikke fikk mulighet til å gjøre det samme (hehe), noe som gjør at hun unner meg dette fult ut og er støttende, interessert og glad på mine vegne. Det er jeg glad for. Pappa og søstrene mine Hanne og Kamilla har også vært veldig støttende. Besteforeldre på begge sider er utrolig hjelpsomme og støttende, det er kjekt å vite at jeg har en så flott familie. Jeg har også mange tanter, onkler og søskenbarn som har vært interesserte og hjelpsomme på utvekslings fronten. Vennene mine har også vært helt utrolige, uten tvil. Det er ikke vanskelig å finne ut hvem som virkelig er bestevenninnene mine. De spør, hjelper og gjør meg så utrolig glad.

- God støtte er viktig, men det var vel fortsatt ikke ukomplisert å ta farvel?
Ja, det var vanskelig å ta farvel, men jeg skal være ærlig nok til å si at det egentlig ikke hadde gått opp for meg at jeg skulle dra bort for en så lang tidsperiode, jeg var aller mest gira på å dra! Å få leve ut drømmen min som jeg hadde ventet så lenge på! Hadde avskjedsfester med både venner og hele familien.

Marte med vertsforeldrene på en av mange utflukter!
Marte med vertsforeldrene på en av mange utflukter!

- Hva tenkte du når du landet for første gang i USA? Gikk det opp for deg at du ikke skulle hjem før etter 1 år allerede da, eller tok det lengre tid?
Jeg tok muligheten til å reise til New York på en campus sammen med flere utvekslingsstudenter. Det var helt utrolig fin start på utvekslingsåret. Det gikk vel egentlig ikke opp for meg at dette som jeg hadde ventet på så lenge faktisk var her nå. Vi hadde det utrolig kjekt i NY, vi tenkte vel alle sammen at det var helt uvirkelig – noe det fremdeles er for min del. Etter et 4 dagers fantastisk opphold i NY dro jeg til Ohio for å møte min nye familie. Den første tiden var helt kanon, jeg dro sammen med vertsfamilien min til Las Vegas, San Diego og Los Angeles, jeg fikk virkelig opplevd mye, på under en måned hadde jeg besøkt flere steder og opplevd mer enn de fleste ungdommer min alder aldri har, eller kommer til å oppleve. Få dager etter ankomst i Ohio igjen etter turen begynte skolen, den vel kjente ”American High School”. Uten tvil lever min nye high school etter alle forventninger og mer, det er mye som filmene viser og det manglet ikke på ”spriten”. Etter at jeg nå har gått på skolen i cirka 2 måneder føler jeg meg ikke ny lenger, selvfølgelig møter jeg nye folk hele tiden, men jeg er mer vandt til hva som foregår rundt meg. Den første uken, kanskje de to første følte jeg meg veldig mye som ”den nye jenta” ettersom jeg ikke hadde venner og bekjentskaper.

- Hvordan er det å gå på amerikansk highschool kontra norsk videregående?
Skolen har “spirit”! Det er ikke bare skole, det er det andre hjemmet til mange. Her foregår mye av fritiden, man reiser på turer sammen med skolen, man drar på kamper og møter. Maskoter går rundt, i mitt tilfelle “PANTHERS”, vi har “pep-rallys” hvor man lader opp til kamp, korps marsjerer gjennom gangene dersom vi har vunnet en viktig kamp. Noe som også er helt herlig er at jeg føler man lærer mye mer på kortere tid i og med at hver dag har samme timeplan. Og ja, må si at det er gjenger, men det er det jo i Norge også? Kanskje litt mer markert her da, nerde-bordet for eksempel er veldig merkbart. Hehe. Snakker briller med teip, regulering og lekser i lunsjen.

- Er det mange utvekslingselever ved sin skole?
Jeg er den eneste! Det tror jeg er en kjempefordel, fordi det gjør at jeg blir nødt til å utfordre komfortsonen min med å gå å snakke med nye mennesker, jeg må prøve å skaffe meg venner fordi jeg har ingen å lene meg tilbake på. Dersom det hadde vært flere utvekslingselever hadde jeg naturligvis blitt kjent med dem og det hadde blitt mye lettere å henge med dem kontra amerikanske venner! Samtidig er det nok fint å ha noen du vet er der, som forstår hvilken situasjon du er i og er i den samme selv! Det gjør jo ikke den amerikanske opplevelsen veldig amerikansk da, det hele med å møte en ny kultur er jo å leve i den, og om man lever med folk som ikke er amerikanske blir ikke opplevelsen veldig amerikansk.

- Var det lett å få venner?
Tja, vel, det var ikke vanskelig å skaffe bekjente, venner der i mot var verre. Det var ikke så gale at jeg slet med å finne venner. Jeg har ikke vært uten venner en eneste helg her, men det tok litt tid å finne ut hvem som virkelig er venner. Jeg har gått litt frem og tilbake mellom folk og gjenger, men da jeg møtte de som nå er mine bestevenner var det ingen tvil, det var helt annerledes da jeg møtte dem kontra andre gjenger. Det jeg gjorde var å bli med på volleyball laget, der møtte jeg mange forskjellige folk. Da det nærmet seg slutt på sesongen hadde jeg funnet bedre kontakt med ei av jentene, hun introduserte meg til sine venner og vi fant alle tonen raskt! Det er bestevenninne mine nå. Tips er å være åpen til alle, men samtidig være litt kritisk, det kan være en fordel å finne venner som ikke er med i mye drama! Ellers må man snakke med mange folk i de ulike klassene sine og man kan være med på klubber etter skolen. Jeg byttet ikke lunsjbord hver dag, men jeg byttet fire ganger, nå sitter jeg sammen med bestevenninne mine, det er veldig kjekt!

Baseball er sammen med amerikansk fotball og basketball de absolutt mest populære sportene i USA.
Baseball er sammen med amerikansk fotball og basketball de absolutt mest populære sportene i USA.

- Opplevde du noe “kultursjokk”?
Å skaffe meg venner var en liten utfordring, men forventet. I begynnelsen var det vanskelig å få seg skikkelige venner til å henge med, men etter hvert som tiden gikk var det ingen problem. Jeg var en smule overivrig før jeg dro til USA, og hadde gjort masse research som gjorde til få kultursjokk. Noen sjokk var det da, for eksempel hvor mange ungdommer som røyker hasj her og hvor vanlig det er å spille sport var ting jeg ikke var forberedt på.

- Hva vil du si til de som sitter hjemme og er usikker på om det å studere i utlandet er noe for de?
Jeg synes utenlandsstudier er interessant og mye mer lærerikt. Du lærer mye mer enn det du lærer i boka på skolebenken i Norge, du blir kjent med en helt ny kultur og blir kjempeflink å tilpasse deg, du utfordrer komfortsonen din rett og slett! Det å dra ut på nye eventyr gir deg så mye mer, småting som ”smalltalk” faktisk, ironisk nok, hehe. Smalltalk her i USA er veldig mye mer brukt enn i Norge, her er det faktisk mulig å sette seg med en fremmed på bussen eller gi komplimenter til ukjente folk, uten at du blir sett på som om du var fra en annen plane. Jeg merker selv at jeg ikke syns det er ”awkward” å prate noen få ord med fremmede. En annen ting jeg tror vi i Norge, som lever under janteloven bør bli bedre på er det å skryte litt av både hverandre og ikke minst seg selv. Noe jeg har merket med meg selv er at jeg er mye, mye mer tålmodig. Ellers, kommer nok familie og venner til å påpeke hvordan jeg har forandret meg da jeg kommer hjem i juni.

- Har utenlandsstudiene så langt gitt mersmak? Kunne du tenke deg å studere mer ute?
Ja! Jeg har kjempelyst å studere mer i USA, hadde vært herlig å kunne tatt 3. vgs her også. Jeg liker det kjempegodt! Ellers har jeg lyst å prøve å studere i for eksempel Australia eller England.

Tusen takk Marte for å ta deg tid til dette, og lykke til videre med året i USA! Om du har lyst å lese mer om Martes liv og studier i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://mytreland.blogg.no/

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Studer i USA

0 1429
Highschool spirit feiring i USA

0 2627

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *