Maria i Minnesota

Maria i Minnesota

1 3082
Maria tar andre klasse av videregående i Minnesota. I dette intervjuet forteller hun om hvordan det er å studere i USA, og hvordan hun gikk frem for å reise på utveksling.
Maria tar andre klasse av videregående i Minnesota. I dette intervjuet forteller hun om hvordan det er å studere i USA, og hvordan hun gikk frem for å reise på utveksling.
Maria tar andre klasse av videregående i Minnesota. I dette intervjuet forteller hun om hvordan det er å studere i USA, og hvordan hun gikk frem for å reise på utveksling.

Minnesota, kjent fra populærkulturen som hjemmet til TV-serien “Huset på prærien” og hovedrolleinnehaveren Juno i filmen med samme navn, men også som hjemmet til mange av deltakerne i reality-serien “Alt for Norge“. Nytt av året er at staten også har blitt midlertidig hjem for en rekke nyankomne studenter. Staten som tiltrakk seg unge håpefulle nordmenn for flere generasjoner siden, trekker til nytt til seg ungt blod fra oss i nord – dog med litt annen motivasjon og bakgrunn enn tidligere. En av de er Maria Engeset, som har vært så grei å stille opp til et intervju med oss om det å studere i Minnesota.

- Tusen takk Maria for at du stiller opp, det var veldig hyggelig. Kanskje du kan begynne med å introdusere Minnesota for leserne som ikke kjenner så godt til denne amerikanske staten?
Minnesota er en stat i midtvesten med en befolkning på omtrent 5 304 000. Befolkningen er 38% tysk og 32& skandinavisk, og er delstaten med flest bosatte nordmenn. Landskapet er veldig flatt og delstaten har mange innsjøer og elver og har derfor fått navnet “land of 10 000 lakes”. Som Norge har Minnesota tydelige skilnader mellom årstidene, til og med mer ekstreme forskjeller enn i Norge. Somrene kan være utrolig varme med temperaturer opp i mot 40 grader celcius, vinterene er lange og enda kaldere enn i Norge. De mest populære idrettsgrenene er amerikansk fotball og hockey. USA’s nest største kjøpesenter, Mall of America, ligger også i Minnesota. Her er gode shoppingmuligheter, og alt er relativt billig sammenlignet med resten av USA. Norsk mat er veldig vanlig her, spesielt lefse, lutefisk, julebakst og kjøttkaker. I tillegg er her utrolig mange norske etternavn som for eksempel Hove, Anderson og Amundsen. Så det er ikke vanskelig å få øye på den norske arven i denne delstaten. Noe som er typisk for Minnesota er “Hot Dish”(en type gryterett), å si “Pop” for brus istedenfor “soda”, fritert ost, og fritert mat på pinne “food on a stick”.

I følge Maria er både hockey og amerikansk fotball populære idretter i Minnesota.
I følge Maria er både hockey og amerikansk fotball populære idretter i Minnesota.

- Høres ut som et spennende sted å bo! Men skolen da? Hvordan var det å begynne på amerikansk skole?
Det var ikke direkte skummelt å begynne på Amerikansk High School, men jeg var ganske nervøs første dagen. Skolen var akkurat som jeg så for meg. Gigantisk, en stor kantine med mange bord, rekker med skap i alle ganger, store gymsaler og dekorasjoner i skolens farger og slagord over alt. Første skoledag gikk med på en samling av alle elevene i gymsalen med forskjellige aktiviteter/underholdningstilbud, dette var utrolig morsomt og jeg fikk et innblikk over hvor viktig “school spirit” er. Jeg ble raskt kjent med medelever, de fleste var veldig imøtekommende og hyggelige. Skolen er utrolig lett og jeg får A i alle fag uten å engang prøve. Dette er mer som et friår for meg, i og med at jeg slipper å jobbe for harde livet hjemme på den norske skolebenken.

- Hva var det som fikk deg til å begynne å tenke på at det å studere i utlandet, og attpåtil ta utveksling til USA, kunne være noe for deg?
På ungdomsskolen var det mange som snakket om eldre ungdommer som reiste på utveksling, og jeg hadde flere venninner som snakket om at de hadde lyst å dra. Lærerne snakket også om det og være utvekslingselev og sa at dette var en fantastisk mulighet til å lære språk og utvikle seg. Jeg tenkte at det hadde vært utrolig gøy og reise på utveksling, men bestemte meg aldri for å dra. Jeg nevnte det til foreldrene mine, men la etter hvert fra meg hele tanken om å studere i utlandet. Høsten 2012, da jeg hadde begynt mitt første år på studiespesialiserende linje på videregående begynte jeg å tenke på å studere i utlandet igjen. Jeg var rett og slett lei av å bo hjemme i den lille bygda Ørsta på Sunnmøre og ønsket å oppleve noe nytt og spennende. Jeg tok det opp med foreldrene mine, og pappa var veldig motiverende og ønsket at jeg skulle dra, da dette var en fantastisk mulighet. Jeg begynte å lese utvekslingsblogger og snakket med tidligere utvekslingselever. De hadde hatt fantastiske opplevelser og angret ikke et sekund. Selv om det var dyrt, var det 100% verdt det, de lærte så utrolig mye og hadde fått minner for livet. Nå var jeg helt sikker. Jeg ville på utveksling!

– Hva gjorde du så? Var USA første tanke eller vurderte du andre land før du landet på at det å studere i USA kunne være noe for deg?
Jeg visste ennå ikke hvilket land jeg ville til, men jeg ville til et Engelsktalende land. Jeg plukket opp brosjyrer fra mange forskjellige organisasjoner på skolen og gikk igjennom de sammen med pappa. Hvor jeg skulle dra sto mellom England, Australia, New Zealand og USA, organisasjonen jeg skulle reise med stod mellom Speak og EF. Jeg gjorde en rask bakgrunnsjekk på begge organisasjonene på nettet og valgte Speak uten å nøle. I brosjyrene lovet begge de organisasjonene et minne for livet, 24 timers sikkerhet og fantastisk oppfølging i utlandet. Men et raskt google søk sa andre ting, EF levde ikke opp til de løftene de hadde gitt i brosjyrene sine (journalist anmerkning; se blant annet “Et amerikansk mareritt” i Aftenposten). Speak virket som en mye mer troverdig organisasjon og ansatte som faktisk bryr seg om elevene sine. Destinasjonvalget endte til slutt opp på USA etter mye frem og tilbake. Jeg valgte USA fordi jeg ville oppleve den berømte Amerikanske High School “spirit’en” og alt annet som var å finne i Amerika. Jeg meldte meg på High School programmet til Speak, og sendte inn all informasjon de trengte. Jeg sendte også inn et ønske om å komme til en av Sørstatene eller California. Nå var det bare å vente på vertsfamilie.

Minnesota er kjent for både sine norske aner som en følge av at mange nordmenn utvandret til nettopp denne staten, men også sine røtter til "den ville vesten".
Minnesota er kjent for både sine norske aner som en følge av at mange nordmenn utvandret til nettopp denne staten, men også sine røtter til “den ville vesten”.

- Det er nok råtne epler blant alle organisasjonene, men det er sant at det har vært urovekkende mange rapporter om EF sitt utvekslingsprogram, men så er jo de også blant de største i Norge. Gjorde du noen flere forberedelser etter du hadde søkt? Språkkurs eller glosepugging?
Hver måned fikk jeg informasjonsbrosjyrer av Speak. Informasjon om hvordan de ville gå fram for å plassere meg i det enorme landet og informasjon om kulturen, tradisjonene og høytidene i USA. De sendte meg også historier/intervjuer fra tidligere utvekslingselever som hadde reist med dem. Det var spennende å lese alt dette og jeg ble bare mer og mer gira på å reise. Hver dag sjekket jeg e-posten og telefonen min for å se om jeg hadde fatt vertsfamilie ennå. Mitt første år på VG1 var nå over og sommerferien hadde begynt, jeg hadde ennå ikke fått en plassering. Alle andre jeg kjente som skulle på utveksling hadde allerede fått vertsfamilier og jeg begynte å bli veldig utålmodig. I og med at jeg verken hadde avreisedato eller et sted og bo var hele opplegget ganske urealistisk for meg, og jeg innså aldri at jeg snart skulle flytte til andre siden av jorden. Men jeg hadde en utrolig gøy sommerferie sammen med venner og familie.

Mandag 26 August kom jeg hjem fra et tannlegebesøk og pappa stod og venta på meg i gangen med telefonen i hånden og et sjokket ansiktsuttrykk. “Du har fått vertsfamilie! I Minnesota!”. Nå var alt endelig kommet til virkelighet! Den eneste ulempen var at jeg skulle dra allerede onsdag 28. august, to dager senere!!! Jeg var ikke klar til å dra i det hele tatt, og jeg stresspakket som en galning. Dette var definitivt de to mest stressende dagene i mitt liv. I løpet av to dager måtte jeg pakke for et helt år, og ta farvel med alle jeg kjente hjemme. Jeg besøkte oldemor, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Alle bestevenninnene mine kom på besøk og tok farvel. Onsdags morgen drog jeg til flyplassen med mamma og pappa, noen av venninnene mine overrasket meg der for å få en siste farvel-klem. Det hadde vært to tårefulle og triste dager, og det å gå gjennom sikkerhetskontrollen og forlate det kjente og kjære var helt forferdelig. Men jeg var klar for en fantastisk opplevelse. Flyet mitt tok av og jeg så lille Ørsta for siste gang på 10 måneder.

– To dager… Da fikk du vel kanskje ikke tid til å tenke så mye på hva som ventet før du var der? Hva tenkte du når du landet?
Jeg var helt målløs da jeg først landet, drømmen min var endelig kommet til virkelighet. Jeg var sykt trøtt etter en alt for lang flyreise med ufattelig mange komplikasjoner, og jeg var veldig nervøs for mitt første møte med vertsfamilien min i Minnesota. Det viste seg at jeg ikke hadde noe å være nervøs for, de var helt fantastiske. Noen av de hyggeliste folkene jeg har møtt. Det var uvant å snakke engelsk hele tiden, men det gikk helt greit. På den første tiden min her fikk jeg oppleve utrolig masse nytt, og jeg hadde fantastisk mye moro. Jeg var i et Amerikansk bryllup, på Minnesota state fair, min første baseballkamp og min første fotball kamp(Amerikansk fotball selvfølgelig). Jeg følte meg som hjemme allerede etter de to første dagene.

- Flere og flere velger jo å studere i utlandet. Hva synes du om denne trenden? Føler du at du får noe ut av det rent utover opplevelsen?
Å studere i utlandet er en unik mulighet. Jeg merker allerede at engelsken min har blitt mye bedre. I og med at fagene jeg tar her er ganske mye lettere enn norsk skole får jeg på en måte et “friår”, noe som føles utrolig godt. Av å bo i USA har jeg lært å bli mer imøtekommende, åpen og hyggelig. Det er helt normalt og hilse på folk du ikke kjenner og spør hvordan de har det, noe vi absolutt burde lære av i Norge. Jeg blir mer selvstendig da jeg forlater familie og venner hjemme og må klare meg uten dem. Jeg tror også at jeg blir mye mer tolerant til andre kulturer og tradisjoner da jeg får prøve å være del av noe annet enn det typisk norske.

- Hva vil du si til de som sitter å er usikker på om det å studere i utlandet er noe for de? Hvorfor bør de gjøre det – eventuelt tenke seg om en gang til?
Å reise på utveksling er som sagt en fantastisk mulighet, og du for oppleve ting utenom det vanlige. Men utveksling er ikke for alle, du må tenke over at du vil forlate alt du kjenner og livet ditt kommer til å bli noe helt annet for et skoleår eller semester. Du må takle å være borte fra familien og hjemmet ditt, selv om du liker å reise på ferie kan dette være veldig hardt da det er snakk om en mye lengre tidsperiode. Tror du at du kommer til å klare deg uten alt du er vant til å ha rundt deg hjemme, så ikke tvil i å reis engang!

- Har du et råd til de som ønsker å se på mulighetene nærmere?
Om du vil reise på utveksling er det veldig viktig at du velger en god organisasjon med god oppfølging! Selv om en organisasjon gjør en god jobb i Norge betyr ikke dette at samarbeidsorganisasjonen deres gjør en god jobb i utlandet. Gjør bakgrunnsjekk på organisasjoner før du bestemmer deg for en. Mange elever har opplevd forferdelige ting på grunn av dårlig oppfølging og korrupte lokal-representanter og koordinatorer. Det er trist, men ja dette skjer i noen organisasjoner siden utvekslingbransjen er så stor og at så mye penger står på spill. Ikke bli skremt av dette, bare bli mer obs på hvilken organisasjon du velger å stole på. Ønsker alle framtidige utvekslingselever en fantastisk opplevelse!

Tusen takk igjen til Maria for flotte bilder og kloke svar! Om du har lyst å lese mer om Marias innholdsrike år i Minnesota, kan du se mer på bloggen hennes http://mariaintheusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 2705

1 KOMMENTAR

Legg igjen et svar

Current ye@r *