Mari i Texas

Mari i Texas

0 2816
Mari med gode venner i New York under Soft Landing Camp med Explorius.
Mari med gode venner i New York under Soft Landing Camp med Explorius.
Mari med gode venner i New York under Soft Landing Camp med Explorius.

Texas var opprinnelig en spansk koloni og senere, en del av Mexico. I 1836 gjorde befolkningen imidlertid opprør og ble en egen nasjon i 10 år før Texas igjen ble annektert, men denne gangen av USA. Til tross for å ha eksistert som en del av seks forskjellige nasjoner (Frankrike, Spania, Mexico, Republikken Texas, USA, og Amerikas konfødererte stater), har Texas opprettholdt sin fascinerende uavhengige ånd, noe som gjør staten unik og uovertruffen for den som leter etter det uramerikanske USA. Mitt i denne staten bor og studerer Mari Jørgensen. Les det spennende intervjuet med henne her!

- Først vil jeg bare si tusen takk, Mari, for at du takket ja til dette intervjuet. Så; hva fikk deg til å studere i utlandet? Hva tente gnisten?
Grunnen til at jeg valgte å studere et år i utlandet er først og fremst fordi jeg elsker å reise og oppleve nye steder og kulturer. Jeg har reist masse i løpet av livet mitt, som turist, men jeg hadde veldig lyst til å oppleve hvordan det var å bo i et helt annet land og hvordan det var å studere der. Jeg drømte om å oppleve et land på en helt annen måte enn en turist ville opplevd landet. Jeg tror alle har godt av å komme seg litt bort innimellom, noe jeg på en måte følte at jeg trengte. Det var absolutt ikke noe spesiell grunn til dette, annet enn at jeg var kjempegira på å få oppleve noe helt annet. Noe nytt. Det som motiverer meg her borte er at jeg har innsett hvor heldig jeg er som får muligheten til å oppleve USA på denne måten. Det er mange som ikke får lov til å reise på utveksling, så jeg som fikk lov bør i alle fall være kjempe takknemlig for det, og gjøre det beste ut av alle situasjoner her borte. Jeg gleder meg også veldig mye til å komme hjem etter ti måneder og vite at ”jeg klarte det”. Jeg klarte meg i ti måneder, uten mamma og pappa i nærheten. Uten alle vennene mine. I et helt nytt og annerledes land, men en ganske så annerledes kultur. Jeg klarte meg i ti måneder med å snakke engelsk. Jeg klarte å bo hos en vertsfamilie i ti måneder. Og jeg har hatt et fantastisk år. Alle de tankene er nå bare mål, men jeg vet skal bli virkelige. I juni er jeg hjemme igjen, og da skal jeg kunne fortelle alle at jeg klarte det.

- Og hvorfor ble det USA?
Jeg valgte USA fordi jeg aldri hadde vært i USA før, og fordi jeg alltid har hørt så mye om USA. Jeg hadde jo også veldig lyst til å oppleve ekte amerikansk high school, noe vi fra Norge bare får en liten smakebit av gjennom amerikanske filmer.

Mari før homecoming.
Mari før homecoming.

Drømt om å studere i utlandet i flere år

- Hvordan gikk du frem etter at du hadde bestemt deg for å dra?
Jeg har drømt om å studere i utlandet i flere år, og for meg så har sosiale medier hjulpet meg mye. I flere år har jeg lest diverse utvekslingsblogger, hvor folk deler oppturer og nedturer med utveksling. Derfor så viste jeg ganske mye om utveksling før jeg bestemte at jeg virkelig ville dra selv.

- Kjenner du noen andre som studerte eller studerer i utlandet som du kunne få hjelp av?
Bestevenninna min er også på utveksling i USA i år, så gjennom hele prosessen fra intervju til avreise (og for så vidt nå også) så har vi delt tanker om utveksling. Det har vært kjempegodt, og er fortsatt veldig trygt at jeg kan snakke med henne om det er noe jeg lurer på, eller om det er noe hun lurer på. Hun bor i Michigan i år, mens jeg bor i Texas, så vi bor jo veldig langt unna hverandre. Det er godt jeg har gratis ringeminutter.

Skrekkhistorier om Education First

- Hvilken organisasjon valgte du å reise med, og hvorfor?
Jeg endte opp med å velge organisasjonen Explorius. Grunnen var først og fremst at jeg leste mange ”skrekkhistorier” om utveksling med andre organisasjoner, mens jeg samtidig bare hørte bra ting om Explorius. Jeg har blant annet hørt mange ”skrekkhistorier” om utveksling med Education First. Jeg er 100% sikker på at Education First Norge gjør en god jobb, men Education First i vertslandet er vist ikke bare bra. Har faktisk hørt flere historier om Education First mens jeg har vært her borte også. Jeg husker også at jeg fikk en brosjyre i posten fra Explorius, som blant annet fortalte om ”Soft Landig Camp” i New York de første dagene (som forresten var helt utrolig), så det endte bare med at jeg valgte de. Hehe. Jeg er fornøyd med Explorius, og har ikke hatt noen problemer.

- Gjorde du noen forberedelser før du reiste?
Når man reiser med Explorius må man før avreise delta på tre samlinger/kurs. Kursene gikk ut på å forberede oss på året som var i vente. Vi møtte studenter som hadde kommet hjem etter ett år med studie i utlandet, og vi fikk høre deres historier. De aller fleste som jobber i Explorius har også vært utvekslingsstudenter, så de gav oss en rekke tips. Jeg satte veldig pris på disse kursene, og jeg føler at de forberedte både meg og foreldrene mine ganske bra. Vi måtte også ta en engelsk test, for å sjekke om vi hadde nok engelskkunnskaper til å kunne dra. Testen var forresten ikke noe å grue seg til, eller være redd for. Du skal ha ganske mange feil for å ikke kunne dra altså.

- Hva sier familie og venner til at du reiser?
Familien min og vennene mine har hele tiden støttet meg, og vært glad på mine veier. Selvfølgelig, det er flere som har sagt at de helst ville at jeg skulle blitt hjemme, men de forsto jo at dett var noe jeg virkelig ville.
Jeg er kjempe takknemlig for at jeg faktisk fikk lov til å reise av mamma og pappa. Jeg vet om så mange som ikke får lov av foreldrene sine, noe jeg synes er kjempe urettferdig. Drømmer man om å oppleve og lære så syns jeg ikke at noen skal kunne få lov å stoppe deg.

– Var det vanskelig å ta farvel når du skulle dra?
Helt ærlig så føltes det ikke så veldig vanskelig å ta farvel som jeg trodde før jeg dro. Selvfølgelig, det ble jo veldig trist å si farvel til alle, og vite at jeg ikke skulle få se dem på ti måneder. Men jeg viste jo at jeg hadde utrolig mange opplevelser i vente, og at jeg burde nyte de ti månedene. Jeg valgte å reise selv, og da jeg reiste så var det jo ikke sånn at jeg grua meg masse eller at jeg angra. Jeg var jo kjempegira på å komme meg litt bort, prøve noe nytt, og oppleve masse nytt! Noe jeg syns var vanskelig med å ta farvel var at mange venner og familiemedlemmer var triste fordi jeg skulle dra. De skulle jo bare bli hjemme, med samme gamle vaner bare uten meg, så for dem ble det jo en helt annen sak. Det var vanskelig å se at folk ble triste for at jeg skulle dra. Jeg har verdens beste venner i Norge, og en av de siste dagene arrangerte de et stort ”surprise party” for meg. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Soft Landing Camp med Explorious

- Hvordan var de første dagene i USA?
Mine aller første dager tilbrakte jeg på Soft Landig Camp i New York med mange andre utvekslingsstudenter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det å reise fra lille Langesund i Norge, og å komme til New York føltes helt sykt husker jeg. Alt var så stort og annerledes. Akkurat som jeg hadde trudd selvfølgelig. Jeg likte det i alle fall veldig godt. Dagene i New York ble brukt på å komme over ”jet-lagen”, shopping og sightseeing. Det var en kjempeopplevelse. Vi fulgte en guide på sightseeingen, men gikk helt alene i små grupper med bare studenter når vi skulle shoppe. Vi fikk liksom en liten smakebit på hvordan det var å måtte være selvstendig. Vi måtte snakke mye engelsk, bruke dollar, og komme oss frem og tilbake i store New York City. Noe som ikke er bare enkelt. Den ene dagen var vi ganske så ”lost” i Chinatown faktisk! Haha. På denne campen fikk jeg noen kjempegode venner. Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk oppleve Soft Landig Camp. Først når jeg kom til Houston etter noen dager i New York begynte jeg å føle at jeg virkelig var på utveksling. Første møte med vertsfamilien, mitt nye hjem, skolen og alt annet i byen her var en veldig rar, ny, men utrolig opplevelse. Jeg liker meg veldig godt her. I starten husker jeg at følte at jeg var en turist i Houston, men etter hvert som dagene gikk begynte jeg å bli mer og mer vant til hverdagen her. Nå, etter tre måneder har jeg nesten glemt hvordan hverdagen hjemme var faktisk. Haha.

- Opplevde du noe “kultursjokk” slik så mange utenlandsstudenter snakker om?
Det største kultursjokket for meg var (og er fortsatt) hvor konservative de er her. Det varierer nok sikkert veldig fra stat til stat, men jeg bor i Texas og her er folk virkelig dømmende og veldig konservative. Som en typisk norsk tenåringsjente er jeg jo vant til å kle meg på en spesiell måte, og bruker gjerne shorts, korte kjoler og stoppetopper. Spesielt når det er så varmt som det det kan bli her i Texas. Men mange folk her ser stygt og dømmende bort på deg om du bruker klær som det. De ser faktisk på deg som en ”street walker”. Selvfølgelig, det kommer jo veldig an på situasjonen. Men blant voksne mennesker og på skolen kan man bare glemme å bruke klær som det. Skolene her har faktisk ”dress code”, som er regler for hva du kan ha på deg. Shorts/skjørt/kjole må rekke lengre enn armene dine gjør når man holder de rett ned inntil kroppen. Stroppene på toppen din må ha samme bredde som tre fingre ved siden av hverandre, eller mer. Bryter du reglene så kan de i verstefall sende deg hjem. Guttene her må barbere seg hver dag, og de får faktisk en slags anmerkning om de ikke gjør det en dag. Jeg syns også det fortsatt er litt vanskelig å forstå meg på dollar her. Og på inches og feet, som er måleenheter vi må bruke på skolen.

- Vil du si at amerikanerne forskjellig i væremåte enn oss nordmenn?
Jeg elsker hvor utadvendte menneskene her er. Her er det helt normalt snakke med fremmede mennesker på kjøpesenteret eller i gatene. Alle er alltid så hyggelige, og de gir mange komplimenter. Det har flere ganger skjedd at jeg har gått på kjøpesenteret alene, og at jeg har endt opp med å stå i kvarter å snakke med tilfeldige mennesker. Jeg elsker det. En annen litt morsom kulturell forskjell her er at nesten alle går med sko inne. I Norge tror jeg de aller fleste er vant til å gå i sokkelesten inne, men her går alle i sko i alle rom. Haha. Og folk sier at USA er mulighetenes land, og jeg har faktisk begynt å forstå hvorfor… Jeg bor veldig nærme et ganske stort kjøpesenter, og noen ganger så går jeg rundt der alene å shopper. Jeg har faktisk fått jobbtilbud fra både Michael Kors og Abercrombie, idet jeg gikk inn i butikkene deres. De sa de likte stilen min, og meg, og ville veldig gjerne ha med som ansatt. Sånt er jo veldig moro, og jeg har iallefall ikke opplevd det i Norge før!

Skolelagskamper i USA trekker ofte like mange publikummere som lokale "proffe" lag.
Skolelagskamper i USA trekker ofte like mange publikummere som lokale “proffe” lag.

- Så gøy, da! Synd du ikke kan takke ja, på grunn av visumet du mest sannsynlig har nå ikke åpner opp for det. Hva tenker du at du vil sitte igjen med etter dette året?
Det å studere i utlandet synes jeg er kjempegivende på alle måter. I tillegg til å få studere forskjellige fag på skolen så får man også masse erfaring av å komme til et helt nytt land alene, og å kjenne hvordan det er å leve i en veldig annerledes kultur. Man lærer jo selvfølgelig også språket som blir snakket i landet du studerer i på en helt annen måte enn hvordan man ville lært det på skolen i Norge. Man får jo oppleve skole på en helt ny måte, spesielt hvis man studerer i USA. Det å få oppleve ekte ”school spirit” er så utrolig kult. Jeg har vært så heldig å komme med på skolens varsity basketball lag, så jeg får virkelig erfare hvordan det er å gå på et amerikansk idrettslag, og hvordan det er å oppleve school spirit. Helt ærlig så føler jeg nesten at jeg lever i TV-serien One Tree Hill noen ganger. Hehe.

– Haha, så artig da! Om du likte One Tree Hill, anbefaler jeg varmt en litt annerledes serie (som er mye bedre) som heter Friday Night Lights – handlingen er også fra Texas! Men føler du at du utvikler deg som person?
Personlig føler jeg at man lærer å bli mer selvstendig, og jeg har lært å sette mye mer pris på hva jeg har og er vant til hjemme. Jeg bor jo i USA nå, og er veldig vant til velferdssystemet i kjære Norge. Ikke så lenge etter at jeg kom ned hit brakk jeg en bit av tanna mi og måtte dra til tannlegen. I Norge ville jo det blitt ordnet gratis, men her kosta det nesten 2000 norske kroner. Da kjente jeg virkelig hvor glad jeg er for at jeg egentlig bor i Norge, og at det kanskje ikke er så ille å betale skatt. Hehe. Når man starter et studieår i utlandet blir man jo på en måte bare kasta inn i noe helt nytt. Jeg kom hit for nesten 3 måneder siden, og jeg merker allerede at jeg har lært, erfart og opplevd så utrolig masse. For 3 måneder siden kom jeg hit og hadde ingen venner eller kjente rundt meg. Jeg startet på en ny skole, hvor jeg ikke kjente noen. Engelsken min var jo heller ikke sånn kjempebra, så alt i alt kan man jo si at det i starten var en utfordring. Men så lang har ting i alle fall gått kjempebra. Jeg er 100% at når jeg kommer tilbake til Norge, etter ti måneder her i USA, så kommer jeg til å være mye mer selvsikker, utadvendt og selvstendig, enn det jeg var når jeg kom ned hit.

- Vil du anbefale å studere i utlandet til andre?
Jeg vil helt klart anbefale alle å studere i utlandet! Spesielt hvis du liker å reise, oppleve, lære og å være selvstendig! Da syns jeg helt klart er noe for deg. Dessverre så passer ikke alle til å studere i utlandet, til tross for at det kanskje har vært en stor drøm, men jeg syns det er utrolig viktig å prøve. Det er så mye bedre å prøve og å kanskje feile, enn å ikke prøve i det hele tatt. ”If you never try, you never know”. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er her nå, og jeg setter så pris på alt jeg opplever. Selvfølgelig, det å flytte til et nytt land med en ny kultur, helt alene har jo sine nedturer også. Men jeg liker å tenke det at det er jo faktisk bare 10 måneder. 10 måneder hvor jeg skal prøve å ha ”the time of my life”, og så er jeg jo hjemme igjen. Ingenting kan få stoppe meg fra å ha 10 herlige måneder. 10 måneder med amerikansk high school, vertsfamilie, typiske Amerikanske hverdagsvaner, Amerikanske høytider, osv. I tillegg til å oppleve alt dette skal jeg også til både Florida og Hawaii i løpet av året mitt her. Noe jeg gleder meg kjempemasse til!

- Helt til slutt; er det verdt pengene så langt?
Prisen jeg betalte for å studere i USA ett år, og i tillegg få bo hos en vertsfamilie, er ikke så ille som man kanskje skulle tro. Og vi som bor i Norge er jo så heldige at vi får stipend for å reise, noe som i alle fall hjalp meg veldig når jeg skulle bestemme meg for om det ble utveksling eller ikke. Faktisk så mener jeg at jeg har hørt at Norge er det eneste landet i Skandinavia som faktisk gir stipend for å studere i utlandet, så jeg synes virkelig at alle burde benytte seg av det! I tillegg så har jeg jobbet i flere år, og spart opp penger for dette utvekslingsåret.

Og med det får vi si tusen takk igjen til deg Mari! Har du lyst til å lese mer om Maris spennende liv og studier i Texas, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://marijorgensen.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Studer i USA

0 1510

0 2685

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *