Linnea i Connecticut

Linnea i Connecticut

0 1815
Studerer i USA
Linnea studerer skoleåret 2014/2015 i USA. Hun valgte å dra på utveksling gjennom Explorius, og er veldig fornøyd med kontaktpersonen og vertsfamilien sin.

Skoleåret 2014/2015 bor og studerer Linnea Hall Bolstad i Connecticut, USA. Hun dro med Explorius. Connecticut grenser i sør til Long Island-sundet, i vest til New York, i nord til Massachusetts og i øst til Rhode Island. Navnet «Connecticut» kommer fra et algonkinsk indiansk ord som betyr «stedet ved den lange elven» eller «ved den lange tidevannsbølge-elven». Connecticut er en av de opprinnelige tretten koloniene. De første europeerne som slo seg permanent ned i Connecticut var engelske puritanere fra Massachusetts i 1623. Det er med andre ord en lang tradisjon for europeiske innvandrere til staten Linnea nå kaller sitt hjem. Vi har snakket med Linnea om studiene i USA, utveksling med Explorius og livet i Connecticut.

- Linnea, først av alt tusen takk for at du tar deg tid til dette. Fra Norge til Connecticut, USA – hvordan startet dette?
Jeg tror jeg var rundt 10 år da jeg en dag fikk bladet Julia i posten. På baksiden reklamerte de med «ønsker du å ta et High School år i utlandet?», og siden da har det vært drømmen. Selv om amerikanere ikke vet så mye om landet vårt, er vi godt kjent med deres. Gjennom serier som One Tree Hill og Pretty Little Liars hvor vi store deler av serien er filmet på en high school, ble ønsket om å studere i USA forsterket. I mange år har jeg vært bevisst på at jeg ville studere utlands, så sparingen begynte tidlig. Det er virkelig verdt å droppe shoppingen for en opplevelse som dette. For meg var det å få sjansen til å oppleve amerikansk high school en av de største grunnene. Å gå i hallwayen på game days da alle som spiller en kamp den dagen går i draktene sine, spirit week og footballkamper. Det å lære seg flytende engelsk, oppleve Thanksgiving, amerikansk jul og resten av tradisjonene er noen av de store faktorene som gjorde at jeg valgte å dra. Man får en ny familie og nye venner som man aldri ellers ville ha møtt.

Valgte bort EF på grunn av skrekkhistorier

- Hvordan valgte du organisasjon?

Utveksling til USA med Explorius
Linnea dro på utveksling til USA med Explorius. Det var en del skjulte kostnader som gjorde regnestykket noe dyrere enn det som ble markedsført

Når det kom til å velge organisasjon, tok jeg godt i bruk Google, hvor det både kom opp avisartikler om diverse skrekkhistorier, blogger og forumer. For meg stod det mellom Explorius, EF og AFS, som jeg vil tro er de tre største. Selv valgte jeg bort EF på grunn av mange skrekkhistorier. Jeg snakket litt rundt med tidligere utvekslingsstudenter om jeg skulle velge AFS eller Explorius, og endte opp med Explorius da denne skulle være billigere. Når alt skulle betales, viste det seg at både flyskatt, valutaendringer og andre «småting» ikke var inkludert, så alt i alt ble det samme prisen uansett. I ettertid har jeg innsett at det kanskje ikke spiller så stor rolle om hvilken organisasjon man reiser med. Mange, inkludert meg selv velger bort EF grunnet skrekkhistoriene på Google, men det vi ikke tenker over er alle de gode historiene som ikke kommer frem. Selv har jeg to venninner som reiser med EF, og de er strålende fornøyde med plasseringene. Samme er venninna mi som reiser med AFS. Jeg tror rett og slett det er mer som et sjansespill, noen er heldige og andre ikke.

- Nåvel, det vil jeg ikke si meg helt enig i. EF vokste en tid svært mye, og man kan spekulere i om de prioriterte å sende ut flest mulig, heller enn å kvalitetsikre motakeroganisasjonene de samarbeidet med. Derav skrekkhistorier på rullebånd.
Jeg er helt enig i at det viktigste er å sende ut heller færre studenter, men til bra steder og familier. Men det jeg mener der, er at EF er ikke de eneste.

Ble dyrere på grunn av skjulte kostnader

- Det er sant, og det du sier om skjulte kostnader er sant. Hvordan ble regnestykket for deg hos Explorius? Og vet du hvordan det er hos andre?
Jeg har snakket med venninnen min som dro med AFS, og som hun husker fikk hun beskjed at det kom ekstrakostnader i tillegg til hva som står på hjemmesiden deres, og de oppga ca hvor mye mer. Hos Explorius stod det 69.950 som pris, men så kom regningene og da var vi oppe i 85.000. Litt senere kom flyskatt og valutaendring på 6000 kr mer. Altså; en god del mer enn forventet. Men inkludert i denne summen er Soft Landing Camp i NY og Year Ending Camp i D.C.

Explorius har tre forskjellige program
– Basic: ingen statsvalg
– Basic+: statsvalg
– Select: velg blant et utvalg av skoler selv.

Når man reiser med Explorius får man en underorganisasjon. Noen underorganisasjoner lar deg ikke velge stat, mens andre gjør det. Jeg tror det koster ca. 5000 ekstra for statsønske. Select High School har sin egen underorganisasjon, så om man velger select for man denne uansett (Educatius).

- Valgte du stat selv?
For mange er det viktig med statsønske, men jeg var ikke en av dem. Jeg endte opp med å få CETUSA som underorganisasjon, og de lar ikke studentene velge heller, så det var helt ok. For meg var det viktigste å ende opp med en familie som matchet mine interesser, enn velge stat. Det er så mange stater jeg kunne tenke meg å havne i uansett, så jeg tror ikke jeg hadde klart å velge én. Arizona har Grand Canyon, Florida er varmt, Colorado ser ut til å ha nydelig natur, New York har NYC for å nevne noen. Mest av alt synes jeg en del av spenningen var å ikke vite hvor jeg kom til å bo.

Fikk med seg et brev for hver måned av bestevenninne

- Hva sa familie og venner til at du skulle reise?
Selv om ingen direkte ville at jeg skulle dra, var både familie og venner støttende. De unnet meg et godt år, og sa at de skulle følge bloggen min daglig. Før jeg dro hadde jeg en liten samling med de nærmeste vennene mine, og det var utrolig hyggelig. De ga meg innrammede bilder, og jeg fikk til og med 10 brev av en av bestevenninne mine; en for hver måned. Det var siste dagen USA, England (en av dem studerer i England dette året), Argentina (og en i Argentina) og Norge var samlet på 10 måneder. Med mye latter og god «norsk» taco, greide jeg så vidt å holde tårene tilbake. Enda verre var det dagen etter da jeg sa hadet til kjæresten og foreldrene mine på flyplassen, men jeg hadde hele tiden i bakhodet at jeg kommer til å se dem alle igjen- om et år.

- Hva er de største forskjellene mellom USA og Norge, kulturelt?
Her i Amerika er alle så utrolig hyggelige. Jeg husker på Soft Landing Campen; jeg og noen andre jenter stod i heisen, da en amerikansk mann begynte å stille spørsmål om hvor vi kom fra og sånn, og det er så koselig. Vi i Norge har virkelig noe å lære av amerikanerne når det gjelder å snakke til nye mennesker. De er også flinke til å gi komplimenter, enten de kjenner personen, eller om det er en de aldri har møtt før. Det er iallefall noe jeg skal ta med hjem til Norge!

- Har du noe tips til å få venner i begynnelsen?
I USA har alle ungdommene jeg har møtt vært så imøtekommende og hyggelige, så det å bli kjent med nye mennesker går fort. Jeg tror et av de beste tipsene som jeg leste selv, er så si ja om du blir invitert med på ting, samme om det er ting du liker å gjøre eller ei.

School Spirit

Utenlandsstudier
Utenlandsstudier gir deg muligheten til å se ting fra et annet perspektiv i din egen kultur, og samtidig lære å kjenne en annen. I USA står for eksempel privat veldedighet mye sterkere enn i Norge.

- Hvordan går skolen? Og er det vanskelig å henge med?
Skolen går bra. Nivået er helt greit, men nå tar ikke jeg noen veldig vanskelige klasser heller. Noen av fagene har vanskeligere ord og uttrykk enn andre, men jevnt forstår jeg det meste. Selv om ikke nivået er noe høyere enn i Norge, er det mye mer arbeid. Om du ikke gjør leksene dine i Norge (om du faktisk får lekser), spiller det liten rolle for de fleste lærere. I Norge har lærerne på VGS en instilling som «hvis du ikke gjør arbeidet ditt, så er det deg selv det går utover». Her derimot, blir man behandlet mer som et barn, hvor leksene blir sjekket hver eneste dag, og som oftest blir de levert inn. Lekser teller faktisk rundt 20% av karakteren i de fleste fagene. I tillegg er det mye mer av innleveringer (essays!!) og ukentlige prøver. Her er skolen også generelt mer streng. Under lunsjen her om dagen skulle vi forlytte oss fra kantina til skolens butikk, hvor de selger Oxford-klær, men for å gjøre dette måtte vi spørre om lov. Vandring i gangene er heller ikke lov, med mindre du har et hallway pass fra læreren din.

- Føler du at du får noe ekstra ut av å gå på skole i USA kontra skole i Norge?
Om jeg hadde vært i Norge nå, skulle to av fagene mine vært internasjonal engelsk og kultur & kommunikasjon. Dette er helt klart noe jeg får gjennom oppholdet mitt i USA, men på en annerledes måte. Jeg lærer ikke kun om det, jeg opplever det.

- Kan du forklare “school spirit”?
Siden året så vidt har begynt, har jeg ikke fått opplevd så alt for mye av denne school spiriten enda, men jeg skal prøve å gi en beskrivelse av hva det er: en av de største forskjellene fra Amerika til Norge, er school spiriten. Ettersom de har skolelag i mange forskjellige idretter, tilbringer de mer tid på skolen, og er mer «comitted» til den. For oss er det mer et sted vi drar for å lære og møte venner, men for amerikanerne er det annerledes. De har homecoming, spirit week, prom (skoleball), kamper og masse annet. Spirit week er vel kanskje det beste eksemplet på school spiriten. Greia er at uken før homecoming (en dans for 9-12. trinn), er noen uvanlige dager. Hver dag denne uken har forskjellige temaer, som for eksempel:

  • Twinday – kle deg likt med en annen student, eller lærer for den saks skyld.
  • Color war – hvert trinn har sin farge, så det er om å gjøre å kle seg i den fargen fra topp til tå, og dekorere sin hallway i den fargen. Siden jeg er senior, skal jeg kle meg i svart, mens junior er hvit, shophomores er grønn og freshmen er rosa.
  • Oxford spirit – ha på deg klær med Oxford print (Oxford er navnet på skolen)
  • Når fotballaget (amerikansk fotball) spiller kamper på fredager, er school spirit’n skikkelig på plass. Fredag = kampdag for det amerikanske fotballaget, og det er ukas høydepunkt. Cheerleaderne har på draktene sine på skolen, samme med fotballaget (dette gjelder alle sportene- dagen du har kamp har du på drakta di). På tribunen er O-Zone, vår student section, til stede med mye energi og høyt støynivå. Sist fredag hadde O-Zone en «whiteout», som betyr at alle skulle kle seg i hvitt.

Altså, school spirit er på en måte bare det del i og støtte skolen din, som medfører mange morsomme opplevelser.


Dette er fra i fjor da Oxford spilte mot rivalskolen Seymour.

God oppfølging fra kontaktpersonen

- Er du fornøyd med oppfølgingen fra din kontaktperson?
Jeg har fått en veldig hyggelig kontaktperson, som jeg har møtt en gang til nå. Hun er veldig nøye på at hva enn det er, når som helst, så er det bare å ringe henne. Jeg vet at hun er kontaktperson for noen andre fra et eller annet sted i Skandinavia, så jeg håper hun har et opplegg på at vi kan møtes gjennom året.

- Gjorde du noe spesielt i begynnelsen for å sørge for å få en god start med vertsfamilien?
Jeg har virkelig kommet til den beste vertsfamilien. Før jeg dro tenkte jeg jo at jeg må ha en åpen innstilling, tilby meg å hjelpe til med ting hjemme og være blid og positiv. Men helt fra første stund har jeg blitt tatt i mot med åpne armer og blitt behandlet som en del av familien. Jeg kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med verken familien eller stedet.

- Hva er det beste med å bo og studere i Connecticut?
Noe av det jeg liker best med staten, er fargene. Connecticut er en veldig grønn stat, og ettersom favorittfargen min er grønn, passer det veldig godt. Utsikten fra rommet mitt er ut mot hagen, med masse skog rundt, og det er så fint! USAs østkyst har også veldig fine høstfarger, og det begynner så smått å komme frem. Her jeg bor er det veldig trygt, så det å ta en gåtur rundt nabolaget er ikke noe problem. Husene er også veldig fine og store, med store hager foran, og mange har svømmebasseng. Mange tror også at det er veldig kaldt her, men nå, slutten av september har vi 25 grader og skyfri himmel. Får håpe det varer litt til før kulden og snøen inntar, for de har visst hatt noen store snøstormer også. En annen ting er aksenten. Kommer man øst, får man en fin amerikansk aksent (selv om det er kult med y’all også da, haha). Matvanene her er heller ikke så aller verst, men Dukin’ Donuts er å se på hvert eneste hjørne.

- Er studier i utlandet for alle?
Jeg vil ikke si at alle mennesker passer til å dra på utveksling, for det krever at man tør å ta sjanser, tør å starte samtaler med folk du aldri har møtt og tør å kanskje måtte si «can I sit here?» til en gjeng fremmede i kantina, men så lenge du er villig til å gå ut av komfortsonen, gjør det!

- Hvordan var forventningene dine i forkant sammenlignet med sånn du opplever high school i USA? Så du mye på serie og filmer i forkant?
Etter å ha sett på disse amerikanske seriene, innså jeg (som jeg også forventet), at det ikke var helt som på film. High School Musical for eksempel, ser man disse forskjellige gjengene: atletene, musikkfolka, nerdene. Vel, det er ikke helt sånn det er på ekte. Man ser jo at de som spiller fotball, henger for det meste med de som spiller fotball og sånn, men gjengene er ikke så «sterke» som man vil tro.

Tusen takk til Linnea for å stille opp til dette intervjuet. Har du lyst å lese mer om Linneas studier og liv i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes her: http://linneahb.blogg.no/ Om du har lyst å lese mer om andre som studerer i USA, kan du klikke her.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *