Kine i Bracknell, England

Kine i Bracknell, England

0 2843
Kine og vertssøsteren hennes.

Man finner etterhvert norske utenlandsstudenter på de mest eksotiske plasser i verden. Tendensene tilsier at det mest populære er å reise lengst mulig vekk, med Australia og USA i tet, men noen velger også å studere nærmere eget hjemland – uten at det trenger å bli noe mindre eksotisk av den grunn. Vi har snakket med Kine Nyhus som studerer i en liten by som heter Bracknell, som ligger utenfor London. Med sine Knappe 53 000 innbyggere er dette en typisk forstadsby for pendlere som jobber i London. Vi har intervjuet Kine om studiene og livet i Bracknell.

- Takk for at du stiller opp Kine til dette intervjuet. Jeg skal innrømme jeg aldri har hørt om Bracknell, så kanskje du kan starte med å fortelle litt om byen du bor i?
Bracknell by ligger ca en time unna London med tog og 20 min unna Reading! Rett ved siden av skolen min faktisk, så er det et trampolinesenter. Det finnes bare 2 av disse i hele England! Her kommer alle de profesjonelle hopperne samt de som trenger rehabilitering etter ulykke. I gymmen får vi lov til å benytte oss av senteret, men man må være veldig forsiktig, for i de trampolinene er det jammen meg sprett i!

- Hah, ser man det. Noterer meg bak øret at neste utflukt bør gå til Bracknells trampolinesenter! Hvordan endte du så opp der? Hvorfor valgte du å studere i utlandet?
Jeg er ikke den første i familien min som har valgt å dra ett år i utlandet; farfar, tante og fetter har alt dratt før meg til England. Jeg har også en kusine som dro til Afrika ett år. I 2013 var det meg og kusinen min som dro. Begge dro vi til England, men med forskjellige organisasjoner. Selv vil jeg anbefale hennes organisasjon (Heltberg) – for der får man matte, engelsk og norsk – pluss 4 valgfrie fag. Selv om det koster litt mer er det nok verdt det! Utveksling er på en måte noe som “går igjen” i familien vår – veldig mange som vil oppleve verden. For min del var det egentlig ikke planlagt. Jeg så litt rundt på nettet og fant EF sin nettside. Jeg fikk sendt til meg en gratis brosjyre og få dager etterpå ringte EF til meg og spurte om jeg var interessert i et intervju, som man må ha for å bli akseptert. Jeg tenkte at det kunne vel ikke skade, og dro inn til avtalt tid med pappa. Vi hadde aldri planlagt eller snakket om utveksling før, men foreldrene mine har nok alltid visst at jeg vil se verden. Neste dag fortalte jeg foreldrene mine at EF lurte på om jeg ville komme inn til Oslo for et lite intervju, hvilket de var helt OK med! Etter det gikk det bare sin gang, og her er jeg – midt i England.

Te drikkes regelmessig og i store mengder i England. Her ser du Kine nyte en kopp.
Te drikkes regelmessig og i store mengder i England. Her ser du Kine nyte en kopp.

- Gjorde du noen forberedelser før du dro?
Jeg forberedte meg ikke stort mye, siden jeg alt hadde søkt og blitt godkjent ett år før normal søker-tid, følte jeg at jeg hadde god tid. Har aldri lest noe særlig av blogger heller, men som tiden gikk ble jeg invitert til forberedningskvelder med EF hver måned. På møtene fortalte de mye om hvor mye du skulle pakke og at du måtte huske på at du sikkert kom til å kjøpe masse nye klær, hvordan skolesystemet er, hvor viktig det er å være sosiale, de fortalte regler og svarte på alle slags spørsmål! En kveld fikk vi også en utvekslingsstudent inn som fortalte om hennes opphold. Hun hadde dratt til Frankrike, men masse av hennes erfaringer og råd kom til nytte likevel. De tar også opp hjemlengsel. Selv trodde jeg ikke det kom til å bli ett problem, men når man kommer fra verdens beste land til en helt ukjent familie med HELT andre leveforhold og standard enn deg selv blir det lett å tenke på hvor godt og trygt hjemme er.
Selv har jeg problemer med kulda innenfor husets fire vegger. I England har de ikke vedovn og ikke varmekabler noe sted (Vær glad om du kommer til et hjem med tepper, for med tregulv blir det kaldt!), og vertsmor nekter og slutte å lufte huset, og ikke vil hun skru på varmen, for det er bortkasta penger.
I stedet for går alle rundt med pledd og ull. Har du slikt et problem, eller kommer du til å få slikt et problem hvor vertsfamilien nekter å gi seg og møtes halvveis, anbefaler jeg deg å flytte snarest! Selv har jeg sovet i ullundertøy, bare for å ikke våkne kald om natta, men det blir det snart en slutt på.

- Hvordan fikk du fagene til å klaffe med den engelske undervisningen?
I januar begynte jeg å forberede meg for hvilke fag jeg måtte ha der nede for at året skulle bli godkjent, søkte om støtte fra lånekassa, om jeg trengte å studere enkelte fag selv. Det er utrolig lurt å kontakte skolen du får tildelt med en gang å spørre om fagene de tilbyr! Min skole har for eksempel ikke tysk, men det stod at de gjorde fremmedspråk, og da trodde jeg det skulle gå bra, men det viste seg at de bare gjør fransk og spansk. Skolen min har fremdeles tilbydd meg en tyskeksamen på slutten av året, men det vet jeg ikke om blir godkjent, enda.

- Hva var førsteinntrykket av ditt nye hjemland?
Det første jeg tenkte da jeg så London by var “huff, for et høl”, for England er faktisk ikke det reineste eller fineste landet å bo i. Alle hus er veldig like og alle er av stein, så det blir veldig kjedelig. Tross alt var jeg veldig glad for å ha landa trygt. Det er kanskje ikke like stort eller like fint som hjemme, men det er jo en familie som er villig til å ta deg inn i hjemmet deres. Jeg var veldig opprømt da vi kom til Bracknell by, hvor bare jeg og vertssøster studerer i.

- Hvordan vil du beskrive den første tiden?
Den første perioden var helt toppers, de to første ukene var da jeg følte meg som “utvekslingsstudenten”. Men den første uka var nok den beste, for du må ta inn mye informasjon og det er masse nytt, ny skole, nye folk, men etter det trivdes jeg ikke så veldig lenger. Jeg fant masse feil ved vertsfamilien min, slik som at klesvasken ikke blei helt rein, vertsmor likte aller helst å være alene, huset var kaldt og slike ting som man egentlig ikke tenker så mye over.
Jeg tilbydde meg å hjelpe litt i huset, men det ville hun ikke at jeg skulle gjøre, selv om jeg egentlig bare ville gjøre klesvasken selv. Jeg bestemte meg for å prøve å bo her en måned, for å se om det ble noe bedre, men det blei det jo ikke, så da ringte jeg EF. De skulle ta en prat med vertsmor, og etter det ble vertsmor mye hyggeligere og mer imøtekommende, men ikke noe mer utover det.

- Hvordan har det vært å flytte hjemmefra?
For meg var det veldig vanskelig, for hjemme sa de bare at jeg er for bortskjemt og må tilpasse meg forholdene her nede, men nå etter to måneder har familien min selv sett og opplevd problemene, og de er enige at det er best om jeg flytter. Det beste så langt med utvekslingen er min vertssøster som jeg deler rom med, jeg er veldig glad for at vi ble kjent. Vi er så ulike, men samtidig så veldig like. Det aller verste er at vertsmor ikke er særlig til mor for oss, for vi er veldig mye alene, til og med middag spiser vi alene.

- Kanskje et litt dumt spørsmål etter alt du har fortalt, men har alt vært som forventet?
Ting var ikke veldig mye annerledes enn hva jeg hadde forventet bortsett fra at det skulle være så innmari kaldt i huset her.
Kjæresten min bor i Skottland, det er veldig England (men mer likt Norge), så egentlig visste jeg hva som var i vente, men vertsfamilien og kulda var nok ikke det jeg hadde forventet. Nå er jeg i flytteprosess, hvor jeg blir flyttet til et annet hjem i Bracknell, men denne gangen uten vertssøster.

- På tross av dine uheldige opplevelser, vil du anbefale andre å studere i utlandet?
Det å studere er en flott mulighet for å oppleve litt av verden, samtidig som man studerer, ingen tvil! Jeg merker selv at jeg sier “takk ” og “vær så snill” mye mer enn hva familien og venner gjør hjemme, allerede etter 2 måneder. Man lærer mye om seg selv og hvor grensa går på hvor mye du tillater deg selv å gjøre. Selv har jeg lært at budsjett, det er en vanskelig ting å opprettholde, hehe.

Bracknell er en liten by i England, ikke så langt unna London.
Bracknell er en liten by i England, ikke så langt unna London.

- Hva er den største utfordringen med å dra på utveksling?
Der er mange som må ta mer ansvar hos vertsfamilien enn hva man gjør hjemme i Norge. For meg er det nok heller motsatt. Jeg vil gjerne ta klesvasken min selv, eller lage middag for familien å føle at jeg også kan bidra positivt og hjelpe til litt hjemme. Da føler men seg også mer som en del av familien, når man bidrar litt hjemme. Her i England er som sagt husene veldig små i forhold til Norge, så det hender veldig ofte at studenter må dele rom. Hjemme er det noe jeg ikke ville godtatt i det hele tatt, men nå som jeg har bodd slikt gjør det egentlig ikke så mye. Det er klart man har en del perioder hvor man ønsker man hadde sitt eget rom, men det er masse positivt ved å dele rom!

- Greier du å følge undervisningen som du gjør i Norge, eller ødelegger språket for karakterene?
Jeg lærer faktisk mye nytt på skolen også. Her har de for eksempel hatt biologi, kjemi og fysikk hver for seg siden year 7, så de har alt lært mye om for eksempel hjertet og gått veldig i detalj om hvordan kroppen fungerer, mens i Norge så har vi nesten ingenting om kroppen i detalj. De er veldig langt foran oss i masse, men systemet er ikke like bra som i Norge, og det er visst bare 49% av elevene i England som velger å gå videre med videregående.

- Hva vil du si til de som eventuelt sitter på gjerde etter å ha lest om dine opplevelser?
Ta sjansen, absolutt! Prøv å finn så mange organisasjoner som mulig og finn ut hvilken som er best etter dine behov. Studie i utlandet er ikke noe som passer for alle, det er alt mange som har reist hjem på grunn av hjemlengsel, og at standarden i andre land er lavere enn i Norge. Selv har jeg funnet ut at jeg skal bli gammel og grå i lille Norge.

- Hva bør man gjøre før man reiser?
Før du reiser til utlandet, bør du sjekke med skolen om de tilbyr de fagene du ønsker å ta, og de du må ha. Tilbyr ikke skolen i utlandet ett eller flere av fagene du trenger må du ta det opp med rådgiver/rektor. Tving deg selv til å være mer sosial! Inviter folk ut på middag, ta de med på bowling, spør om de kan vise deg byen, spør om de vil bli med deg hjem, inviter dem til å spille PS3 om familien har det og har gitt deg lov (eller kanskje du kan invitere deg selv på et lite besøk?). Gå ned i fellesrommene og snakk med vertsfamilien. Du kan stille de spørsmål om dagen, om hvorfor de valgte å bli vertsfamilier, og hva slags interesse de har for noe kanskje du liker veldig godt. Bli mer kjent. Gjør ditt beste på skolen. Selv om EF ønsker at du får en C i snitt, er det jo ikke like enkelt i alle fag, og det er faktisk ingen krise om du får en D (3). I de fleste skoler er karaktersystemet i AS-level fra U, F- A , i A2 level får du A*, som da blir 6’er. U er ikke vurdert.

Tusen takk til Kine for å ha sagt seg villig til å dele sine opplevelser med Education First og studiene i England. Har du lyst å lese mer om henne om livet hennes i England, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://kinenyhus.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *