Karina i Worcester

Karina i Worcester

0 2768
Karina studerer i Worcester i England. Hun reiste som utvekslingsstudent sammen med EF.

De mest populære landene å studere i for norske utenlandsstudenter, er med god margin de engelsktalende, men de fleste som reiser ut gjør det med nesen for landene lengst unna som Australia og USA. Og det er mange grunner til det, hvor antakeligvis klima er en av de viktigere. Imidlertid trenger man ikke å reise halve jordkloden rundt for å få den perfekte engelsken spikret inn. Vi har snakket med Karina Wahlgren som har gjort nettopp det og valgt å studere i England, nærmere bestemt Worcester, som er en by som ikke ligger så langt unna den langt mer kjente byen Birmingham i England med en vertsfamilie.

- Tusen takk Karina for at du stilte deg til disposisjon for dette intervjuet. Kanskje du kan begynne med å fortelle litt mer om byen du bor i?
Jeg føler meg hjemme her i denne byen. Det er ikke en storby. Vertsforelderene mine sier at det er en liten by, men jeg syntes den er helt passe. Vil jeg til en storby, trenger jeg bare å ta tog i ca. 45minutter så er jeg i Birmingham eller ca. 2 timer så er jeg i London! Du har de typiske «britiske» husene og bygningene. I tillegg har Worcester en katedral som er en av Englands fineste. Jeg har ikke vært inne i den enda, men skal få tatt turen dit en dag. Bare det å se den fra utsiden er er nok. Den er så fin, og du kan se den lenge før du kommer til den. Katedralen er høyere enn de fleste bygningene i selve byen, så det er vanskelig å ikke se den. Worcester er delt i to av en elv. Det er fint å gå seg en tur ved elvebredden, iallefall når det er sol. Det er en fin natur her og. Du har Malvern Hills, det høyetse «fjellet» her i Worcester. Har ikke vært der, men når det blir litt varmere igjen, skal jeg nok ta meg noen turer opp dit! Har sett mange bilder av utsikten du har fra toppen, så jeg må nesten opp dit.

Hyggelige folk, og flotte svaner

- Dette høres jo ut som paradis for enhver anglofil (undertegnede inkludert), men for de med et noe mer avdempet forhold til Storbritannia, hva vil du trekke frem som det beste med Worcester?
Worcester er helt fantastisk. Du har en «hovedgate» med mange sidegater med mange butikker. Det er mange kaféer, men ikke Starbucks. Costa Coffee og Caffé Nero går fint som erstattere for Starbucks. Det er en kino her, en del utesteder og spiseplasser. En av dem er Nandos. Det er noe som må prøves ut når du drar til England. Uansett hvor du drar, prøv Nandos. Det er også noen parker rundt i Worcester. Worcester har også den beste Sixth form skolen i området. Det er så mange forskjellige fag man kan velge mellom. Lærerne er kjempe hyggelige, skolen er kjempe fin og har en bra kantine. Det er også en park bare 1 minutt unna skolen. Så om jeg har fritimer med noen andre, har vi pleid å gå til parken om det har vært fint vær. Det er en stor dam i midten av parken med ender og svaner. Hver dag er det alltid noen som er å mater dem. Svanene kommer opp på land, og spiser av hånda til dem som mater dem. Det er helt utrolig. Jeg er vant med å løpe fra svanene, men her går de blant folk. Alt i alt. Jeg kunne ikke kommet til en bedre plass. Jeg liker meg kjempe godt her i Worcester. Dette stedet vil alltid være mitt andre hjem.

Svanene i England er fredet, og det er ulovlig å drive jakt på disse uten Dronningens tillatelse. Forbudet skyldes at svanene ble regnet som kongelig eiendom tidligere. Det er en årlig tradisjon at monarkene spiser et måltid i året bestående av blant annet kjøtt fra svaner.
Svanene i England er fredet, og det er ulovlig å drive jakt på disse uten Dronningens tillatelse. Forbudet skyldes at svanene ble regnet som kongelig eiendom tidligere. Det er en årlig tradisjon at monarkene spiser et måltid i året bestående av blant annet kjøtt fra svaner.

- Jeg er målløs! Worcester er herved satt opp på min personlige “bucket list“. Så hvordan endte du opp der? Hva var motivasjonen din for å studere i utlandet?
Det første jeg tenkte på når jeg ville på utveksling var at jeg ville bort fra alt. Jeg ville ut og oppleve nye ting. Etterhvert når jeg tenkte mer over det var det så mye mer. Jeg ville ut og se verden. Oppleve en ny kultur fra innsiden, lære å snakke språket flytende, få nye venner fra hele verden og vokse som person. Min motivasjon til å fortsette er all støtten jeg får. Støtten fra familien, venner og lærerene her i England. Det er kanskje to ting som får meg til å ville fullføre mer enn alt annet. Det er det å høre at folk hjemme savner meg. Det å høre ordene «Jeg savner deg, kan ikke vente til du kommer hjem!» er så motiverende at du aner ikke. Og det å få et bra fra de nærmeste hjemme, der de forteller om hva de har gjort i tiden jeg har vært borte. Det varmer hele meg, og jeg før en følelse som bare sier at jeg vil gjøre dette. Gjøre familien stolt. Det å dra på utveksling som 17 åring, helt alene er ikke bare bare. Det koster en del og du må være forberedt på alt. Du må legge ditt «gamle liv» bak deg, og stå klar for det nye. Utveksling var i hovedgrunn ikke hva jeg ville. Jeg hadde snakket om å dra på språkreise til Malta, men så kom jeg over en brosjyre over det å ta Vg2 i utlandet. Jeg viste denne til mine foreldre, og begynte plutselig og snakke om det å ta et år i utlandet, istenden for å dra på språkreise til Malta. Siden den dagen, gikk det bare en vei!

- Snakket du med noen om det? Brukte du rådgiveren på skolen for eksempel?
Da jeg ført bestemte meg for å dra, sa jeg det til mamma og pappa for å høre hva de tenkte om det. I starten var ikke mamma helt enig. Hun syntes det var en fryktelig lang periode og være borte for å studere. Jeg skjønner henne godt, men etter hun hadde fått tenkt en del over det, var det greit. Det var da ALT startet. Sommeren 2011, satt jeg meg ned og lette etter utvekslingsorganisasjoner. Bestilte kataloger fra EF og Explorius, jeg så og på nettsidene til andre organisasjoner. Jeg gikk igjennom hver eneste side. Leste og markerte ting jeg syntes var viktig og få med i beslutningene mine. Jeg leste mange utvekslingsblogger. Både av folk som var på utveksling og mange som hadde vært. Jeg har også en fetter som var på utveksling til England via skolen han gikk på, så jeg spurte han om en del spørsmål.

- Vurderte du noe annet enn England?
Jeg sto på valget mellom å dra til USA og England, og to forskjellige organisasjoner. (EF og Explorius) Når jeg hadde kommer så langt som dette, satte jeg meg ned og laget en liste med pros and cons for begge landene med begge organisasjonene. Jeg ville vite hva jeg betalte for, hva jeg var lovet og hva som fulgte med i prisen. I tillegg ville jeg finne ut hva det ville koste med en 2 ukers camp før jeg skulle dra videre til verts familien. Jeg ville også være sikker på at jeg kom til landet/staten jeg ville. Da dette var gjort, endte jeg opp med EF om jeg ville til England, og Explorius om jeg ville til USA. Valget mellom England og USA var vanskelig. Ville jeg til store USA. Oppleve den amerikanske kulturen som vi ser på filmer, eller ville jeg til England. De «gammeldagse» bygningene og husene, de beste skolene/utdanningene, oppleve den britiske kulturen og lære den britiske aksenten? Valget var ikke lett, men jeg ville lære den britiske aksenten. Så da satt jeg igjen med England. Kunne ikke akkurat dra til USA og få en britisk aksent!

Mye positivt med EF i England

- Oj, det høres ut som du fikk litt av en liste bakse med til slutt… Hvordan var prosessen videre etter du hadde bestemt deg for EF?
Ja, det var mye positivt på listen min med EF, og den var lang. Når alt var lagt sammen av det jeg måtte betale for, og det jeg fikk for pengene, kom EF best ut på England. Det var også det billigste om jeg skulle velge region og være med på en 2 ukers camp. Når jeg bestemte meg for å dra til England med EF, ringte faktisk EF meg og lurte på om jeg ville komme på et intervju. På intervjuet spurte de meg om en del spørsmål om hvorfor jeg ville dra på utveksling, forventningene jeg hadde og hva jeg tenkte. Det var også noen spørsmål på engelsk, og jeg måtte skrive et essay på engelsk om meg selv. Etter intervjuet måtte jeg vente i noen dager for å se om jeg ble godtatt i programmet eller ikke. Jeg ble godtatt, og nå kunne jeg begynne å fylle ut alle papirene. Nå kunne jeg kalle meg selv en utvekslingsstudent.

En tradisjonell engelsk frokost skal bestå av mye fett og mye karbohydrater. Ikke akkurat slankekur altså!
En tradisjonell engelsk frokost skal bestå av mye fett og mye karbohydrater. Ikke akkurat slankekur altså!

- Hvordan ble du fulgt opp underveis i prosessen hos EF? Deltok du på noen arrangementer eller møter?
EF holdt noen nettmøter jeg kunne delta på om jeg ville. Tror jeg deltok på alle. Syntes disse møtene var til stor hjelp. Fikk masse informasjon, og det gjorde at jeg ikke satt igjen med 100 spørsmål. På min engen side på EF var det også et lite kurs på engelsk. Jeg tok denne og jeg bestod. Der var det også mye informasjon om England og du kunne/kan bli kjent med andre studenter fra hele verden før campen.

- Selv om den geografiske avstanden ikke er stor, er jo man adskilt fra familie og venner i et år. Hvordan var avreisen?
Familien og vennene mine var veldig støttende og stolte. De har alltid vært støttende, og det er de den dag i dag også, men det å ta farvel var ikke lett. Jeg brukte hele sommeren på å være med familien og vennene mine så mye jeg kunne. En uke før jeg dro hadde jeg alle jentene hjemme hos meg for en «goodbye night». Det er noe jeg ikke angrer på. Det var en fin avskjed, selv om det var veldig trist og si hade til dem. Hadde også en kveld hos ei annen venninne, med en annen vennegjeng. Vi så film og snakket. Det var utrolig koselig, men samtidig kjente jeg det på meg at nå kom dagen bare nærmere og nærmere. Hele den siste uka var jeg med min beste venn hver dag! Siste dagen før jeg dro, samlet vi familien hjemme hos oss. Vi spiste middag, og bare tilbringe tid sammen. På kvelden når det var tid for å dra, ble det felt noen tårer og gitt noen gode klemmer. Sent på kvelden kom min beste venn tilbake for å være med meg. Vi gikk ut for å møte noen andre venner for å si hade. Den kvelden var første gang jeg så min beste venn gråte. Hun brakk sammen rett foran meg, før hun måtte dra. Det var utrolig vanskelig å vite at jeg var grunnen til at hun gråt. Neste dag på flyplassen var tiden inne for å si hade til mamma og pappa. Jeg hadde forberedt meg mentalt for denne dagen. Jeg skulle være sterk og ikke gråte. Det var utrolig vanskelig og holde tårene tilbake, men jeg klarte det. Det var vanskelig og forlate mamma og pappa, men på den andre siden var jeg så spent på det året jeg hadde foran men, så jeg glemte å være lei meg.

Bodde med utvekslingsstudent fra Nederland

- Hvordan var det å lande i England, og vite at du ikke skulle tilbake før et år etterpå?
Det å lande på Heathrow var fantastisk, men litt skremmende. Nå var det ingen vei tilbake, så nå startet eventyret. Husker jeg var så forvirret når jeg skulle kjøpe noe å spise. Skjønte ingenting av det med myntene. Så hadde ett par ganger der jeg sa: «Ta hva du trenger!». De 2 første ukene tilbrakte jeg i Winchester. En by jeg fort følte meg hjemme i. Ble kjent med andre EF studenter fra hele verden og vente meg til å snakke engelsk. Det er rart hvor knyttet du kan bli til folk på så kort tid. De 2 ukene på camp, er 2 av de beste ukene i mitt liv. Da jeg kom til vertsfamilien var alt nytt igjen. Hadde vært igjennom enda en runde med farvel, og det var ikke særlig gøy. Vi ble vist rundt i huset av vertsmoren og vi fikk pakket ut av koffertene våres. Jeg delte rom med ei EF student fra Nederlad, men hun byttet familie for noen uker siden. Det tok tid og venne seg til alt, og det var vel i oktober jeg kunne si jeg ikke følte meg ny lenger. Så det tok tid. Det var vanskelig i starten. Alt var nytt. Ny familie, nye regler, nye levemåter, nytt språk, ny skole og nye venner. Alt rundt meg var nytt. Jeg følte meg mentalt sliten hele tiden, og hadde vondt i hodet i flere dager. Men allikevel, fant jeg en måte å håndtere alt på. Det verste må være savnet etter Norge og de hjemme. Det beste var at jeg ikke var alene om det. Jeg hadde min «søster» fra Nederland som gikk gjennom akkurat det samme. Vi kunne snakke om alt, så hun var til stor hjelp på dager som var vanskelige. Alt var annerledes, men på en positiv måte. Jeg dro over men ingen forventninger. Jeg ville ikke bli skuffet om det var noe som var veldig annerledes enn hva jeg hadde håpet. Så jeg dro over med et åpent sinn og var klar for alt som kom til å møte meg.

Handlegaten i Worcester er en av Karinas favoritter med byen.
Handlegaten i Worcester er en av Karinas favoritter med byen.

- Selv om vi er på samme kontinent, snakker vi to vidt forskjellige språk og Norge er veldig ulikt England på mange måter. Opplevde du noe kultursjokk?
De største kulturforskjellene må være oppførselen. «Please», «Thank you», «Pardon» og «I’m sorry» er noe briter sier hele tiden. De er så pålitelig og hyggelige. Alle er så snille. Om du går ute på gaten smiler folk til deg hele tiden. Folk holder dører oppe for deg, selv om du er en del skritt bak dem. Skolen er nok strengere, og det er mye mer jobb enn hva det er i Norge. Selv om jeg bare har 4 fag, er det mye jeg må gjøre i hvert fag. England har en helt annen kultur, men samtidelig er det en del likheter. Menneskene har et helt annet syn på ting, så vær forstiktig med hva du gjør og sier i begynnelsen. Det går heldigvis fort å venne seg til alt sammen.

Stor mulighet å studere i utlandet

- Hva mener du er det største utbyttet ditt av å studere i England?
Det å studere i utlandet er en stor mulighet. Du sitter ikke bare på skolebenken og lærer det du trenger å lære. Du lærer så mye mer en opplevelsen av å gå på college. Du lærer mange nye ting om deg selv. Du lærer å kjenne deg selv mye bedre. Du får vite hvor langt du kan strekke deg for å få ting til å gå opp. Du får kjenne på helt nye følelser du aldri har følt før. Du lærer å kjenne en helt ny kultur fra innsiden. Du begynner å se ting og lese mennesker på en helt annen måte. Du lærer å takle konflikter i forskjellige situasjoner, og du vet hvordan du skal opptre foran andre. Du blir mer selvstendig, og klarer å ta viktige avgjørelser på egenhånd. Du vet du er sterk nok til å dra far alt du kjenner så godt, til noe helt nytt og fremmed.

- Har du noen tips til fremtidige utenlandsstudenter?
Til dere som vil ut å studere i et annet land. Gjør det. Grip sjansen når den er der. Det er «once in a life time» mulighet. Så ikke kast den bort om du har muligheten til å dra. Jeg vil anbefale alle å dra, men du må være 110% sikker på at dette er noe du vil. Du må være klar for å gå ut av din egen komfortsone, og du må være klar for å ordne opp i dine egne problemer. Ikke la det gå for langt før du griper tak i noe som ikke er helt som det skal. Hver bevisst på at det er ikke lett. Det er tøft og vanskelig. Det krever så mye av deg, og du må være klar for å møte alt. Vær klar for å stå på egne bein. Det kan være vanskelig i starten, og det kan hende kjemien mellom deg og vertsfamilien ikke er der, men da har du en område representant du kan gå til. Hun/han vil prøve å finne ut av hva som kan være grunnen. Kanskje dere ikke har vært flinke nok til å kommunisere. Kommunikasjon er noe av det viktigste! Snakk med vertsfamilien om hvordan du har det og hva du føler. Er det noen «problemer» ta dem opp, og fiks opp i det. Skal det skjære seg helt, er det mulighet for å få en ny vertsfamilie. Glem ikke at du er der for å studere, men samtidig ikke glem og opplev så mye du kan. Dra og se ditt nye land. Ta mange bilder. Spesielt av ting du ønsker å huske lenge! Ikke dra på utveksling med for mange og for store forventninger.Det kan ødelegge så mye. Dra over med et åpent sinn. Da vil alt gå så mye bedre, og du vil få et supert år du aldri vil glemme. Det er du som må ta et skritt frem. Ta initiativ til å gå bort til mennesker, starte en samtale og bli kjent med dem. Du må gå ut av din egen komfortsone. Du blir modigere, du tør å snakke for deg selv og si dine egne meninger. Du vokser som person. Du finner fort ut at det ikke er så skummelt å gå bort til noen å starte en samtale. Her i England blir du definitivt mer pålitelig og modigere. Du finner deg selv, og kan gå kledd i akkurat det du vil uten at folk dømmer deg.

Tusen takk Karina for at du stilte opp, og lykke til videre i England. Det høres ut som har det utrolig flott i Worcester, og måtte de neste månedene bli like flott! Om du har lyst å lese mer om Karinas liv i Worcester kan du lese bloggen hennes på http://karinawahl.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *