June i California

June i California

0 1557
Studier i California
June Webb studerer i California. Gjennom utveksling med Explorius, tar hun skoleåret 2014/2015 i denne solfylte delstaten i USA. June opplyser om at hun er meget fornøyd med statsvalget sitt.

June Webb tar skoleåret 2014/2015 med Explorius i California, USA. Hun reiste med Explorius Select. Explorius sitt Select-program lar deg velge stat og distrikt, men familiene du blir plassert hos er ikke frivillige, men får betalt. Det gjør nødvendigvis ikke opplevelsen dårligere, men det er noe å ha i mente. June opplevde for eksempel en litt turbulent start, og måtte bytte vertsfamilie, men har det nå veldig bra hos den nye vertsfamilien.

- Hei June! Så flott du kunne ta deg tid til å dele litt av dine erfaringer med å studere i utlandet. Hva var det som satt deg på tanken om å ta et år ute for din egen del?
Jeg elsker å reise så for meg var det egentlig ikke et spørsmål om jeg ville, har hatt kjempe lyst siden jeg fant ut at det var en mulighet. Er noe jeg har tenkt på i flere år og sett frem til, så utrolig glad for at jeg har fått sjansen til å reise. Aldri har jeg vært i USA heller, så det var veldig spennende. Merket også litt de siste årene på norsk skole at jeg var virkelig lei og trengte en forandring, og i og med at jeg elsker å reise og å oppleve nye ting hørtes det å reise på utveksling enda bedre ut.

- Hvordan gikk du frem for å finne ut mer informasjon om å studere i utlandet?
Jeg snakket både med venner og familie som tidligere har reist, men leste en del på nettet. Så innom de fleste organisasjoner og leste litt forskjellig om hva folk syntes om de forskjellige. Var noen jeg absolutt ikke ville reise med og ikke tok kontakt med en gang, mens andre jeg syntes var mer interessante. Det jeg så mest på var hva det var folk var fornøyde med og ikke, spesielt når det kom til familier. Jeg ville vite om organisasjonen var hjelpsom og støttende ved eventuelle bytter og vanskeligheter eller om mange hadde hatt negative opplevelser med nettopp dette. Jeg ringte til blant annet STS og Explorius og valgte den jeg syntes var mest hjelpsomme og ”personlige”, altså Explorius. Mitt råd til andre som skal reise er å høre litt rundt, lese også ta kontakt med flere enn en organisasjon. De aller fleste har gratis intervju og du kan da gjøre deg opp en mening på hva som er best for akkurat deg etter du har snakket litt med dem.

- Gjorde du noen forberedelser før du dro?
Organisasjonen min (Explorius journ. anm.) tilbydde to “Get Ready”-kurs hvor de gav masse informasjon for å gjøre oss klare. Selv fulgte jeg en del som var på utveksling via bloggene deres. I og med at jeg er i USA var ikke språk noen utfordring, noe jeg er veldig glad for! Har stor respekt for dem som drar til land som Argentina og ikke har så gode språkkunnskaper enda. Familie og venner var veldig støttende. De fleste visste jeg skulle dra og syntes det virket som en utrolig opplevelse jeg var heldig jeg kunne få. Selve avskjed var utrolig vanskelig, men samtidig skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Gikk ikke opp for meg at jeg ikke kom til å se dem på ett år. Det verste var å si farvel på flyplassen, men så fort jeg var gått igjennom sikkerhetskontrollen gikk det over. Da hadde jeg bare sommerfugler igjen!

Byttet familie – fikk det mye bedre

Studere i USA
Å studere i USA er en drøm for mange. De fleste ønsker seg til California og Flroida, men ender opp andre steder og får likevel en strålende tid i utlandet. Om statsvalg er viktig for deg, kan du gjøre som June å velge Explorius Select.

- Hvordan var det å komme til USA og vite at du ikke skulle hjem før om et år?
Jeg husker jeg var så spent, alt var utrolig stort. Hadde sommerfugler i magen og bare smilte. Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde foran meg og følte helt ærlig at det var litt uvirkelig. De første 5 dagen tilbrakte jeg på soft landing camp i New York City. Dette er noe Explorius tilbyr, hvor du og de andre som reiser samtidig som deg får sjansen til å bli bedre kjent med amerikansk kultur, får dra på sightseeing og rett og slett få en ”soft landing” på starten. Den uken var noe av det beste jeg har opplevd. Da jeg landet på Oakland flyplass var følelsen en helt annen. Var veldig spent på å møte vertsfamilen. De var veldig annerledes enn jeg hadde trodd og tror det største kultursjokket jeg fikk var dobbelt kultursjokk. De var afghanere så fikk 2 kulturer på veldig kort tid. De snakket for det meste farsi så var litt vanskelig å kommunisere med dem. Følte meg aldri helt hjemme der, verken i huset eller i USA generelt. Men så byttet jeg familie etter rundt 3 uker og etter bare 2-3 dager hos den nye familien følte jeg meg kjempe hjemme både hos dem og i USA generelt sett. Jeg har virkelig innsett hvor mye familien har å si. Og nå etter 2 måneder er jeg godt kjent i byen og vet hvordan jeg kan komme meg rundt, så føler meg absolutt ikke ny lengre, men det tar tid og er forskjellig for alle hvor lang tid det tar.

- Gjorde du noe ekstra for å få en god start med vertsfamilien din?
Jeg gav dem gaver for å vise at jeg var takknemlig for at dem hadde valgt meg. Jeg prøvde også å tilby meg å hjelpe om de skulle trenge hjelp til noe. I tillegg til å bare tilbringe tid med dem.

- Holder fagene på skolen et høyt nivå?
Vil si nivået er helt greit, vanskeligere i noen fag men henger ganske godt med. Største forskjellen fra Norge er at det er mye mer arbeid, er lekser i hvert fag hver eneste dag og i hver time må du levere inn ”classwork”, så vanskelig å lure seg unna her, ettersom de setter karakter på absolutt alt du leverer inn.

Multikulturell smeltedigel

"Friday night lights" er et begrep i USA for tradisjonen for å ha amerikanske fotballkamper mellom high school-lag på fredagskvelden. Fenomenet er også opphav til en bok, en film og en TV-serie med samme navn (alle som anbefales). Boken/TV-serien/filmen følger alle den lille byen Odessa, Texas og deres fotballag "Permian Panthers". Særlig TV-serien anbefales for alle interessert i USA.
“Friday night lights” er et begrep i USA for tradisjonen for å ha amerikanske fotballkamper mellom high school-lag på fredagskvelden. Fenomenet er også opphav til en bok, en film og en TV-serie med samme navn (alle som anbefales). Boken/TV-serien/filmen følger alle den lille byen Odessa, Texas og deres fotballag “Permian Panthers”. Særlig TV-serien anbefales for alle interessert i USA.

- Hva er det beste med å bo i California?
Noe av det beste med å bo i California er blant annet at det skjer mye hele tiden. Bor rett ved San Francisco, Berkely og sånt, så er alltid noe å finne på! Utrolig mye gøy å få med seg. Der jeg bor er også offentlig transport kjempe bra, har både bart og buss. Ofte havner folk steder der de er avhengige av å bli kjørt over alt hele tiden, mens her kan jeg komme meg rundt på egenhånd. Her i The Bay Area er det også slik at de er veldig åpne for nye kulturer og det er mange forskjellige etniske grupper her. Har aldri møtt så mange forskjellige personer og kulturer i hele mitt liv, noe som er ganske kult. De elsker alt som er annerledes. De er åpne for det meste og ikke ”innelukket” som mange opplever om de ender opp midt i landet spesielt.

- Hva kan de som har fått vertsfamilie glede seg til?
De som har fått vertsfamilie kan glede seg til å bli kjent med dem og oppleve ting med dem. Familien har alt å si for opplevelsen din her. Så om du har endt opp med en fin familie som kan vise deg forskjellige ting er du kjempe heldig. Er bare å finne på det man kan både med familien og venner uansett hvor du er!

- Brukte du statsvalg for å havne i California?
Jeg reiste med Explorius sitt Select program, så søkte meg til California.

- Hvordan er USA sammenlignet med det du forventet deg før du reiste?
Jeg prøvde å ikke ha så forferdelig mange forventninger før jeg reiste, men hadde selvfølgelig en del. Men det var helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Skolen for eksempel er ikke som Glee eller High School Musical. Er absolutt stor forskjell fra skolen i Norge, men fortsatt ikke slik du ser på film. Men er en mye gøyere skoledag enn i Norge. USA generelt sett er helt fantastisk, men også veldig annerledes enn jeg trodde. Da jeg tenkte USA tenkte jeg med en gang på storbyer med høye bygninger, men i de mindre byene er det jo ikke slik. Det er fantastisk fint uansett og i USA er det så mye forskjellig så man må ikke reise langt for å finne variasjon. Jeg hadde hørt mye positivt om amerikanere, og de er virkelig noe av de søteste og imøtekommende jeg har møtt. Alle er behjelpelige om du skal trenge noe og spør heller en gang for mye enn for lite. Her er det heller ikke uvanlig å slå av en prat med noen på bussen, gaten og sånt.

- Har du fått noen rare spørsmål om Norge?
Ja det har jeg! “Snakker dere engelsk i Norge?”, “Har dere svarte folk i Norge?”, “Har dere meksikansk mat i Norge?”, “Er Norge hovedstaden i Sverige?”, “Hvor i USA er Norge?”, “Har du noen gang sett en svart person før du kom her?”, “Om dere ikke har WalMart, Safeway og sånt – hvor får dere mat?”. Er bare noen av dem jeg har fått.

- Hva er de største forskjellene i “ungdomskulturen” mellom Norge og USA?
Hmm, ganske mange forskjeller. Amerikanske ungdommer er generelt sett mye hyggeligere! De gir mange komplimenter og de fleste er fulle av school spirit. De kler seg også veldig annerledes. Ofte føler jeg meg nesten pyntet når jeg går på skolen. Utrolig mange går bare med joggebukser, treningsdresser, flip flops osv. Ikke helt noe jeg er vandt med. De er også ganske anderledes når det kommer til å finne på ting. Mange sier “we have to have lunch together!” eller “We need to hang out sometime”, men er noe amerikanere tar veldig lett på, så man må presse litt på for å holde planene. I tillegg om de avlyser gjør de det ofte rett før avtalen, noe som kan være veldig irriterende.

Vokser mye på et år i utlandet

Studier i San Francisco
Å søke seg til utveksling til USA er en komplisert prosess, og fristen for de fleste organisasjonene er i midten av mars for å ha nok tid til å sende søknader om visum og ordne alle papirer. Men gevinsten er at du kan få eksempelvis studere i San Francisco!

- Hva føler du at du får ut av å studere i utlandet?
Jeg har ikke vært her 2 måneder enda, men føler jeg allerede har lært og vokst ufattelig mye som person. Lærer noe nytt hver eneste dag, bare ved å møte nye personer. Merker allerede at ting som ikke er normale hjemme i Norge er kjempe normale her, som for eksempel å gi komplimenter. Det gjør dem hele tiden og har ingen problemer med å gi deg opptil flere om dagen. Utrolig koselig å høre. Merker jeg også er blitt enda mer sikker på meg selv som person og har ingen problemer med å si ifra om det er noe jeg liker eller misliker. Er forferdelig glad for at jeg reiste, har lært mer om meg selv (og ting på skolen for den del) på den tiden enn jeg gjorde i hele fjor i Norge. Har møtte utrolig mange forskjellige kulturer og lært mye om andre kulturer og bakgrunner enn min egen. Tror det for det meste bare er gode sider ved å reise, man lærer så utrolig mye, både gjennom de gode opplevelsene og de dårlige.

- Hva vil du si til de som sitter hjemme og lurer på om utenlandsstudier kan være noe for de?
Gjør det! Selv begynte min reise veldig turbulent, siden jeg endte opp i en familie som var en forferdelig dårlig match og måtte bytte. Men kan med hånden på hjertet si at jeg nå har det helt fantastisk og vil anbefale alle som vil å gjøre det! Selvfølgelig noen som vil slite mer enn andre med å være borte hjemmefra, men hjemlengselen går opp og ned for alle, men er bare en ”small price to pay” for dette eventyret. Tror det viktigste man kan være klar over før man reiser er at ingenting vil bli som du tror. Det er ”grå dager” hvor alt ikke er så bra, men meste parten av tiden er det helt fantastisk. Mitt råd om du har en kjip dag er rett å slett å komme deg ut av rommet ditt og gjør andre ting så du ikke har tid til å tenke. Gå ut med venner, vær med vertsfamilien, bare gjør noe. Ting blir bare så bra du gjør det til selv, så får å få det beste året mulig bør du si ja til alt du blir spurt med på og virkelig ta initiativ selv også, ikke bare forvente at alt kommer til å falle i hendene dine. Alle skoler er forskjellige, så noen steder er de kjempe interessert i utvekslingsstudenter og andre steder ikke. Bare prøv så godt du kan å bli med på ting og vær sosial! Prøv å gjøre ting du ikke har muligheten til hjemme.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Karoline Tangen er en av mange norske studenter som velger å studere i utlandet som en del av videregående. Karoline valgte å studere i California.

0 3793

0 3807

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *