Hvordan finansiere utenlandsstudier?

Hvordan finansiere utenlandsstudier?

0 3305
hva må jeg betale for å studere i utlandet

Vil du studere i utlandet, men er usikker på om du har råd? Vi gjennomgår i denne artikkelen de ulike finansieringsmulighetene du har for dine studier av utlandet!

Lånekassen dekker det meste

sånn finansierer du dine utenlandsstudierBachelor-studenter får dekket 50% av skolepengene, opp til nesten 30 000 kroner i skolepengestøtte. Resten får man dekket som lån i de aller fleste tilfellet. Lånebeløpet strekker seg nemlig opp til over 86 000 kroner. Unntaket er skoler som ikke er forhåndsgodkjent av Lånekassen, og enkelte dyre privatskoler og amerikanske universiteter. Spesielt stort er problemene på Ivy Leauge-universitetene i USA, hvor skolepengesatsene er i flere hundretusenkronersklassen, og differansen mellom hva Lånekassen stiller opp med av stipend og lån, og de faktiske skolepengesatsene, kan være opp til 80 000 kroner.

For mastergrad-studenter er livet litt enklere. De får dekket opp til nesten 40 000 kroner av skolepengene i form av skolepengestøtte, og 75 000 kroner i lån. Samme problem gjelder imidlertid ved dyre skoler og universiteter, og skoler og universiteter som ikke er forhåndsgodkjent av Lånekassen.

Stipender og legater; en hyggelig bonus

finansiering av utenlandsstudierDet er mye penger å hente for den flittige student i form av stipender og legater, sies det ofte i nyhetsoppslag. Det er en sannhet med modifikasjoner. De siste årene har det vært en solid opprydning blant legatene i Norge, og det kombinert med at tradisjonen med å etterlate seg formuer i legater forlengst er dødd ut, gjør at det hvert år blir færre og mindre penger å hente. Men noen tusen er det da fortsatt for den heldige. Imidlertid er søknadsmengden stor, og du vil nok mest sannsynlig ha mer å hente på å jobbe de timene det tar å fylle ut skjemaene og søknadspapirene som kreves.

Stipender er det også få av i Norge. Igjen, er det heldigvis et unntak her for dyre amerikanske universiteter. Mange milliardæren Christen Sveeas har opprettet Kistefos Fellowship Fund som finansierer stipender til norske studenter ved Harvard. Det er solide beløp som betales ut, og som vil redusere byrden for de heldige betraktelig. I utlandet er det dog mer vanlig med stipender, og det skilles sjelden mellom lokale og internasjonale søkere. Ofte er de nemlig knyttet til lærestedet, og et spesielt fagfelt, heller enn nasjonalitet og opphav. Et eksempel på et slikt stipend, er Norsk Forskningsråds stipend til norske studenter ved College of Europe. For de som ønsker å ta en mastegrad i Europavitenskap, er dette en gylden mulighet til å få finansiert store deler av utgiftene. Stipendet til “Masters Degree in European Studies” er nemlig hele 50 000 kroner!

Sommerjobb – mer enn bare penger

Alle kan ha sommerjobb – også studenter i utlandet. Riktignok er det noe mer tungvindt å skaffe seg jobb hjemme i Norge for sommeren, mens man selv er i et helt annet land, og tidvis på et annet kontinent, men det skal ikke være en uoverkommelig hindring. Gevinsten er også desto større for utenlandsstudenter, som stortsett nyter godt av en enda lengre sommerferie enn de norske studentene gjør. Den britiske sommerferien er på drøye 4 måneder, med eksamenslutt fra midten av mai til begynnelsen av juni, og hvor ikke forelesningene begynner igjen før i begynnelsen av oktober. Fire måneder med fulle arbeidsdager gir en nettoinntekt på mellom 80 000 og 90 000 kroner, avhengig av hva man jobber med.

Sommerjobb er også spesielt viktig for utenlandsstudenter av en annen grunn; tilknytning til arbeidslivet og arbeidserfaring i hjemlandet. Hovedproblemet til norske utenlandsstudenter som vender tilbake, er nemlig mangel på kontakter hos norske arbeidsgivere. Etter å ha tilbrakt flere år i et annet land, på trygg avstand fra karrieremesser, bedriftspresentasjoner og rekrutteringseventer hos relevante arbeidsgivere, er det tøft å skulle ta opp kampen om plassene med de som har hatt denne fordelen. Med en sommerjobb vil du imidlertid kunne få kompetanse, kontakter – i tillegg til den umiddelbare økonomiske gevinsten, så klart.

Deltidsjobb ved siden av studiene

Du kan også vurdere å ha en deltidsjobb ved siden av studiene dine om vertslandet ditt tillater det, og du føler du kan håndtere det. Prioriter dog alltid studiene dine. Husk at gode resultater fra studiene, er i det lange løp mye mer verdt enn noen tusen kroner ekstra på kort sikt. Det beste er om du har en liten deltidsjobb som er relevant for dine fagområdet du studerer. For eksempel kan det være å jobbe i en bankfilial om du studere økonomi og administrasjon, eller for et reklamebyrå om du studerer markedsføring. Deltidsjobben trenger dog ikke være relevant for å telle positivt i ettertid for arbeidsgivere. Bare det at du har arbeidserfaring vil skille deg ut, og også vise at du er handlekraftig og tar grep – selv i utlandet.

Pass dog på at du ikke overskrider regelverket for hvor mye du kan jobbe. I EU-land og EØS-landene, er det ingen begrensninger på hvor mye du kan jobbe, men i USA er standard visumet, begrenset til 20 timer per uke på campus, og muligheten for å ta en fagrelevant sommerjobb. Vær også klar over at timeprisene i utlandet, er svært ulik Norge. Dette vil naturlig nok variere mye fra land til land, og mellom jobbene, men generelt sett er det dårligere betalt – selv etter man kalkulerer inn prisene for levekostnader.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *