Hjelp, jeg er blakk!

Hjelp, jeg er blakk!

0 3108

 

Stereotypen på studenter, tilsier at det er ikke bare normalt med manglende evne til økonomisk styring, men det er nærmest forventet. Og en ting er om det skjer mens du er innen rekkevidde for foreldre, familie og venner, men hva gjør du om du står i et ukjent land – uten eneste krone?

For utenlandsstudenter er økonomisk styring langt mer kritisk enn for studenter ved norske høyskoler og universiteter. Ofte er det ikke bare utgifter til bolig og mat som står øverst på prioriteringslisten, men også skolepenger og hjemreise. Skulle ulykken imidlertid være ute, finnes det råd. Vi har satt opp noen kjappe løsninger på problemene. Har du andre, skriv i kommentarfeltet!

Låne fra familie og/eller venner

Den mest opplagte løsningen vil for mange være å henvende seg til familie og venner. Kanskje ikke akkurat verdens gøyeste situasjon å havne i, men er grunnen god nok kan du fortsatt gå ut av det med hevet hode. Har du imidlertid bare drukket og festet opp pengene, kan det være en idé å koke sammen en røverhistorie om kredittkortsvindel eller tyveri før du kontakter de der hjemme.

Selg noe du ikke trenger!

Om du en tid i forveien kan se at budsjettet strammes til, og utgiftene vil bli større enn inntektene fra Lånekassen, kan du begynne å ta fatt på den tunge jobben med å dekke inn mellomlegget. Første runden kan du prøve å selge tingene du ikke trenger, og med forholdsvis lett hjerte kan kvitte deg av med. Neste runde, bør bestå av det du ikke kan forsvare å eie, gitt din økonomiske situasjon. For eksempel kan det diskuteres om du kan forsvare for deg selv at du har en MacBook Pro, mens skolen tilbyr gratis PC’er du kan greie deg med. Det er ikke en ønskesituasjon å kvitte seg med MacBook’en, men kan du forsvare å eie den, om det fører til at du ikke greier å betale skolepengene neste måned?

I noen land finnes det pantelånere som du kan levere inn verdifulle gjenstander til, mot et lån. Betaler du ikke tilbake innen fristen, selger de gjenstanden du har levert inn. Dette er imidlertid ingen idealløsning. Ikke bare er renten ofte høy, og vilkårene dårlig, men du får ofte en veldig dårlig pris for gjenstanden du leverer inn. Spesielt gjelder dette på for eksempel bærbare datamaskiner med norsk tastatur. I stedet bør du forsøke å selge gjenstandene dine på det norske markedet via Finn.no eller QXL.no eller via venner og bekjente på Facebook. Stort sett vil du da få en høyere pris, også fordi prisnivået i Norge generelt er høyere.

Lev på sparebluss

Det viktigste du kan gjøre om du ser at det økonomiske butter i mot, er å kutte alle kostnader til alt annet enn regninger som forfaller. Ikke gå ut på byen, ikke en gang drikk alkohol. Tvert imot om du allerede har alkohol i huset, bør du forsøke å få solgt denne. Samme med røyk og eventuelt snus. I økonomisk trange tider, er det viktig å ikke unne seg noen som helst luksusprodukter. Da vil du også tvinge deg selv psykologisk til å sende enda flere muligheter for innsparing og ikke minst inntjening. Plutselig kommer du for eksempel på at flaskene som står i hjørnet på kjøkkenet kan pantes, og adapteren du kjøpte kan returneres til butikken. Selv om det ikke vil utgjøre de enorme forskjellene i budsjettet ditt, vil det spe på. Noen hundrelapper her, og noen hundrelapper der, og du har 1000 kroner før du vet ordet av det. Og for hver 1000-lapp du greier å skrape sammen, er det 1000 kroner mindre du eventuelt må ordne på annen måte.

Et lite forbrukslån

Om nøden er stor, og du ikke får lånt penger av venner eller familie, kan du vurderer å ta et forbrukslån. Om det er verdt det, vil være en personlig vurdering du må gjøre, men om det skal gå til avdrag på skolepenger eller dekke hjembillett, kan det absolutt forsvares. Imidlertid er det viktig å huske på at dette ikke er en rimelig løsning på ulykken, heller tvert imot er det en av de dyreste. Forbrukslån er nemlig regnet som “høyrisikolån” av lånetilbyderne. De gies ofte uten sikkerhet til mennesker som ikke får lån andre steder, som for eksempel studenter. I første omgang bør du prøve å få lån hos banken din, og går ikke det, kan du se deg om etter andre tilbydere.

Frastjålet alt

Skyldes ulykken tyveri eller annen kriminell handling, er første bud å kontakte banken. Ikke bare fordi du mest sannsynlig også vil være frastjålet kortene dine, og du vil få de sperret, men også fordi en del av bankene tilbyr nødpenger i kontanter levert til en samarbeidende bank i ditt nærområde slik at du kan overleve frem til du får ordnet opp. Neste bud blir å kontakte forsikringsselskapet. Og ja, som utenlandsstudent bør du være forsikret. Vanlig reiseforsikring gjelder ikke mer enn 45 dager, så bor du fast i utlandet må du tegne egen forsikring. Bor du i Norden er den beste forsikringen LO sin, som du får gjennom studentmedlemskap i LO, til 250 kroner halvåret. For studenter utenfor Norden er den beste forsikringen ANSA sin som du må tegne etter du har meldt deg inn.

Kan ambassaden hjelpe?

Det er en stor misforståelse blant folk flest, at utenriksstasjonene (ambassadene og konsulatene) til Norge kan hjelpe de økonomisk i krisesituasjoner. I de aller fleste tilfellene er det et blankt og utelukkende nei. Utenriksstasjonene kan kun levere hjelp til selvhjelp, for eksempel tilby deg å ringe hjem til familie eller venner for å be om hjelp eller kontakte forsikringsselskapet, i tillegg til å hjelpe deg med å anmelde forholdet og ordne nytt pass om det også er stjålet.

Og selv om det å stå uten en krone i utlandet er en forferdelig følelse, spesielt da med regninger som skal betales både til skole og husleie, kunne det vært avverget. Som tidligere anbefalt bør du nemlig ha tre skott før du står på bar bakke; en konto med penger tilsvarende en billett hjem, et ekstra kredittkort med en kredittgrense høy nok til å kunne kjøpe en billett hjem og et beløp høyt nok til å betale en billett hjem lagret et annet sted enn der du bor. Gjør du det, slipper du å havne i en situasjon hvor du sitter fast i utlandet – i tillegg til å være blakk.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *