Guro i Pennsylvania

Guro i Pennsylvania

0 2235
Utveksling AFS
Guro Kelvrud valgte å reise med AFS for sitt utvekslingsopphold skoleåret 2014/2015 til Pennsylvania i USA. Her er hun avbildet med AFS-gruppen i Pennsylvania.

Guro tar skoleåret 2014/2015 i Pittsburgh, Pennsylvania, USA og reiste med AFS. Pittsburgh er den nest største byen i delstaten. Bykjernen ligger på deltaet mellom elvene Monongahela og Allegheny, som former elven Ohio. Det er her skyskraperne står, og ytterst på deltaet ligger Point State park. Pittsburgh er kjent som en industriby, og ligger i et område med store forekomster av kull. Kull og stålproduksjon er byens byggestener. Senere har helse, utdanning, teknologi, og økonomi overtatt som byens drivkrefter. Kjente bedrifter som Alcoa og ketchup produsenten Heinz har hovedsete i Pittsburgh. Det har også Guro Klevrud fra Norge. Vi har snakket med Guro om livet i Pittsburgh og studiene i USA.

– La oss starte med begynnelsen, Guro. Hva fikk deg til å komme inn på tanken om å dra på utveksling et år til utlandet?
Jeg hørte først om utveksling i 7. eller 8. klasse da det fulgte med reklame fra EF i et blad jeg abonnerte på. Jeg husker jeg syntes at det hørtes veldig gøy ut å gå på high school sånn som man så på film. Jeg glemte aldri helt dette og bestemte meg etterhvert for at jeg skulle studere i utlandet en eller annen gang i livet. Det engelske språket har alltid fascinert meg og jeg har alltid hatt lyst til å kunne snakke det helt flytende. Rett etter at jeg startet i 10. klasse søkte en venninne av meg som er et år eldre til et år i USA. Jeg tenkte da at dette var noe jeg også hadde veldig lyst til, men var ikke sikker på om jeg egentlig turte. Jeg har vært i USA tre ganger for å besøke en norsk amerikansk familie vi er gode venner med, og jeg forelsket meg litt i USA da. Å dra tilbake en gang til var noe jeg hadde veldig lyst til. Jeg begynte å lese utvekslingsblogger. I slutten av 10. klasse hadde jeg bestemt meg for å ikke dra fordi jeg ikke turte og tenkte heller at jeg kunne vente med å dra til utlandet til jeg var ferdig på videregående. Jeg fortsatte allikevel å lese utvekslingsblogger. Midt i sommerferien etter 10. møtte jeg en jente som akkurat hadde kommet hjem fra et utvekslingsår i California. Hun sa at hvis jeg i det hele tatt tenkte på å dra, burde jeg bare gjøre det. Hun hadde hatt det helt fantastisk. Jeg begynte å lese litt om noen utvekslingsorganisasjoner, og plutselig sa jeg bare «jo, jeg skal gjøre dette».

– Hvilke utvekslingsorganisasjoner vurderte du å reise med, og hva var viktig for deg når du skulle velge?
Jeg visste ingenting om forskjellige utvekslingsorganisasjoner. Den eneste jeg hadde hørt om var EF. Jenten jeg snakket med som overbeviste meg om å dra sa at jeg burde velge en organisasjon som ikke betaler familiene for å ha deg der. Da er det større sjanse for at du får en vertsfamilie som faktisk vil ha deg der og ikke bare har deg for pengene. Jenten jeg snakket med hadde selv reist med Aspect og var veldig fornøyd. Jeg begynte å lese meg litt opp på organisasjoner. Jeg fant først en liste over organisasjoner som var godkjent av lånekassen og begynte deretter å lese om alle de forskjellige organisasjonene. Jeg fant AFS som ikke betaler familiene og har lang erfaring. Jeg leste blogger fra folk som var på utveksling med AFS, og folk virket veldig positive til organisasjonen. Jeg leste at mange hadde problemer med samarbeidsorganisasjonen sin USA fordi denne er en annen enn organisasjonen i Norge. AFS jobber både i Norge og USA og har derfor direkte kontakt med hverandre noe jeg tenkte kunne være veldig greit. Man finner noe negativt om alle organisasjoner, men AFS endte opp med å være den organisasjonen jeg fant minst negativt om.

«Tristheten ble fort erstattet med spenning»

USA studier
Guro bestemte seg for å studere i utlandet etter å fått en reklamekatalog fra EF. Hun valgte dog å reise med AFS. Her avbildet på avreisedagen på Garermoen.

– Det er et viktig valg å ta ja, om man ønsker å reise til en familie som får betalt, eller en som gjør det av ren frivillighet. Det skal jo riktignok sies at det ikke er urimelig at vertsfamilier får betalt, og at du med for eksempel med Explorius Select (det eneste programmet hos Explorius hvor de får betalt), får velge hvilken stat du skal til. Så helt svart(hvitt er det jo ikke, men det er opp til den enkelte å veie opp for- og mot-argumentene. Når gikk du i gang med søknadsarbeidet? Gjorde du noen forberedelser før avreise?
Jeg sendte inn den første delen av søknaden min til AFS i august, var på intervju, sendte inn del to av søknaden og ble godkjent i midten av september. Jeg fortsatte å lese masse om utveksling og utvekslingsblogger til både folk som var og hadde vært på utveksling i USA. Jeg så også på folk som lagde vlogger fra utvekslingsåret sitt på Youtube. Gjennom året fikk jeg litt papirer nå og da som jeg måtte fyller ut, men det var aldri særlig mye. Siste helgen i april arrangerte AFS en pre-orientering for alle fra min region. Vi var på en barneskole utenfor Gardermoen der frivillige «returnees» fra AFS hadde opplegg der vi lærte masse forskjellig om kultur, forventninger, kultursjokk og mye mer. Vi hadde i tillegg flere aktiviteter, og jeg følte meg mye bedre forberedt på året etter denne helgen. Med tanke på språket gjorde jeg ikke noe spesielt for å forberede meg. Jeg har alltid følt meg ganske så brukbar i engelsk både skriftlig og muntlig så dette så jeg ikke på som noe stort problem.

– Ja, vi har god engelsk undervisning i Norge, så de fleste vil ha et greit nok grunnlag til å ikke streve altfor mye i starten. Hva sa familie og venner til at du skulle reise?
Familie og venner var alltid veldig støttende. Foreldrene mine var hele tiden veldig klare på at om det var dette jeg virkelig ville skulle de selvfølgelig gi meg muligheten. Utover sommeren før jeg skulle reise ble jeg mer og mer utålmodig på å få reise. Jeg hadde ikke fått vertsfamilie enda og var ganske stresset på grunn av dette. I slutten av Juli hadde jeg enda ikke fått versfamilie og avreisedatoen var 13. august. Det ble bestemt at jeg og 14 andre som også ikke hadde fått versfamilie skulle reise på en andre avreisedato, 8. September. Jeg var først veldig lei meg for å vente 4 ekstra uker, men bestemte meg etterhvert for at nå hadde jeg fått 4 uker til som jeg ville bruke på å være sammen med familie og venner i Norge. 6. August fikk jeg endelig vertsfamilie og begynte å snakke med de over Facebook og epost. Vi begynte også å jobbe med å få ordnet timeplanen min siden jeg kom til å komme to uker for sent til skolen. Da dagen jeg skulle dra endelig kom, var det mye vanskeligere å dra fra venner og familie og alt hjemme enn jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg skal innrømme at jeg gråt mye. Det ble mye bedre da jeg møtte tre andre jenter på Gardermoen som jeg skulle reise med. Tristheten ble fort erstattet med spenning.

– Er det vanskelig å holde kontakt med de hjemme underveis i oppholdet?
Det går greit å holde kontakten med folk hjemme. Det er litt vanskelig å finne tider det passer å Skype med folk på grunn av tidsforskjellene, men å «snakkes» på Facebook-meldinger og lignende. går helt greit. De jeg har mest kontakt med er foreldrene og kjæresten min. Man har det så travelt hele tiden her at man har ikke tid til å holde gående samtaler med mange venner hjemme. Jeg svarer på alle meldinger jeg får fra vennene mine hjemme, men jeg skal innrømme at jeg er veldig dårlig til å selv ta kontakt med de. Jeg er så opptatt hele tiden, og selv om jeg er kjempe glad i vennene mine må jeg innrømme at jeg ikke helt har tid til å tenke på dem. Men jeg tror det også er litt av poenget med utveksling. Du skal ha både hodet og kroppen i landet du er i. Hvis du er fysisk til stede her, men mentalt hjemme, kommer du ikke til å få et veldig bra år.

Rare toalett

Amerikansk fotball i Pennsylvania
Amerikansk fotball er svært populært i USA, og spesielt på high school hvor hver skole har sitt eget lag. Hver fredag kveld er det kamp med et annet lag.

– Da var det vel ekstra godt å sette seg på flyet med avreise til USA da? Hvordan var det å komme til ditt nye hjemland?
Etter en 19 timer lang reise landet jeg i New York. Jeg var utrolig spent og gledet meg veldig til å oppleve det nye landet. Klokka var ett om natta, og jeg ble satt rett på en buss til Pittsburgh. Bussen var framme i Pittsburgh morgenen neste dag, og jeg var fortsatt veldig spent på alt, spesielt å møte versfamilien. Jeg ble hentet av vertsfamilien klokka fem på ettermiddag. Vi dro til skolen der jeg fikk en liten omvisning før vi dro hjem til huset. Alt var veldig spennende, men jeg var samtidig veldig sliten. Neste dag var min første dag på high school. Skoledagen var full av nye inntrykk, men jeg følte at jeg greide meg veldig bra. Det var først da jeg kom hjem at sjokket traff meg. Plutselig ble jeg overveldet av tristhet og ville bare reise hjem. Jeg følte at jeg var på helt feil sted og ville bare hjem til Norge og klemme mamma og pappa. Jeg lå på rommet mitt og gråt mye. Jeg ringte pappa, og ting ble litt bedre etter å ha pratet med han. De neste dagene var også ganske vanskelige. Jeg hadde mye hjemlengsel, men prøvde bare å komme meg gjennom en dag om gangen. Det føltes som om jeg aldri i livet skulle greie dette. Allikevel tok det ikke mer enn en uke før jeg begynte å føle meg som hjemme her og likte det. Samtidig begynte jeg å innse hvor lenge jeg faktisk skulle være her, og var litt i benektelse. Ingenting var så kult som jeg trodde det skulle være. High school er vanskelig og ikke egentlig så veldig kult. Menneskene er utrolig annerledes. Selv doene her er rare! Alt er bedre i Norge tenkte jeg. Nå er jeg inne i min tredje uke og føler at jeg har tilpasset meg ganske bra. Alt går mye bedre enn den første uka. Jeg har mye å glede meg til fremover, og liker meg generelt veldig godt her.

– Hva tenkte du selv om å skulle bo i Pittsburgh, Pennsylvania og kan du si noe om forventningene dine sammenlignet med hvordan du ser ting nå? Var det bedre enn du hadde håpet? Eller var det akkurat sånn du hadde trodd?
Jeg var først satt opp på staten New Jersey, og det var hit jeg forberedte meg på å dra. Jeg leste mye om New Jersey og leste blogger til folk som hadde vært på utveksling der. Men så plutselig var det ikke dit jeg skulle allikevel. Jeg fikk vertsfamilie i Pittsburgh, Pennsylvania. Jeg var mer opptatt av å snakke med familien og finne ut mer om dem og skolen enn å lese så mye om Pennsylvania og Pittsburgh. Jeg fant imidlertid ut at Pittsburgh har over 300 000 innbyggere så jeg så for meg at jeg skulle bo i et litt tettbygd byområde ettersom jeg skulle bo ca 10 minutter utenfor Pittsburgh. Jeg hadde ikke noen spesielle forhåpninger eller så mange tanker om stedet før jeg dro, men jeg merket allikevel at så og si alt var annerledes enn jeg trodde det kom til å være. Jeg bor for eksempel ikke i noe som ligner på et byområde, men i et veldig koselig nabolag. Noe jeg ikke hadde tenkt på før jeg dro var det å komme seg rundt. I Norge er man vant til å komme seg rundt på egenhånd selv om man ikke har bil. Her er den offentlige transporten veldig dårlig, og hvis du ikke har bil selv er du avhengig av at noen som har det kan kjøre deg rundt. Ellers vil jeg ikke si at ting er bedre eller dårligere enn jeg hadde håpet, det er bare annerledes.

– Jeg leste på bloggen din at du har gått deg vill på skolen, går du på en stor skole?
Skolen jeg går på er ikke stor i det hele tatt. Den er både middle school og high school i samme bygg, men skolen er på en måte delt i to. Totalt er det ca. 100 elever per årstrinn, noe som er ganske lite i forhold til veldig mange andre skoler i USA. Grunnen til at jeg gikk meg vill er rett og slett at jeg bare er veldig dårlig på å orientere meg, men det tok ikke mer enn en uke før jeg lærte meg hvor alt var. Jeg hadde nok egentlig forventninger om at skolen skulle være litt kulere enn den er. Jeg syntes det hørtes veldig kult ut å skulle gå på high school sånn som man ser på film og i alle amerikanske tv-serier. Mye er som på film, for eksempel skapene, kafeteriaen og fotballkampene hver fredag, men alt er i bunn og grunn skole. Du har veldig mye lekser, vanlige timer og prøver ganske ofte. Jeg liker allikevel skolen veldig godt her. Hver time varer bare i 45 minutter, og vi har bare 3 minutter pause mellom hver time. Dette gjør at skoledagen går veldig fort.

– Hva er det beste med å studere i Pennsylvania?
Noe jeg liker veldig godt med Pennsylvania er at det er en stat med årstider. Jeg tenkte før jeg fikk vertsfamilie at jeg veldig gjerne ville komme til en av statene der det er varmt hele tiden. Jeg kjenner nå, etter 4 uker ekstra med sommervarme, at jeg gleder meg til å få snø til jul. Naturen og miljøet i Pennsylvania er også veldig fint. Det er fine, grønne skoger her og du finner også en av «The Great Lakes» her, Lake Erie. Ellers finner du alt du trenger av butikker, treningssenter og spisesteder.

Fornøyd med AFS

– Hva synes du om oppfølgingen fra AFS underveis i oppholdet?
Oppfølgingen av AFS synes jeg har vært ganske bra. Jeg var veldig frustrert over AFS på slutten av sommerferien da jeg ikke hadde fått vertsfamilie, og jeg fikk heller ikke noe særlig informasjon om prosessen som foregikk etter at jeg hadde blitt fortalt at jeg måtte dra på en andre avreisedato. Bortsett fra dette har jeg vært veldig fornøyd med AFS. Pre-orienteringen de holdt i April var super, og de hadde også en veldig organisert og bra tur til den amerikanske ambassaden for å søke om visum i juni. Allerede andre helgen jeg var her var jeg på en orienteringshelg med AFS som var ganske så bra. Jeg har også hatt mitt månedlige møte med kontaktpersonen min fra AFS som skal passe på at alt går som det skal med meg og familien. I løpet av året skal det totalt holdes 5-6 obligatoriske AFS helger.

– Hva føler du at du får ut av å studere i utlandet, utover finslipet engelsk?
Det å studere i utlandet gir deg mye akademisk kunnskap, spesielt på skolen min er det akademiske nivået ganske høyt synes jeg, men du lærer også så utrolig mye mer. Man lærer seg å ta i mot og bearbeide informasjon og kunnskap på et nytt språk. Man lærer å tilpasse seg et helt nytt miljø, språk og kultur. Man lærer å tilpasse seg nye sosiale normer. Man lærer å bygge forhold med nye mennesker. Man lærer mer om sin egen kultur og seg selv. Man lærer å sette pris på alt og alle man har hjemme i Norge. Du reiser til et land, kanskje på andre siden av jorda, med bare deg selv og en koffert. Og du finner ut at du faktisk greier det. Og hvis du greier dette, er det da noe som i helst i verden du ikke kan greie? Du lærer hvor sterk du faktisk er. For meg personlig kan jeg skrive under på at alt dette er sant. Jeg har bare vært her i litt over to uker, men merker allerede at jeg har blitt tøffere når det gjelder å snakke med nye mennesker og å stå foran en større gruppe mennesker. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig. Noen som blir sett på som litt høylytte i Norge ville nok bli sett på som ganske normale her i USA. Det har jeg ikke vendt meg til enda, men kanskje vil jeg ende opp sånn etter et år her? Jeg tror ihvertfall dette året vil gjøre meg mer utadvendt og mindre sjenert. Et år i utlandet vil så absolutt lære deg mye mer enn enda et år på skolebenken i Norge.

– Hva vil du si til de som tenker på å studere i utlandet? Er å studere i utlandet for alle?
Jeg tror det eneste kravet til noen som tenker på å studere i utlandet må være at man faktisk vil det. Jeg trodde jeg var godt forberedt på det meste og at dette ikke kom til å bli noe problem. Jeg hadde hørt om hjemlengsel, men trodde ikke det kom til å ramme meg noe særlig. Da jeg kom til USA, var så og si ingenting som jeg hadde forventet og jeg slet veldig med hjemlengsel den første uka. Uansett hvor forberedt man tror man er, kan man ikke forestille seg hvordan det faktisk blir. Man må bare være bestemt på å ikke gi opp og ta en dag av gangen. Starten er nok det vanskeligste, men derfra blir det bedre. Man må også være åpen og villig til å prøve hele tiden. Hver dag må du prøve like hardt som den forrige for å få venner, for å greie skolen, for å få en bra dag. Det er slitsomt og frustrerende, men til slutt kommer det til å være verdt det. Året ditt blir bare så bra som du selv gjør det til. Ingen andre vil jobbe for og passe på at du får et bra år, det er det bare du som kan gjøre. Og er du villig til å faktisk prøve tror jeg man kan få et helt supert år. Jeg er tre uker inn i oppholdet mitt og har det allerede veldig bra.

Takk til Guro Klevrud for å stille opp til dette intervjuet om sine studier i USA. Har du lyst å lese mer om Guro og hennes utenlandsstudier, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://guroklevrud.blogg.no/

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar