Guro i Jaipur, India

Guro i Jaipur, India

0 3095
Guro danser i India
Guro har utveksling skoleåret 2013/2014 til Jaipur i India. Guro reiser med STS og er alt i alt fornøyd med organisasjonen.

Norske studenter i utlandet er i all hovedsak sentrert rundt de engelskspråklige landene, hvor England, Australia og USA er de absolutt mest dominerende destinasjonene. Noen våghalser velger dog å reise til fransktalende land som Torunn i Quebec, Canada eller Silje i Argentan, Frankrike. Ytterst få gjør som Guro Reiten og reiser til et asiatisk u-land. Enda færre gjør det for å ta andre året av videregående! Hva får en norsk jente til å søke seg til et år i Jaipur i India? Og hvordan er det egentlig å bo i India – et land som stort sett bare blir nevnt i norske medier når det er snakk om abortering av jentefostre og voldtektsbølgene som rir landet med ujevne mellomrom? Og verdens største demokrati har definitivt mer å by på enn død og fordervelse, i følge Guro.

Utenlandsstudiene i India – et eventyr

- Først av alt Guro; tusen takk for at du stiller opp til et intervju og deler litt av din erfaring her. La oss starte med begynnelsen – hva fikk deg til å ville studere i utlandet?
Jeg valgte å studere i utlandet fordi jeg liker å oppleve nye ting, og det er vanskelig å reise så lenge i strekk seinere i livet. Det er også et litt ensformig liv hjemme, mens her skjer det ting hele tiden og dagene er aldri de samme. Jeg tror alle kan ha godt av å reise og oppleve nye kulturer, og jeg føler at jeg har vokst på det. Om jeg hadde studert dette året hjemmet hadde jeg sikkert ikke husket mye seinere i livet, men nå kommer jeg til å få mange fine minner å ta med meg hjem. Når jeg kommer hjem tror jeg alt kommer til å være det samme, så jeg går nok ikke glipp av så mye hjemme. Vi har også turer en gang i måneden, noe som var en stor motivasjon. Jeg føler meg ekstremt heldig som kan få oppleve det eventyret jeg opplever nå.

- Et eventyr fremstår det definitivt som! Men hvordan gikk du frem etter du hadde bestemt deg?
Først fant jeg en blogg med en jente som skulle reise samtidig som meg, så jeg begynte å skrive med henne på Facebook. Jeg skrev også med en bekjent som hadde vært på utveksling forrige året, for å høre om hjemlengsel og slike ting. Jeg valgte organisasjonen STS, rett og slett fordi jeg fikk et hefte i posten og begynte å lese om India. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og sammenlignet prisene med andre organisasjoner. De så stort sett det samme ut, og STS virket som en seriøs organisasjon.

Snakket med tidligere student i India

Guro sammen med barn i India
India er verdens største demokrati og er hjem til over en syvendedel av verdens befolkning.

- STS er en av de større organisasjonene ja, men det skal sies at enkelte har hatt litt trøbbel med de. Men India; hvordan forberedte du deg? Fikk du noe oppfølging av STS i forkant?
STS tilbydde et kurs i Oslo, så da reiste vi dit på familietur. Kurset var nyttig, selv om det for det meste var om USA. Det var en jente som hadde vært på utveksling i India i fjor som hadde foredrag, og vi fikk pratet med henne etterpå. Vi fikk Facebook-adressen hennes, så jeg fikk stilt henne mange nyttige spørsmål. Kurset handlet også om kultursjokk, noe jeg forberedte meg på siden jeg reiste til India. Jeg fikk noen bøker av søsteren min, men leste så vidt i de. Språket gikk fint siden de fleste snakker engelsk her, men jeg tok med en engelsk ordbok for sikkerhetsskyld. Jeg hadde en avskjedsfest der jeg fikk invitert de nærmeste, noe som var en koselig farvel. Jeg syntes det var veldig trist å reise, spesielt fra familie og kjæreste. Jeg hadde gruet meg lenge til å si farvel til kjæresten min, og jeg tvilte på å reise. Heldigvis pushet foreldrene mine meg, og nå angrer jeg ikke et eneste sekund! Jeg har det mye bedre her, enn det jeg trodde jeg kom til å ha før jeg reiste.

- Ja, det er ikke lett å skulle reise fra det som er kjent og kjært – spesielt ikke når man skal så langt vekk både kulturelt og i avstand som det du skulle. Så hvordan var det å lande i India etter flyturen? Opplevde du noen umiddelbare kultursjokk?
Det var veldig rart, for det var nesten som en ny verden. Jeg tenkte faktisk ikke så veldig mye, men jeg følte at hjemme var veldig fjernt. Den første perioden var veldig spennende, og alt var annerledes. Vi utforsket byen, og siden jeg bor i et studenthjem ble vi også kjent med hverandre. I begynnelsen var alle mer nervøse og stille, men det gikk seg til fort. Det var ikke så vanskelig, siden jeg hadde forberedt meg en god stund på forhånd. Vi som hadde gruet oss litt til å reise gikk det bra med, mens hun som trodde hun alt skulle gå bra fikk et stort kultursjokk den første perioden. Det beste var å bli kjent med nye mennesker, oppleve ny kultur og komme seg litt vekk fra Norge. Det verste var helt klart savnet fra familie og kjæreste, men det var heller ikke så ille som forventet. Jeg har faktisk ikke fått kultursjokk her nede, men de største forandringene var trafikken, maten og hvordan folk levde. Av de som i det hele tatt har et hjem, bruker de sjeldent dopapir og ofte en bøtte med vann i stedet for dusj. Skolesystemet er også veldig forskjellig, og alle har mye mer respekt for lærerne sine.

- Det er lett å glemme, men India er fortsatt regnet som et uland og store deler av befolkningen lever i ytterst fattigdom. Noe som mange synes er rart, siden India samtidig er en fremvoksende supermakt og en viktig aktør i verdensøkonomien. Hvordan har mottaksapparatet der nede fungert der for din del? Har mottakerorganisasjonen gitt god oppfølging?
Jeg kunne ønske jeg fikk mer informasjon før jeg kom til India, men ellers er jeg veldig fornøyd med organisasjonen min, STS. Jeg syntes de gjør så godt de kan om det er noe jeg ikke er fornøyd med her nede, og de er svært behjelpelige. Jeg har klagd på skolen min her nede, en skole de heldigvis ikke skal ha til neste år og STS har vel gjort alt i sin makt for å hjelpe meg.

Anbefaler å velge IB-skole

Guro utenfor Taj Mahal
Guro utenfor Taj Mahal i India. Palasset er et mausoleum og ble bygget av mogulherskeren Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Mausoleet ble påbegynt i 1632 og sto ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.

- Det er veldig bra at de tar klagen så seriøst. Og det er sikkert ikke lett for STS heller å skulle administrere prosjekt på andre siden av jorden, men samtidig er det viktig å huske på at man alltid har rett til å stille krav til utvekslingsorganisasjonen man reiser med. De har valgt å ta på seg ansvaret og får godt betalt for det, så ingen bør være redd for å forvente noe annet enn profesjonalitet og at de ordner opp når det er behov. Hva vil du si er det beste med å studere i India?
Det beste med å studere i India er at de snakker for det meste engelsk her, noe som jeg hadde lyst til å forbedre meg i. De har en sterk aksent, men det går fort å venne seg til. De har også en helt annerledes kultur, noe som er veldig spennende. India er jo et veldig stort land, og vi får reise på forskjellige turer hver måned så jeg ser mange forskjellige kulturer og sider av India. Her jeg bor har de landsbyer og slummer, samtidig som de har store kjøpesentre og fine restauranter. De har også studenthjem og vertsfamilie, så du kan velge litt selv hva du vil gjøre ut av oppholdet ditt. Det er jo også varmt her, noe som er et stort pluss. Jeg må bare anbefale å velge IB-skole i stedet for vanlig high school, så du er sikret en bra skole.

- Mange sliter med å få venner når de studerer i utlandet. Spesielt vanskelig blir det når man sliter med å knekke de “kulturelle kodene”. India er jo radikalt annerledes enn Norge, så her må det jo ha vært en utfordring. Har du noen tips til de som sliter å få venner?
Jeg er jo ganske skravlete av meg fra før av, men det er veldig lurt å virke interessert i å bli kjent med de og smile så mye som mulig. Tror du kommer langt bare ved å smile og være interessert, iallefall i India.

- Gode tips! Smile, interesse og en åpen og positiv holdning er lett å la seg forføre av – uavhengig av opphav. Hvordan går språket? Tenker du på norsk eller engelsk?
Jeg har ikke tenkt så veldig mye over det, men tror kanskje det veksler litt. Jeg tror jeg tenker mer på engelsk når jeg prater på engelsk, og at jeg tenker på norsk når jeg snakker norsk. Merket akkurat at jeg snakket til meg selv på engelsk når jeg så på en engelsk serie. Har også hørt flere her nede som har begynt å drømme på engelsk, men det tror jeg ikke at jeg har opplevd enda.

- Drømme på engelsk faktisk! Hvordan går resten av “integrasjonen”? Lever du som inder? Tror du at du vil alltid være utlending, eller tror du at du vil nå et punkt hvor du føler deg lokal?
Jeg kan ikke si jeg føler meg helt hjemme i India, så jeg vil nok alltid være «norsk i utlandet». Det spørs nok også litt på hvor du reiser. Jeg merker at når jeg ser turister føler jeg meg litt mer «lokal» og da kunne jeg veldig ønske at jeg kunne snakke hindi, mens når jeg ser inderne vise frem kulturen sin føler jeg meg plutselig veldig norsk. Det kan også hende at jeg føler meg mer knyttet til India når jeg kommer hjem igjen fra oppholdet.

Trenger ikke TV og PC for å ha det gøy

- Ja, igjen – India er jo ganske annerledes enn Norge for å si det forsiktig, så det skal vel en del til for at man skal føle seg veldig hjemme – i vertfall i starten. Hva tenker du om å studere i utlandet generelt? Hva føler du at du vil sitte igjen med?
Å studere i utlandet gir deg masse erfaringer og jeg tror du lærer ekstremt mye. Av å være i India har jeg lært masse om kulturen og historien, skikker (som at de raper offentlig), forskjellige synspunkter og hvordan de oppfører seg i samfunnet. De følger omtrent ingen trafikkregler, bortsett fra å tute. Utrolig nok klarer jeg meg hver gang! Selv om de ikke har like mye system ser jeg at ting ordner seg, og det er ganske avslappende. Nå tar jeg «livet som det faller seg». Jeg har også lært at du ikke trenger alt som for eksempel TV og PC for å ha det gøy. Når vi har besøkt slummen smiler de alltid, og de virker utrolig glade.

- Det tror jeg gjerne på! Det er nok en tankevekker på mange måter, og det er nok veldig sunt å få et slikt utenfra-perspektiv på livene vi lever i Norge og hvordan det er mulig å leve lykkelige liv andre steder. Men er dette for alle? Hva vil du si til andre som tenker å studere i utlandet? Er dette noe man bare bør hoppe i?
Så lenge du tenker nøye igjennom det før du reiser og er forberedt på å dra tror jeg dette passer for alle sammen, og jeg tror man har utrolig godt av det. Man bør være bevisst på at man kan få litt hjemlengsel, men det går over fort. Jeg har også en kjæreste, og mange tvilte på at det gikk. Vi blei faktisk bedt om å slå opp med kjærestene våre på møte, men det har gått helt fint! For å få best mulig studieopphold burde du være forberede deg godt og ha et åpent syn på ting. Det er også viktig å integrere seg, ta initiativ og bli kjent med nye mennesker.

Les om kulturen på forhånd!

- Veldig sant! Er man ikke villig til å tilpasse seg, kan man like godt holde seg hjemme. Ingen kommer til å endre seg for én, så om man ikke selv tar skrittet, vil det bli veldig vanskelig. Men for din egen del da, har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet?
Det har definitivt gitt mersmak, og hadde jeg vært singel kunne jeg godt ha tenkt meg å studert mer i utlandet når jeg blir eldre. Savnet er nok litt for stort, så det hadde nok heller blitt ferier til flere spennende land i stedet. Men jeg angrer så absolutt ikke på at jeg reiste til India, jeg (og mange andre) har nok veldig godt av et utvekslingsår i utlandet.

- Helt til slutt, Guro, hva skulle du likt å vite før du dro som du vet i dag?
Jeg kunne ønske jeg visste litt mer om plassen jeg skulle bo, som at jeg for eksempel først fikk vite at vi kom på firemannsrom og når jeg kom dit fikk jeg vite at vi var seks stykker på rommet. Jeg kunne også ønske jeg kunne fått flere bilder av der jeg skulle bo. Det er nok også lurt å lese litt om kulturen på forhånd, selv om det gikk fint for meg. Jeg var jo egentlig forberedt på alt siden jeg ikke visste så mye, så ingenting kom som et stort sjokk.Det er veldig lurt å snakke med en som var der forrige år, så du får vite alt som er nødvendig å vite.

Tusen takk til Guro Reiten for å stille opp til intervju om sine studier i India. Har du lyst å lese mer om Guros liv og studier i India, kan du se bloggen hennes som du finner på http://fnti.blogg.no/ Bildene er tatt av Anna Almås Knapstad.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *