Frida i Texas

Frida i Texas

0 2672
Texas kultur for amerikansk fotball ble blant annet illustrert godt i den populære TV-serien Friday Night Lights som gikk sin seiersgang i Norge for et par år siden.
Texas kultur for amerikansk fotball ble blant annet illustrert godt i den populære TV-serien Friday Night Lights som gikk sin seiersgang i Norge for et par år siden.
Texas kultur for amerikansk fotball ble blant annet illustrert godt i den populære TV-serien Friday Night Lights som gikk sin seiersgang i Norge for et par år siden.

Texas – delstaten som er kjent for cowboyer, liberale våpenlover og enorme oljeinntekter – en kombinasjon som ofte karikeres i populærkulturen. Vi har snakket med Frida Wannebo om studietilværelsen i Texas, hvor hun fortiden er på utveksling. I et år skal hun nå bo hos en amerikansk vertsfamilie og studere ved en amerikansk highschool, vi har vært så heldig å få et intervju med henne.

Frida Wannebo studerer i Texas. Her tar hun et år på amerikansk highschool mens hun bor hos en lokal vertsfamilie.
Frida Wannebo studerer i Texas. Her tar hun et år på amerikansk highschool mens hun bor hos en lokal vertsfamilie.

- Først av alt Frida, takk for at du tok deg tid til et intervju med oss, vi setter stor pris på det. Kanskje du kan begynne med å fortelle litt om hvorfor du valgte å reise ut? Det er jo fordeler og ulemper med å studere i utlandet. Hva var de utløsende årsakene for deg?
Det som motiverte meg til å studere i utlandet er alle de uendelige mulighetene der ute. Vi har det så utrolig godt og “trygt” i Norge, så når du har sjansen til å oppleve noe nytt er det viktig for meg å gripe den. For noen er et A4 liv i Norge akkurat det som passer dem, men for meg er det viktig å utfordre meg selv. Så da jeg hørte om muligheten til å ta ett år i utlandet ble jeg umiddelbart interessert. For meg hørtes det rett og slett mye bedre ut å reise til et annet land for å oppleve masse nytt, i stedet for å sitte på skolebenken i Norge. Det er et stort skritt å ta, men alt i alt mener jeg det er verdt det. Alt du lærer om deg selv og en annen kultur på 10 måneder er helt utrolig. Slike muligheter kommer ikke flyvende hele tiden, så det er viktig å gripe mulighetene når de først er der. Det er ihvertfall slik jeg følte det.

- Veldig sant, men hvordan fant du informasjon om mulighetene som finnes?
Da jeg bestemte meg for å ta ett år i utlandet startet jeg prosessen ved å snakke med både venner som allerede hadde vært på utveksling og venner som var i samme situasjon som meg. Dette ga meg flere synspunkt på hvor jeg burde søke/hvilken organisasjon også videre, noe som var viktig for meg i og med at jeg var så usikker på akkurat dette stadiet. Deretter fortsatte prosessen med å velge organisasjon. Dette valget tok litt lengre tid enn planlagt siden jeg vurderte både AFS og EF, men til slutt endte jeg altså opp på EF. Fordelen for meg med EF var at jeg visste de var rutinerte og erfarne når det kom til å studere i USA. Dette var grunnen til at jeg endte opp med EF, og så langt i utvekslingsåret mitt har jeg ikke hatt problemer med denne organisasjonen. Men personlig så tror jeg utveksling kommer mye an på hvor heldig/uheldig du er.

- Flaks, eller mangelen på sådan, er nok en litt for stor faktor ved det å studere i utlandet, men det blir bedre heldigvis etterhvert som myndighetene både i vertslandene og utsenderland som Norge begynner å innse at de i større grad må på banen. Bra går jo det for de fleste, men selv med en hyggelig vertsfamilie og en god mottakerskole, er det jo utfordrende å skulle tilpasse seg en ny kultur. Gjorde du noen forberedelser hjemme før du reiste som du vil anbefale andre å gjøre?
Å forberede seg på det øyeblikket du går fra familien din på flyplassen var noe jeg aldri helt klarte. Det er en ting å sitte hjemme i trygge omgivelser og forestille seg situasjonen, men noe helt annet å faktisk stå der klar til å snu ryggen til alt nært og kjært for å fortsette alene. Likevel visste jeg innerst inne at dette var min tid. Min tid til å oppleve verden med nye øyne og se den fra et helt annet perspektiv. Familien min hjalp meg også utrolig mye i de øyeblikkene jeg følte at å dra fra alt “trygt” var den verste avgjørelsen jeg hadde tatt, så det var helt klart en faktor til min positive innstilling til utveksling. Det er viktig å huske at familien din fortsatt kommer til å være der for deg, uansett om man bor på andre siden av jorden. Familie er familie uansett hvor enn man befinner seg. Når det kom til språket var jeg utrolig spent og gledet meg veldig til å snakke engelsk. Jeg har alltid likt å snakke andre språk, så for meg var det ikke noe problem å tilpasse seg når det kom til en annen språkkultur.

- Igjen, veldig sant. Verden er blitt mindre på godt og vondt. Familie, venner og andre er jo bare timer unna. I verstefall tar det et par dager om det haster å enten komme seg hjem, eller å få noen ned, men hvordan var det å komme til landet selv første gang? Var det rart å møte familien du skulle bo hos?
Å lande etter over 10 timer med fly var fantastisk. Følelsen av å sette bena på amerikansk jord kan nesten ikke beskrives. Først og fremst følte jeg en utrolig lettelse av å være trygt framme, men jeg kjente også at nervøsiteten vokste fram jo mer jeg tenkte på hele situasjonen. Det er trossalt ikke bare bare og møte de personene som skal bli din “nye” familie for ett år. Heldigvis gikk alt veldig greit, og de fikk meg til å føle meg som hjemme fra dag 1. Naturligvis var det ganske rart å våkne opp i et helt nytt hus med helt nye folk som fortsatt kunne defineres som fremmede, men slike ting går over. Utrolig nok så føler jeg ikke noe annerledes i forhold til den første perioden av oppholdet. Som utvekslingsstudent blir man advart om “bryllupsreisen” som forestiller begynnelsen av oppholdet der alt er nytt og spennende, og når den er over er det vanlig å kjenne på følelser som hjemlengsel og kultursjokk. Jeg har heldigvis (hittil) sluppet unna alt slikt, og føler meg fortsatt like komfortabel i hjemmet som jeg alltid har gjort. Men for de fleste så vil man føle på kultursjokk/hjemlengsel en eller annen gang i løpet av året, enten det er religion, skole eller vertsfamilien som er grunnen.

photo 3- Hvordan er amerikansk highschool sammenlignet med norsk videregående skole?
Amerikansk high school er utrolig nok ganske likt som på film. Du har cheerleaderne og football spillerne i gangene, og de typiske “klikkene” ser man overalt. For meg så har amerikansk high school vært utrolig mye bedre enn norsk skole. Dette fordi kravene er høyere her, men også fordi jeg føler at lærerne oppriktig bryr seg om elevene her. I Norge er det nok å skrive navnet ditt på prøven uten å få stryk, på min skole i Texas kreves det over 70 % korrekt på alle prøver hvis ikke så får du stryk. Likevel setter jeg pris på høye krav, for når jeg først skal bruke 12 år på skolegang vil jeg lære noe.

- Texas er jo kjent for sin særegne kultur, så jeg må jo bare spørre; er det mange cowboyer i Texas?
Texas’ cowboy-kultur er den definitivt tilstedeværende. Du ser folk bruke både cowboysko og cowboyhatter, men det skal sies at det er for de spesielt interesserte når det kommer til hele “cowboy-pakken”. Selv har jeg vært på rodeo, noe som var en spennende og morsom opplevelse. Anbefaler virkelig alle å gi Texas en sjanse om man har mulighet til å reise!

- Flere og flere velger å studere i utlandet, og utenlandsstudier kan fort bli en vinnersak på jobbintervjuet. Hva vil du løfte frem som utbyttet av ditt år i utlandet?
Det at vi har muligheter til å studere i utlandet synes jeg er helt fantastisk. Man lærer så uendelig mye, ikke bare om kulturen i rundt seg, men også om seg selv. Å dra ut i verden alene som 17 åring gir deg muligheter som du sannsynligvis aldri vil ha sjansen til å oppleve igjen. Og etter å ha vært med amerikanske tenåringer i snart 3 måneder har jeg på mange måter blitt en “ny” person. For eksempel tørr jeg å snakke høyt i timene uten å føle meg ukomfortabel, og jeg er åpen for nye mennesker på et helt annet nivå enn det jeg har vært i Norge. Jeg har også lært at selvtillit er noe du er nødt til å ha for å lykkes, spesielt her i Amerika. Du er nødt til å ha selvtillit til å tro på deg selv og tørre å si at du faktisk ER god til noe.

- Kloke ord, men hva med de som ikke har selvtilliten du nevner og kanskje leser intervjuet her med deg uten å ha bestemt seg helt? Er det å studere i utlandet noe du vil anbefale?
Jeg har ingen ord stor nok til å beskrive hvor sterkt jeg mener alle bør ta sjansen på et utenlandsår. Om så året ender opp med å vare 1 måned, 6 måneder eller 1 år betyr ikke noe. Tar du en sjanse så kan jeg love deg at du får ett større utbytte enn du noen gang kan ha forestilt deg. Men det er også viktig å være bevisst på enkelte ting. Når du flytter alene til et fremmed land ligger det i kortene at du er nødt til å være åpen for å skaffe deg venner f.eks- det nytter ikke å sitte inne på rommet sitt dag inn og dag ut, for det blir det definitivt ingen venner av. Du må også tørre å stole på deg selv når det kommer til språket! Ikke bekymre deg og tenk alt for mye på det, for etter hvert vil det å snakke et annet språk føles like naturlig som norsk, forhåpentligvis. Ditt utenlandsår blir så bra som du gjør det til. Husk å alltid vær positiv og hold hodet høyt.

Vil du høre mer fra Frida og hennes spennende liv i Texas? Sjekk ut bloggen hennes da vel: http://fridawannebo.blogg.no/

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Studer i USA

0 1510

0 2685

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *