Emma i Washington

Emma i Washington

1 2939
Emma studere i Washington hvor hun er utvekslingselev. Les om hennes erfaringer om å gå på amerikansk highschool og leve som norsk i Washington!
Emma studere i Washington hvor hun er utvekslingselev. Les om hennes erfaringer om å gå på amerikansk highschool og leve som norsk i Washington!
Emma studere i Washington hvor hun er utvekslingselev. Les om hennes erfaringer om å gå på amerikansk highschool og leve som norsk i Washington!

Lurer du på å studere i Washington, enten som utvekslingsstudent eller som student ved universitet eller høyskole og ønsker mer informasjon? Da bør du lese videre! Vi har vært så heldig å få snakket med Emma Michaela Moore som befinner seg for øyeblikket i Olympia, Washington, USA hvor hun er utvekslingselev skoleåret 2013/2014. Les Emmas erfaringer og tips til hvordan ditt studieopphold i Washington kan bli en suksess!

- Først av alt tusen takk for at du stiller opp Emma. Foruten at Twillight ble spilt inn i Forks, Washington, kjenner ikke jeg personlig så godt til staten. Hva er Washington kjent for annet enn å huse Cullen-familien og en indianerstamme med varulvgener?
Washington er nok en av de statene i USA som ligner mest på Norge, så sånn sett er det ikke utrolig forskjellig. Jeg visste ikke spesielt mye om Washington før jeg kom hit, men jeg elsker det. Om sommeren er været nært sydenvarmt, når høsten kommer begynner det å regne mer (som passer meg ypperlig med tanke på at jeg elsker regn) og jeg tror ikke jeg har sett nydeligere høstfarger enn det jeg har sett her så langt. Vinteren og våren har jeg ikke opplevd enda, så har ikke så mye å si om det. Folkene her er også utrolig hyggelige og liberale, og det finnes alle typer mennesker her. I motsetning til sørstatene er det ikke spesielt religiøst og jeg tror ærlig talt du kan bli akseptert uansett hvem du er. Det er vanskelig å forklare, men det er noe med atmosfæren her (da snakker jeg mest om Seattle og Olympia, som er de eneste stedene jeg egentlig har vært) som jeg bare elsker. Det må virkelig oppleves selv.

Dro på språkreise

- Kanskje du kan begynne med å fortelle litt hvorfor du valgte å studere i utlandet?
Å reise på utveksling er nok noe de fleste tenker lenge på, deriblant meg. Det mange opplever er også å veie fordeler og ulemper og dette med at man kommer til å savne alt og alle hjemme og om det er verdt det. For meg, var det ikke engang et spørsmål. Å reise og oppleve nye kulturer ligger i blodet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen i sommerferien til 7. klasse da jeg fikk en brosjyre om å reise på utveksling sammen med ”Topp”, og hvor mye jeg hadde lyst å dra allerede da. Foreldrene mine sa selvfølgelig nei, men etter mas og overbevisning lot de meg dra på språkreise til Los Angeles, California sommeren til 10. klasse, og det var da jeg visste at det ikke var et alternativ å gå VG2 i Norge. Etter språkreisen var det ikke spesielt vanskelig å overbevise foreldrene mine, og det var bare å vente til jeg ble gammel nok. Det er selvfølgelig ikke billig, men med tanke at man minst får 50 000,- i stipend fra Lånekassen mener jeg det er verdt det så lenge man har råd.

- Topp faktisk! En gammel klassiker det, ja. Hvordan gikk du så frem for å finne mer ut om alternativene du hadde? Topp igjen?
Jeg begynte tidlig å gjøre research på de forskjellige organisasjonene man kan reise med, og jeg brukte lang tid på å Google og lese blogger til tidligere utvekslingsstudenter. Jeg tenkte også på å reise uten byrå, og bo hos en vertsmor jeg kjente fra språkreisen min i Los Angeles, men la det tidlig på hylla. Det å ha en organisasjon til å støtte deg, både når det gjelder skoleplass, vertsfamilie og trygghet er veldig viktig og jeg anbefaler på det høyeste å ikke reise alene. Å ha noen å støtte seg til som ikke befinner seg en halv jordklode borte kan ikke tas for gitt. Etter mye research, fant jeg ut at Aspect virket som en veldig bra organisasjon. Den er ikke alt for stor, som gjør at de har mer tid og mulighet til å ta vare på de de tar inn. De store organisasjonene man kan velge mellom er vel EF, STS, Aspect, Speak, Explorius, AFS og YFU.

Mye papirarbeid

Hver dag er ikke en fest som utenlandsstudent, men noen dager er!
Hver dag er ikke en fest som utenlandsstudent, men noen dager er!

- En veldig fornuftig tanke å prioritere egen velferd, ja. Mange lar seg dessverre blende av “knalltilbud” fra små organisasjoner med ditto små nettverk i mottakerlandet. Av og til går det riktig gale, og da kan fort utenlandsstudiene bli et mareritt – dog går jo det stort sett bra for de aller fleste. Gjorde du noen forberedelser i månedene før avreise? Noe lurt du vil dele med andre fremtidige utenlandsstudenter?
Når det gjelder organisasjonen selv, varierer det fra organisasjon til organisasjon, men Aspect hadde 2 møter jeg dro på (dersom jeg husker riktig). Personlig syns jeg ingen av dem var spesielt hjelpsomme, ettersom de bare repeterte ting jeg allerede visste og hadde fått e-post om. Men så hadde jeg også lest i overkant mange blogger – og hadde hørt det meste før. I tillegg til dette fikk vi hver måned e-post fra Aspect om forskjellige ting som skulle hjelpe på forberedelsene – mest av alt kanskje for å huske å holde tanken om å reise ved like, og holde oss oppdatert. En annen ting jeg husker er mye papirarbeid. Husker fortsatt tyngden av selve søknaden, og det var et slit å fylle alt ut. Men som sagt – definitivt verdt det. I tillegg til alt dette formelle, skulle også bestevenninna min på utveksling. Etter at jeg hadde søkt og vi fremdeles ikke var så gode venner, snakket vi litt sammen og det førte til at hun også søkte med Aspect. Dette var i starten av VG1, og vi kjente hverandre nesten ikke i det hele tatt – men utover året ble vi bestevenner. Jeg tror ikke det gikk en dag uten at vi motiverte hverandre og snakket om hvor fantastisk kult VG2 kom til å bli, og hvor mye vi gledet oss til å få vertsfamilie. Ventetiden virket som en evighet, men jeg er glad jeg hadde noen å dele følelsene mine med som forsto hvordan jeg hadde det.

- Ja, ventetiden før man får tildelt vertsfamilie kan synes lang – og for noen tar jo det også veldig lang tid. Hvor lenge ventet du?
Jeg fikk vertsfamilie etter 9 lange måneder, 14. juni 2013, og det gikk opp for meg at jeg faktisk skulle reise. Fikset alt fra visum til kofferter i løpet av den siste tiden, og det gikk for å være ærlig helt fint. Å si farvel var selvfølgelig den vanskeligste biten, men jeg var såpass gira på å reise at det gikk relativt fint.

- Oj, det var blant de lengre jeg har hørt om personlig! Da var det vel ekstra gøy å kunne plante føttene på ny grunn etter du landet?
For å være helt ærlig, gikk det ikke fullstendig opp for meg at jeg var på vei til et nytt land for 10 måneder før jeg satt på flyet fra Oslo til New York. Det var veldig surrealistisk og jeg begynte smått å bli nervøs, men forventningene var fortsatt større enn frykten. Da jeg så vertsfamilien for første gang der de sto der på flyplassen med en plakat i hendene, begynte jeg virkelig å se frem til året mitt i USA. Alt ble plutselig hakket virkeligere og det var vanskelig å forstå at det var disse menneskene som skulle bli min familie for de neste 10 månedene.

Følte seg mest fremmed første uken

Å studere i utlandet handler for mange like mye om menneskene de møter, som karakterene de tar med hjem i bagasjen. Begge deler skal man huske på at man skal leve med resten av livet!
Å studere i utlandet handler for mange like mye om menneskene de møter, som karakterene de tar med hjem i bagasjen. Begge deler skal man huske på at man skal leve med resten av livet!

- Det er definitivt et lite “sjokk” for mange i det øyeblikket, og som man typisk nok ikke er helt forberedt kommer, men for de fleste gir jo dette seg etterhvert og man begynner å føle seg som en del av familien. Var det slik for deg og?
Det var nok den første uken at jeg følte meg mest som en fremmed. Det var veldig rart på en måte jeg ikke helt klarer å forklare, men på en positiv måte. Jeg hadde hatt kontakt med både vertsfamilien og andre på min alder lenge før jeg faktisk ankom, så jeg hadde nok å gjøre på de første dagene. Faktisk så traff jeg de jeg nå kaller bestevennene mine allerede den andre dagen min her i USA. Språket var definitivt den største hindringen i begynnelsen, og etter den første dagen hadde jeg en utrolig hodepine av å kun snakke engelsk, men det kom seg fort. Og da mener jeg fort. Etter kun en uke begynte jeg å få kommentarer at jeg nesten ikke hadde noen aksent, og det tok ikke lang tid før jeg ikke så på det som et slit å måtte oversette alt i hodet før jeg sa det.

- Så flott da! Har du vært mye i USA på ferie før kanskje?
Før jeg dro på utveksling hadde jeg allerede vært i USA 2 ganger og visste for det meste hvordan ting var, så jeg fikk ingen store overraskelser sånn sett.

- Hva var det beste og det verste med “overgangsfasen” mellom å være ny og å være en av de lokale?
Det beste med denne perioden var det faktum at tiden endelig var kommet – jeg befant meg i USA etter en evighet med venting. Det verste var det å ikke føle meg 100% komfortabel med noe – nye mennesker, nye ting. Jeg hadde bare meg selv, men det tok heller ikke lang tid før dette endret seg.

Lavt faglig nivå på undervisningen

- Mange opplever det faglige nivået utenlands som høyere og mer krevende enn det man møter hjemme i Norge. Hvordan opplever du det? Er det vanskelig å henge med i timene selv om språket sitter godt? Og veier eventuelt den “ikke-faglige” kunnskapen man opparbeider seg som student i utlandet opp?
For å være ærlig, mener jeg at utveksling kun gir opplevelser og en unik kulturell kompetanse. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for min del føler jeg at jeg bare blir dummere når det gjelder skole – det er utrolig lett. Men når det er sagt, er det ikke en overdrivelse når utvekslingselever kommer tilbake etter et år i utlandet og sier de har lært mer enn de trodde de kunne om seg selv og med et dobbelt så åpent syn på kulturer og forskjeller blant mennesker. Man bor i et ukjent land i et helt skoleår uten alt man kjenner og er komfortabel med, og det tvinger en rett og slett til å vokse opp og ta ansvar for eget liv. Man må tilvenne seg et nytt språk, skaffe seg nye venner og ikke minst la en helt ukjent familie lære å kjenne deg og samtidig finne ut hvor grensene går for alt dette. Hva er OK, og hva er ikke? Det er en konstant utfordring, og man lærer utrolig mye mer enn man tror. Man lærer kanskje ikke mer skolemessig enn hva man hadde gjort i Norge, men man lærer å sette pris på andre kulturer, sin egen kultur, man lærer å være ansvarlig – og man får minner for livet som ikke kan byttes ut med noe som helst.

- Du skal ha ros for å ikke legge to fingre i mellom her, Emma. Det er litt forfriskende å høre en kritisk røst i egen “menighet”. Tross innvendingene, vil du anbefale andre å studere i utlandet?
Å reise på utveksling er definitivt ikke noe som passer for alle. Man må være forberedt på å legge alt man kjenner igjen i hjemlandet og være åpen for nye tradisjoner og normer. Man må la en ukjent familie lære å kjenne deg og man må forberede seg på å ikke snakke sitt eget morsmål på et helt år. Men viktigst av alt, det jeg tror de fleste ikke innser før de befinner seg i vertslandet – er at man må lære seg å tilpasse. Du er en gjest i et ukjent land med en annen kultur, og du bor hos en familie som har vært så snille og åpnet hjemmet sitt for deg. Ikke forvent at du kommer til å leve livet ditt som du pleier, med ubegrenset internett, sene innetider og muligheten å bestemme fullt og helt for deg selv. Ingen kommer til å tilpasse seg deg, det er du som må tilpasse deg alle andre. Man må med andre ord reise med et fullt og helt åpent sinn, med ikke for høye forhåpninger. Ting kan fort bli annerledes enn hva det er på amerikanske high school-filmer, og det er viktig å innstille seg på dette. Men for all del, et år i utlandet kan bli det beste året i livet ditt, og det er så absolutt verdt det. Jeg har selv gått gjennom oppturer og nedturer i løpet av de 3 månedene jeg har vært her, men jeg er takknemlig for hver eneste en. Jeg ville aldri i verden gjort noe annet valg enn å reise hvis jeg kunne velge igjen – det er virkelig en fantastisk opplevelse. Og best av alt; jeg er midt opp i det.

Vakker natur

- Ja, tilpasningvillig må man være i monn, men de fleste oppdager nok at de er det i langt større grad enn de trodde var mulig. Om ikke der og da, så i det minste i etterkant av oppholdet, men helt til slutt – hva kan de som har fått tildelt vertsfamilie i Washington eller lurer på å studere i Washington glede seg til?
Dersom du reiser for å studere i Washington har du mye å glede deg til. Vakker natur, åpne og hyggelige mennesker, følelsen av å bli akseptert i mye større grad enn i Norge – janteloven – og alle typer vær du kan tenke deg. Dette svaret går kanskje litt i det samme som i det forrige, men det er bare noe med atmosfæren her som jeg bare elsker. I stedet for å klage på regnet og “den deprimerende vinteren” – som vi i Norge ofte refererer årstiden som – fokuserer de på det positive og jeg hører støtt og stadig folk som snakker om hvor mye de elsker regnet. Det er helt normalt å snakke til fremmede, og det lysner virkelig dagen min når noen jeg ikke kjenner kommer bort og snakker med meg. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker USA, jeg elsker Washington og at alle som i det hele tatt vurderer å studere i USA bør gripe sjansen og oppleve det samme som jeg får oppleve – dette er virkelig “the year of my life”.

Tusen takk til Emma for å ha stilt seg til disposisjon for intervjuet. Synes du livet hennes i Washington høres spennende ut? Les mer på bloggen hennes http://emmiusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 2756

1 KOMMENTAR

  1. Hei! Jeg er paa utveksling i Wisconsin dette skoleaaret. Den store droemmen har alltid vaert aa dra til USA. Jeg trives bedre her enn jeg gjoer hjemme tilogmed! Bare si ifra hvis du trenger flere aa intervjue:)

Legg igjen et svar

Current ye@r *