Emma i Missouri

Emma i Missouri

0 3555
Emma og en venninne
Emma Whittaker studerer i Missouri skoleåret 2013/2014. Emma reiste med AFS og er veldig fornøyd med organisasjonen.

Emma Whittaker studerer skoleåret 2013/2014 i delstaten Missouri i USA. Området som i dag utgjør Missouri tilhørte opprinnelig Frankrike, men ble kjøpt under President Thomas Jefferson av Napeolon Bon Aparte for 15 millioner dollar i 1803. Missouri grenser til åtte andre stater (det gjør også nabostaten Tennessee. Ingen amerikanske delstater grenser mot mer enn åtte andre stater). Missouri grenser i nord til Iowa, i øst (over Mississippielven) til Illinois, Kentucky og Tennessee, i sør mot Arkansas og i vest mot Oklahoma, Kansas og Nebraska (den siste over Missouri-elven). De to store elvene Mississippi og Missouri renner gjennom staten, hvorav den siste også har gitt navn til delstaten. Her bor og studerer altså Emma. Vi har snakket nærmere med henne om livet og studiene i midtvesten av USA.

Spurte mamma om lov

Emma på baseballkamp
Baseball er en av de største idrettene i USA. Baseball, basketball, amerikansk fotball og ishockey er de absolutt mest dominerende idrettene.

– Så Emma, hva inspirerte deg til å ta steget å studere i utlandet?
Jeg valgte å studere i utlandet fordi at jeg elsker å reise, det er noe jeg har gjort siden jeg var bare noen få måneder gammel. Det å oppleve nye steder og kulturer synes jeg er kjempespennende! Det å dra på utveksling blir så mye mer enn bare en opplevelse, for i stedet for å bare se kulturen i noen uker, så blir du faktisk en del av den og den blir en del av deg. Jeg har bodd i to forskjellige land fra før av ettersom faren min er fra England og Moren min er fra Norge, så det å flytte var ikke helt nytt for meg. Det var i 8. klasse at jeg kom over noen blogger på Internet om utveksling, og det var da jeg fant ut at dette var noe jeg ville gjøre. I begynnelsen var jeg litt nervøs men etterhvert ble jeg bare mer bestemt på at jeg ville gjøre det. Jeg er ikke en person som sliter veldig mye med hjemlengsel, så jeg viste at jeg ville klare meg. Jeg ser på det som mitt eventyr som jeg vil bli selvstendig gjennom, for så å returnere hjem igjen på slutten av utvekslingsåret som et nytt og verdensvant individ, haha.

– Haha, ja! Men det er jo noe i det da. Man vokser utrolig mye på et sånt år og uavhengig av det får man et helt annet perspektiv på livet hjemme og veien videre. Og hvordan la du opp veien mot avreise; hvordan gikk du frem for å finne en organisasjon å reise med?
Det første jeg gjorde var å spørre moren min om jeg fikk lov. Til min store overraskelse svarte hun ja med en gang, for så å spørre om jeg var helt sikker. Allerede noen få dager etterpå hadde hun bestilt informasjons brosjyrer fra alle mulige organisasjoner. Det tok veldig lang tid å velge ut den rette organisasjonen for meg. Jeg måtte lese alle brosjyrene, for til syvende og sist så var det opp til meg hvem jeg ville reise med. Foreldrene mine ville bare være sikker på at jeg var i gode hender. Jeg gikk gjennom blant annet: Speak, Aspect, Explorius, Into, YFU, STS, EF, AFS, Rotary også videre. De tilbyr så mye forskjellig at det gjør det vanskeligere å velge. Noen hadde en uke i New York på begynnelsen av året, andre lot deg velge stat eller et område. Det var også prisforskjeller hos alle organisasjonene, og disse kan være gjemt i forsikringer eller andre plasser. Til slutt stod valget mitt mellom Into og AFS. Jeg kjenner noen som reiste med Into året før meg og de tilbydde New York uken og stats/regions valg. På den andre siden anbefalte en skolerådgiver AFS til meg, ettersom studentene før meg hadde reist med dem og hatt det supert. Til slutt falt valget mitt på AFS, og da er det sikkert mange som tenker hvorfor velge det når Into har New York uken og alt det der. Grunnen til at jeg valgte AFS var fordi at de fokuserte så mye på å finne den rette familien til deg, alt det andre der hørtes jo flott ut, men hva hjelper det om du ikke trives sammen med familien du skal bo hos i et helt år. En annen grunn var at det er AFS hele veien fra Norge til USA, det er ingen underorganisasjoner i USA som skal ta over. Hvilket gjør det mye tryggere.

– Mamma er alltid en god start! Og AFS har et svært god renommé ja, på tross av at de er noe dyrere enn Education First (EF) og andre. Hva tilbyr egentlig AFS av forberedelser i forkant av studiene? Synes du AFS var tilstede nok i tiden før avreise?
AFS hadde en forberedelseshelg i april i år, hvor jeg møtte alle de fremtidige utvekslingselevene fra min region i Norge. Det var virkelig en fantastisk helg. Alle menneskene jeg møtte der var eller hadde vært i samme situasjon som meg så vi snakket om det meste sammen. Vi hadde sesjoner som virkelig fikk oss til å sette oss inn i hva vi var på tur til å gjøre. Før denne helgen hadde jeg gjort meg opp noen få ideer, men etter å ha snakket med lederne(som hadde vært utvekslingselver selv), så ble alt mye klarere. Den helgen hjalp oss alle og vi fikk mange nye venner og jeg følger eventyrene deres via blogger og Facebook. Vi gir hverandre innblikk i hva vi gjør, så vi har støtte over hele verden. Selve språket er jeg ganske sikker på, ettersom jeg er halvt engelsk og jeg har bodd i England i et par år, men jeg var usikker på om ord forskjeller kom til å skape misforståelser. Heldigvis så har det bare vært morsomt til nå og mange gir komplimenter på aksenten min, som gjør meg veldig glad. Noen av mine venner og familie var veldig nervøs på mine vegne ettersom med AFS så kan du havne hvor som helst. Før jeg fant ut hvem familien min var og hvor de bodde så hadde jeg noen plasser jeg kunne tenke meg til å havne, og noen plasser jeg ikke ville bo i. Til slutt så la jeg det fra meg og bestemte meg for å ha et åpent sinn og ta det som det kommer. Slik at året mitt ville bli bra uansett hvor jeg måtte havne. Jeg var en av de heldige som fikk vertsfamilie før forberedelses-helgen, så jeg viste allerede da at jeg skulle til Missouri. Jeg viste så og si ingenting om Missouri, så jeg var veldig spent på å finne ut så mye som mulig om den staten i løpet av året mitt. Det å ta avskjed med venner og familie var ganske trist, men jeg var så spent og klar for å dra at det gikk fint. Det var bare foreldrene mine som tok meg på flyplassen og de ventet til at jeg hadde kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen før at de dro.

Fikk «fastfood sjokk»

– Hvordan var det å lande i USA og vite at du ikke skulle tilbake før om et år?
Det å lande i USA var super spennende, vi hadde vært på det samme flyet i 8-9 timer, så det å endelig lande var fantastisk. Det første vi la merke til når vi ble fraktet med bus til hotellet var at alt var så stort. Veiene, trafikklysene, bilene osv. Vi følte oss vel litt liten i det store, nye landet. Jeg hadde aldri vært i USA før nå, så det å si at alt vår nytt stemmer veldig godt. Den første perioden som varte vel rundt en måned var så spesielt. Alt var så nytt, og jeg hadde akkurat blitt kjent med personer som jeg skulle tilbringe resten av året mitt med. Det var så mye ny mat å smake på og Amerikanerne hadde lyst at jeg skulle smake på det meste med en gang. I butikkene fikk jeg stadig spørsmål om vi hadde det ene eller det andre i Norge. Når jeg svarte nei så fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte smake eller prøve det. Akkurat dette gikk ganske lett for seg, det som var vanskeligst for meg var vel å ikke vite hvor jeg hadde folk enda. Det tok rundt en uke eller to før at jeg kunne slappe helt av rundt vertsfamilien. Ettersom at jeg kjente alle hjemme i Norge var det litt av en utfordring og starte helt på nytt i og med at de eneste jeg kjente litt fra før av var utvekslingselever, men de går ikke på skolen min en gang. Nå har jeg fått meg rutiner, vaner og mange nye venner. Jeg har fått meg noen nærme venner her og det hjelper veldig, for det å vite at jeg har noen jeg kan virkelig snakke om viktigere ting med, gjør det hele mye lettere. Forventningene mine traff på noen punkt, men hverdags USA kan være ganske ulikt det som blir framstilt på tv. En av de største kultursjokkene var at det er helt latterlig mange spiseplasser, jeg viste jo at USA var kjent for fastfood, men jeg ble fremdeles overrasket av plasser som Sonic, applebees, stake n shake, taco bell osv. Jeg fant også ut ganske tidlig at alle kjører til alt, det å gå en tur er ganske sjeldent her. En positiv ting er hvor hyggelig de fleste her er. Personer du møter tilfeldig bak disken i butikker eller andre plasser tar gjerne tiden til å snakke litt med deg. De synes også at det er artig å høre hvordan jeg opplever USA og Missouri.

– Hva tenkte du da du fikk vite du skulle studere i Missouri?
Det første jeg tenkte var okei, jeg vet ingenting om Missouri for å være helt ærlig. Jeg visste bare at staten lå veldig midt på USA. Jeg var enda glad for å ha fått vertsfamilie ganske tidlig og jeg gledet meg til å lære meg mye mer om staten. Det var da jeg begynte å google i ville, for å finne ut mer om denne staten. Jeg søkte opp bilder og turistinformasjon. Jeg lærte at de hadde en «State Fair» og at den var den tredje største i hele landet. Denne fikk jeg da oppleve når jeg kom fram! For å være helt ærlig klarte jeg ikke å finne ut så mye mer etter det, bort sett fra at jeg fant mitt fremtidige hus på google maps. Derfor må jeg si til dere som kommer til å havne i samme situasjon, at dere må ta det med en klype salt. Dette er fordi at jeg dannet meg et bilde om hvordan enkelte ting ville være, men når jeg faktisk kom hit så var det ikke likt det jeg tenkte i det hele tatt. Det er ingenting galt i å søke opp informasjon om staten du skal til, men husk også å ta det som det kommer.

Eneste utvekslingselev

Emma hos frisøren
Prom som på norsk er skoleball, er et fenomen som vi i sin tid importerte fra USA. Her, i skoleballenes vugge, er de større, villere og mer prestisjefylt enn noe annet sted i verden.

– Hva er det beste med å studere i Missouri?
Folkene her er stort sett veldig hyggelige og imøtekommende. Det er også veldig mye «School Spirit», hvor vi har uker hvor vi skal kle oss ut og støtte sportslagene på skolen. Jeg får også tatt noen fag som vi ikke har hjemme i Norge, som Business Tech. Dette er et slags media fag hvor vi lærer å skrive business brev, og bruke programmet Publisher som vi lager blad forsider og kalendere i. Jeg trives veldig godt i den klassen. Staten har en varm sommer, og jeg gikk i shorts frem til begynnelsen av oktober. På vinteren varierer temperaturen veldig, enten så er det veldig kaldt eller en grei temperatur. Det skal visstnok begynne å bli varmt igjen rundt mars/­april, så det blir bra. I Norge så har vi hovedsakelig vinter der jeg bor, så det er fint å endelig få oppleve høst, vår og sommer lengre enn i Norge. En annen ting er lokale butikker og spisesteder som ikke finnes andre plasser og som er typiske for området her. Vi har blant annet en smultringbutikk som åpner tidlig på morgenen og er så godt som utsolgt på noen få timer. Jeg synes det er så koselig med lokale familie bedrifter som selger gode produkter til rimelige priser! En annen ting er at når du er med på en sport så får du en liten magnet som representerer den på det amerikanske bokskapet ditt. Jeg har en joggesko fra cross country og en tiger med en stjerne ved siden av den fra cheerleading. De store sportslagene i området betyr ganske mye for folk her, vi har Mizzou Tigers, Kansas City Chiefs og St. Louis Cardinals. Mange eier klær eller andre ting med logene deres på og jeg skal forhåpentlig få dra på noen kamper. Amerikansk fotball og basketball her, er ca. Like populært som handball eller ski i Norge. De har en AFS klubb på skolen min, som er dedikert til utvekslingselever. I år så er det bare jeg som er utvekslingselev på skolen min, så den er rettet mest mot meg. Vi hadde en velkomst grill­fest for meg og vi skal snart ha en julefest.

– Mange sliter med å få venner, og spesielt i perioden etter man ikke lenger drar nytte av å være ny og nyhetsverdien er borte føler mange seg ensom. Har du noen tips?
For det første så var jeg veldig heldig, ettersom jeg fikk en vertssøster som er ett år mindre enn meg og vi trives veldig godt sammen. Dermed ble jeg introdusert for vennene hennes og det ga meg mange nye venner. De betydde også at jeg hadde folk som jeg kunne være med etter skolen den første tiden. Selv om jeg har fått mange gode venner via vertssøster, så ville jeg få meg noen på egenhånd også. Derfor bestemte jeg meg for å delta på en skole sport. De fleste skoler i USA tilbyr forskjellige sporter med forskjellige sesonger. Den første sesongen som varte fra skolestart til november tilbydde fotball, cross country løp eller volleyball. Jeg bestemte meg for å være med på cross country. Sportene har trening hver dag etter skolen, også vil det være kamper eller løp i helger eller i ukene. På denne måten så har du i alle fall noe å gjøre etter skolen og jeg skaffet meg mange nye venner gjennom dette, ettersom du tilbringer så mye tid med dem. Da cross country var slutt begynte jeg på cheerleading for basketball. Hvilket har gitt meg nye venner igjen og jeg får lære meg noe nytt. Jeg er også med i forskjellige klubber, som AFS, FBLA og Drama. Disse har forskjellige arrangementer som jeg liker å delta på samtidig som at jeg får bli bedre kjent med personer. Det største tipset jeg kan gi til fremtidige utvekslingselever er å delta på så mye som du kan, for det gir virkelig mange fordeler.

AFS følger deg hele veien

– Mange savner å ha organisasjonen man reiste med i ryggen når man er kommet frem, og opplever å bli kasteball i sin mottakerorganisasjon mellom ulike ansvarshavende og avdelinger. Hvordan er det for deg? Synes du AFS gjør en god jobb?
Noe av det beste med å reise med AFS er at det er AFS hele veien. Det er ingen nye underorganisasjoner når du kommer til USA. Dermed får du en tryggere oppfølging føler jeg. Jeg dro til kontaktpersonen min sitt hus den første uken jeg var her og jeg synes at hun virket kjempehyggelig. Siden den gang så har jeg gjort litt ting med henne, som å ha en «Bonfire» hos henne og jeg fikk også møtt en del av familien hennes på en tur til Kansas en gang. Hun er venn med vertsforeldrene mine, så mye av det vi har gjort har vært avtalt mellom dem. Hun er også rådgiver på skolen min, så vi har månedlige møter på kontoret hennes, hvor vi snakker om hvordan jeg har det og hva jeg har drevet med i det siste. Om det skulle være noe galt så kan jeg gå til kontoret hennes og ta det opp i løpet av skoledagen, jeg har også nummeret hennes i tilfelle noe verre skulle skje. Hun er som en tante for meg og hun er også leder av AFS klubben på skolen min.

– Tenker du på engelsk?
Jeg har tatt meg selv i tenke nesten bare på engelsk. Når jeg skyper med folk hjemmefra, eller når jeg skriver blogg innlegg merker jeg at jeg tenker på norsk. Jeg enig med de som føler at det bytter mellom det språket de snakker om hverdagen. Når jeg først skal snakke på norsk, så føles det litt rart ut i begynnelsen, ettersom det er så mange andre lyder enn i det engelske språket. Etterhvert så tenker jeg ikke over det og jeg fortsetter å tenke på norsk litt etter det, men så går det tilbake til engelsk igjen. Jeg merker også at om jeg drømmer, så foregår det mest på engelsk. Hverdagsspråket har virkelig mye å si for slike ting.

– Tror du at du kommer til å føle deg lokal en gang, eller vil du alltid være «norsk i utlandet»?
Et av målene mine med dette året var å få meg enda et «Hjem». Slik at om jeg kommer tilbake i fremtiden, så vil det føles ut som å komme hjem. Jeg føler virkelig at jo lengre jeg er her, jo bedre kjent blir jeg med området og personene. Jeg begynner også å bruke ord og ordtak som er typiske for området. Hver gang Amerikanere hører meg bruke disse ordene begynner de å si at jeg blir amerikanisert, haha! Om jeg kommer til å bli hundre prosent «lokal» vet jeg ikke, ettersom jeg kommer alltid til å være utvekslingseleven. Jeg tror at jeg vil oppnå en følelse av å høre til her. Den norske kulturen min kommer alltid til å være en del av meg, men jeg vil nok også bli en god del påvirket av den amerikanske kulturen. Dermed vil jeg konkludere med at jeg vil nok ikke bli en amerikaner, men jeg kommer alltid til å føle meg som hjemme her.

Varierende nivå på skolen

– Å studere i utlandet er jo langt fra gratis, men mange føler likevel at det svært velbrukte penger. Ikke bare er det et utenlandsopphold og et skoleår, men mange påpeker også at de sitter igjen med en unik kompetanse og mange spennende erfaringer som de senere kan dra veksel på. Hva tenker du om det? Synes du at du får mye igjen for å studere i utlandet selv?
Det jeg tenker om å studere i utlandet er at det er noe av det beste jeg har gjort i livet mitt. Formeg så er det virkelig mer en bare opplevelser, det er et nytt liv i et nytt land. Jeg har lært så mye om Missouri og folkene som bor her, og jeg vet at jeg vil lære enda mer. Skolen gir meg også ny kunnskap om selve USA som jeg kommer til å ta med meg videre. Jeg tror på at utveksling gir deg en unik kulturell kompetanse, hvilket jeg kan bruke i andre land i fremtiden. Jeg finner ut hvordan jeg kan best mulig sette meg inn i den nye kulturen og forstå og bli en del av den, men samtidig beholde min egen kultur. Jeg fungerer også som en slags ambassadør for mitt eget land, i og med at jeg forteller Amerikanerne om den. Det er flere som har sagt at de har så lyst å besøke meg i Norge senere. Når det gjelder skolen varier fagene mine veldig. I noen fag er nivået lavt og jeg kjeder meg litt, mens andre fag er veldig interessante og jeg føler at jeg lærer noe nytt hele tiden. Skolene her i landet er veldig forskjellige fra hverandre, ettersom noen har høyere jeg etter å ha snakket med andre utvekslingselever i området.

– Mange som leser disse intervjuene er selv i prosessen du var i med å gjøre research og vurdere frem og tilbake hvorvidt dette er noe for de. Hva vil du si til de som lurer på å studere i utlandet? Er det noe for alle og bare å hoppe i det?
Til de som tenker på å studere i utlandet så vil jeg be dem om å ta sjansen. Det er et stort skritt å ta, men jeg mener at det er virkelig verdt det! Jeg vil ikke anbefale det til alle derimot, ettersom mange ikke er klar for utfordringen og noen sliter med ekstrem hjemlengsel. Man må være klar over at det ikke er en ferie, det er et helt år og skolen skal tas seriøst. Om man er mer interessert i å være i USA på ferie, så er kanskje ikke utveksling det rette. Jeg føler at forberedelsene jeg gjorde før jeg dro var bra og jeg ville ikke ha forandret på det. Det eneste jeg kunne ha gjort bedre var å skrive brev eller kort som mine nærmeste kunne åpne etter at jeg dro, men de siste ukene ble brukt til pakking og andre ting så jeg fikk aldri gjort det. Foreldrene mine skrev et fint kort til meg som jeg åpnet på flyet. Jeg tror at for å få et fint studie opphold ute så krever det en del arbeid fra din side. Du må være åpen for nye ting og ikke lukke deg når personer vil at du skal delta i nye opplevelser. Jo mer du deltar på, jo mer erfaringer sitter du igjen med på slutten av året. Du bør også prøve å gi mye av deg selv og ikke være så sjenert i begynnelsen, for da vil du ha en bedre mulighet til å få venner. Noen ganger må du selv ta initiativet. En siste ting jeg vil si er at du må huske å nyte hvert sekund, både det som er bra og det som er tungt, for til slutt så vil det bare være minner igjen av året!

Forvirrende karaktersystem

– Og hva med deg selv? Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet senere?
Ja, definitivt! Jeg hadde tenkt litt på det før jeg dro til USA, og etter å ha vært her i en stund nå så vil jeg virkelig fortsette med utenlandsstudier. Jeg vil enten ta hele universitetsstudiet mitt i et annet land, eller gå på et universitet i Norge med utveksling. Det å få bo i mange land og oppleve nye kulturer er noe jeg synes er kjempespennende. Jeg er villig til å ta sjansen på det. Land som Australia og New Zealand er veldig fristende, men også land i Asia, Latin Amerika og Europa! Jeg ønsker å se hvordan andre skoler i verden fungerer og få meg venner fra hele verden. Det eneste jeg må finne ut av er hva jeg vil studere, før jeg kan velge selve skolen og landet. Jeg trives her i USA, men som sagt så vil jeg oppleve så mange land som mulig, så jeg vet ikke om jeg kommer til å velge USA for universitetsstudier.

– Helt til slutt Emma, hva ville du likt å vite før du dro som du vet i dag?
Det hadde vært fint å vite nøyaktig hvilke klær jeg burde ha hatt med. Det meste jeg har tatt med har jeg fått bruk for, men det hadde vært fint, haha! Det er faktisk ikke så mye jeg skulle likt å visst før at jeg dro. Jeg føler at det å ikke vite så mye på forhånd, gjorde det mer spennende og nytt. Det ga en bedre opplevelse. Jeg elsket den første tiden der det meste var ukjent og alle ville vise meg typiske amerikanske ting. Dermed hadde det blitt litt ødelagt om jeg viste alt fra før. Jeg hadde kontakt med vertsfamilien min via epost i et par måneder før jeg dro, så på denne måten fikk jeg stilt noen spørsmål om hva jeg skulle pakke og slikt. Mye av spørsmålene gikk i hva jeg likte å spise og hvordan min hverdag var. De første ukene jeg var her fant vi også ut at vi hadde mye til felles. Jeg skulle forresten også likt å vite nøyaktig hvordan poeng/karakter systemet fungerte ettersom jeg hadde mange spørsmål om det i begynnelsen.

Tusen takk til Emma for å stille opp og dele av sine erfaringer som utenlandsstudent! Om du har lyst å lese mer om Emmas studier i Missouri kan du klikke deg inn på bloggen hennes http://emmainthestates.blogg.no/ Om du har lyst å lese flere intervjuer med norske studenter i USA, kan du klikke her.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar