Elise i Chicago

Elise i Chicago

0 2754
Elise studerer økonomi ved North Park University i Chicago. Les om hennes spennende liv i USA!
Elise studerer økonomi ved North Park University i Chicago. Les om hennes spennende liv i USA!
Elise studerer økonomi ved North Park University i Chicago. Les om hennes spennende liv i USA!

Chicago er USAs tredje største by målt i folketall. Med sine 2,7 millioner innbyggere, huser byen nesten fem ganger så mange som den norske hovedstaden. I denne millionbyen bor Elise Ervum. Her studerer hun faget hvor Chicago har blitt et begrep; Økonomi.Chicago School of Economics” står i radikal kontrast til Jonh Maynard Keynes. Den økonomiske retningen fikk sitt navn ettersom den ble formet ved University of Chicago med blant annet nobelsprisvinneren Milton Friedman som frontfigur. Vi har vært så heldig å fått noen ord med Elise om hvordan det er å studere i Chicago hvor hun studerer ved North Park University, og livet i USA.

- Tusen takk Elise for at du tar deg tid til dette i disse travle eksamenstider. Kan ikke du starte med å fortelle litt om hvordan det er å studere i Chicago? Trives du?
Jeg syns Chicago er en utrolig fin by å studere i. Nå bor jo ikke jeg downtown Chicago og det tar meg rundt 30 min med banen ned til downtown. Man har så mye å velge i og det er alltid noe å finne på her. Idrett er generelt veldig stort i USA og i Chicago har vi jo Bulls (basketball), Blackhawks (ishockey), Bears (football) og Cubs (baseball). Samtidig er det ofte mange store artister i byen som spiller konsert, samt masse shoppingmuligheter og det tar kun 30 min med bil til en av verdens mest trafikkerte flyplasser. Jeg trives utrolig godt og jeg er glad for at jeg endte opp her. Samtidig skulle jeg ønske at jeg valgte en litt større skole og et sted hvor det er varmere, men jeg liker meg veldig godt i storbyen. Gode tilbud til studenter finner du overalt og amerikanerne legger alt til rette for studenter, uansett hvor man går. De vet virkelig hvordan de driver universiteter.

- Når begynte du å tenke på at studier i USA kunne være noe for deg?
Jeg valgte å studere i USA fordi jeg ville spille volleyball. Jeg har tidligere gått på ToppVolley Norge, som er et volleyballgymnas i Rogaland, og våren i 3. klasse reiste vi en gjeng til USA for å besøke et par skoler. Jeg hadde ingen spesiell plan for hva jeg ville, og jeg hadde heller ikke så lyst til å studere i Norge. I tillegg hadde min bestevenninne også lyst til å studere i USA, så da endte det med at vi begge kom inn på samme skole. Jeg kan helt ærlig si at jeg tok det litt på sparket. Da jeg gikk i 1. klasse på Vgs hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle studere i USA, og i hvertfall ikke i 3 år. Min nåværende skole har et spesielt tilbud til oss skandinaviske studenter, som gjør det mulig å ta opp lån fra lånekassen. Jeg blir også ferdig med min BA i Business and Economics på 3 år istedet for 4 år. Som sagt, så gikk jeg på et volleyballgymnas i 2 år og det tror jeg er en stor årsak til at jeg turte å reise til USA. Jeg flyttet hjemmefra i en alder av 17 år, så det er også grunnen til at familien taklet dette noe enklere enn hva kanskje andre ville gjort. Dessuten er jeg bare borte i 4 måneder av gangen, ellers er det bare å bruke skype, facebook og andre sosiale medier for alt det er verdt.

IMG_1638- Økonomi, ja. Chicago er jo kjent for å ha fostret flere av de store økonomene (Frank Knight, Milton Friedman mfl) og vært midlertidig hjem til enda flere (Friedrich Hayek mfl). Synes du foreleserne er god på å spille på disse lokale fortrinnene?
Nei, egentlig ikke. Chicago er jo ikke akkurat den beste byen på behandle sin egen økonomi, og personlig syns jeg vi snakker alt for lite om hva som egentlig skjer i dette landet i undervisningen. Da hele USA var shut down, var det ingen professorer som i hele tatt nevnte dette. Men når det gjelder GDP (altså bruttonasjonalprodukt), så ligger USA på toppen og derfor er dette viktig å snakke om. Amerikanerne har en tendens til å skjule det som ikke er fullt så bra.

- Nei, det er vel gjerne ikke det mest oppløftende å snakke om, selv om det absolutt hadde vært interessant å dissekere. Kanskje de vurderer det som for komplekst til at de kan ta seg tid til det… Det er jo kanskje noe økonomistudentenes forening kunne tatt tak i og satt opp en møterekke med eksterne forelesere. Liker du ellers universitetet? Ligger det sentralt?
North Park University ligger som sagt 30 min med banen fra downtown. Skolen er grunnlagt av svensker og det forklarer skolefargene og maskoten vår. Det som er spesielt med denne skolen, er at de godtar credits (= studiepoeng) fra videregående, slik at man får støtte fra Lånekassen i de 3 årene man studerer. Det betyr at man er ferdig etter 3 år og ikke 4 som er vanlig. De har god erfaring med internasjonale studenter og gjør alt for at vi skal trives. Siden skolen er liten i forhold til andre amerikanske universiteter, er det et veldig godt samhold på skolen. De to siste årene har en stor gjeng reist for å se soccer-guttene spille bortekampen mot Wheaton, som er vår største erkerival. Man treffer ofte på kjentfolk og det er veldig lett å få seg venner. Det er også lett å få et godt forhold til professorene fordi klassene våre ikke er så store. De fleste universiteter i USA har campus og vår er intet unntak. Personlig syns jeg det ble litt for mange regler og lite frihet av å bo på campus, så i år valgte jeg å flytte off campus med min norske venninne. Vi bor i en leilighet leid av et profesjonelt firma, som ligger kun 20 meter fra campus. Men jeg anbefaler alle som begynner i USA å bo på campus det første året, rett og slett for å bli kjent med folk og være en del av det sosiale.

- Hvordan gikk du frem for å velge hvor du skulle studere? USA er jo stort, og mulighetene er mange. Hvordan ble det Chicago?
Jeg hadde en venninne som gikk på samme skole som jeg begynte på, så selvfølgelig snakket jeg litt med henne. Jeg fikk også god hjelp av rådgiveren på min daværende skole. Jeg reiste ikke igjennom et byrå, og etter erfaring fra andre studenter, anbefaler jeg dette. For min del, ville det nok ikke gått, pga. Jeg bestemte meg såpass seint, at jeg endte med å stresse rundt med papirer og visum. Jeg vet mange har reist igjennom SONOR, men det er også like viktig å kunne snakke med andre studenter som er i samme situasjon. Det er gjerne vi studenter som faktisk vet hvordan det hele fungerer her borte, og det er ganske mye informasjon man må sette seg inn i. Jeg tror også man vil få en bedre oppfølging dersom man reiser igjennom et byrå, fordi de vet hva du må fylle ut av papirer og annen viktig informasjon.

- Hvordan var prosessen før avreise? Fikk du hjelp av rådgiveren ved skolen?
Som sagt reiste jeg ikke et med et byrå og da kan mine forberedelser kanskje ha vært litt annerledes, det vet jeg ikke. I tillegg til engelsk på skolen frem til 1. klasse, hadde jeg noen engelsk-talende trenere på volleyballgymnaset, i tillegg til at vi reiste på ulike treningsleirer, så jeg fikk øvet litt på engelsken. Jeg følte meg egentlig aldri klar til å reise, men jeg tenkte at dette var min eneste mulighet og at jeg måtte bare være litt YOLO og ta denne sjansen. Selvfølgelig syns jeg det var både rart og flaut å snakke engelsk de første dagene, men allerede etter 2 uker, kunne jeg snakke flytende. Bestemor gråt da jeg dro, men ellers tok familien det veldig fint. De er vant med at jeg ikke bor hjemme, så om jeg bor i USA eller et annet sted i Norge, spiller ingen rolle for dem. Familien min har alltid støttet mine valg, og det er det som betyr noe.

- Hvordan var det å lande første gang i USA?
Det første som alltid går igjennom hjernen min etter at vi har landet, er om jeg kommer inn i USA. Selv om jeg har alle papirer og visum i orden, er jeg alltid like spent og en smule redd, når man skal igjennom imigration. Dette skjer hver gang jeg reiser til USA. Jeg tenkte egentlig ikke så veldig mye da vi kjørte avgårde med vår pick-up fra skolen. Det føltes ut som jeg var på en ferie med bestevenninnen min. Etter bare 2 dager i USA startet min oppkjøring mot volleyballsesongen, og jeg husker veldig godt at både treningene, maten og egentlig alt var annerledes. Alle jentene måtte trene med helt like klær hver eneste trening, vannet smakte klor og jeg hadde ikke matlyst på 2 uker. Fordi jeg ble så godt knyttet til volleyballaget, gikk det ikke lang tid før jeg følte meg som en av dem.

North Park University har et eget opplegg for skandinaviske studenter som gjør at du får støtte alle årene fra Lånekassen.
North Park University har et eget opplegg for skandinaviske studenter som gjør at du får støtte alle årene fra Lånekassen.

- Mange opplever at møtet med den nye kulturen ikke er like smertefri – ting er annerledes i hverdagen enn man får inntrykk av som turist. Opplevde du noen kultursjokk?
De største kultursjokkene for meg må ha vært skolesystemet, høfligheten til amerikanerne, teknologien og egentlig alt rundt idretten. Med teknologien mener jeg for eksempel amerikanerne er utrolig glad i papirarbeid, alt tar super land tid og hvis du skal betale fra en amerikansk bankkonto, må du betale med sjekker og ikke vanlig overføring på nettbank. Dette er noe som fortsatt irriterer meg grønn. Generelt er også skolesystemet mye bedre her, lærerne vil virkelig lære studentene sine noe, de har lang utdanning og da masse kunnskap. Man er også veldig overlatt til seg selv og lager egne timeplaner med hjelp av en rådgiver. Idrett er veldig stort i USA og før hver kamp måtte vi synge nasjonalsangen, uansett om vi spilte kamp eller turnering. Og jeg kan fortsatt ikke teksten utenat, flaut.

- Levde det opp til forventningene?
Fordi jeg reiste såpass fort og bestemte meg kun måneder før jeg reiste, rakk jeg aldri å lage meg noen skikkelig forventninger. Kanskje like greit, sånn at jeg ikke ble veldig skuffet.

- Flere og flere velger å studere i utlandet, og mange gjør det fordi de opplever at de får et ekstra utbytte av det kontra å studere i Norge. Opplever du at du lærer noe mer, utenom det rent faglige?
Jeg tenker det er veldig positivt å studere i utlandet. Ikke blir man bare god på et språk, men man blir også utrolig god på å forstå en annen kultur. Det er mange som tror de vet hvordan det er å bo i USA bare ved å vært her på ferie, men det vet dere ikke før dere faktisk har bodd her selv. Det er helt umulig å forstille seg en kultur, uten å ha opplevd den selv. Hvis jeg senere i livet skal jobbe med amerikanere, har jeg helt klart en fordel, fordi jeg vet hvordan kulturen er og hvordan de oppfører seg til ulike situasjoner. Det er helt klart at jeg lærer mye mer av å bo her, enn hvis jeg skulle studert i Norge. Jeg har blitt komfortabel med å snakke engelsk i telefon, også ha presentasjoner på engelsk. USA tenker jo også motsatt av Norge når det gjelder janteloven og det har hjulpet meg til å tenke at jeg faktisk er flink til noe. At jeg tenker mer positivt og selvfølgelig det å kunne skryte av de rundt meg. Det er for eksempel Ikke noe galt å si til en fremmed person at hun/han ser bra ut eller at jakken var fin. Jeg har også lært å sette pris på ting som vi har i Norge, men som ikke er like tilgjengelig i USA. Men også like fult det å lære om forskjellene mellom de to landene, både økonomisk og politisk.

- Vil du anbefale andre å studere i utlandet?
Hvis du virkelig tenker på å studere i utlandet, er det ingen vits i å nøle. Ikke la venner, familie eller kjæreste stoppe deg. Dette er ditt liv og tenk etter hva du vil gjøre med det. Den dagen du begynner å stifte familie, er det ikke så veldig lett å bare stikke og reise til utlandet. Jeg anbefaler det til alle, uansett om du er av den sjenerte typen eller den utadvendte. Dette er en gyllen mulighet til å forandre seg og å oppleve nye omgivelser og nye mennesker! Først vil jeg sjekke opp om den skolen du vil begynne på krever SAT eller TOFL, disse testene kan tas i Norge. Nå har også Lånekassen gjort det slik at man får støtte til freshman year, så man slipper å tenke på å betale sitt første år på college eller få studiepoeng fra vgs. Søk om visum og Lånekassen i god tid! Det er veldig lurt å vite nøyaktig hva man vil studere, slik at det er enklere å velge fag. Amerikanerne kan nemlig gå et år på college og ha noe som heter «undecided major», som betyr at de tar andre fag som er pålagt for å fullføre utdanning. Disse fagene er forskjellige fra skole til skole. Jeg skulle ønske jeg satt meg mer inn i skolesystemet og alle brevene jeg fikk av skolen, slik at jeg hadde full oversikt når jeg kom. Men det lærer man selvfølgelig av og det kommer seg gjerne etter 1 semester. Det sies at man ikke trives ordentlig før 3. semester og det kan jeg skrive under på! Selv om man ikke har så mye ferie under studieoppholdet, anbefaler jeg å spare litt ekstra penger, gjerne under en sommerjobb, slik at man har mulighet til å reise. Vær positiv innstilt og tenk at du er der for å lære noe, og det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke har gjort!

Tusen takk Elise for å stille opp, og lykke til videre med studiene dine og livet i Chicago. Om du har lyst å lese mer om Elises økonomistudier og liv i USA, kan du klikke deg inn på hennes blogg som du finner på http://volleyballelise.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

0 2665

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *