Birgitte i Michigan

Birgitte i Michigan

0 3414

Langs grensen til Canada, finner du delstaten Michigan. Denne multikulturelle og landlige delstaten i midtvesten, er også hjem til en overraskende multikulturell befolkning. Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20 % av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. På Michigans nedre halvøys vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandskættede og på den nordre halvøya finnes USAs største tetthet av finskættede. Skoleåret 2013/2014 bor også Birgitte Andrea Kasin her. Hun er på utveksling med STS.

Brigitte studerer i USA
Birgitte studerer i USA skoleåret 2013/2014. Livet på amerikansk high school er ikke helt som videregående i Norge; her er det både “cheerleaders” og storslåtte skoleball – akkurat slik vi kjenner det fra slagere som High school musical og andre filmer.

– Først av alt Birgitte; tusen takk for å stille opp til intervju om dine studier i USA. Hva fikk deg til å ønske deg dit i første omgang? Har det vært et livslangt mål å komme seg utenlands for å studere, eller er det noe du ble inspirert til senere?
Jeg har alltid elsket å reise. Jeg husker jeg dro til Hellas med familien da jeg var 5, lærte å svømme og ble kjent med barn på min egen alder – det gjorde ingen ting at jeg ikke forstod hva de sa, for vi fant vårt eget språk å kommunisere med. Da vi kom hjem maste jeg på mamma og pappa om å reise mer. Det har alltid vært sånn, og sånn kommer det alltid til å være. Det var først da søskenbarnet mitt dro på utveksling i 2008, det gikk opp for meg at jeg hadde muligheten til å tilbringe ett helt år i USA. Jeg var bare tolv år gammel, men allerede den gang var det noe jeg virkelig hadde lyst til å gjøre. Foreldrene mine visste det, så jeg spurte aldri om jeg kunne dra på utveksling – de spurte meg om jeg ville dra. Det at søskenbarnet mitt hadde dratt før meg gjorde det utrolig enkelt for meg og foreldrene mine. Hun hadde reist med STS, og hennes gode erfaring gjorde at mitt valg til syvende og sist falt på det samme byrået. Jeg vurderte også Explorius, men jeg følte det ble enklere med STS siden noen jeg kjente allerede hadde erfaringer med selskapet. Alle selskaper har skrekkhistorier, men til syvende og sist må du bare krysse fingrene og håpe at ingen av de tingene skjer med deg. Google selskapet, finn ut så mye som mulig om det, og baser valget ditt på det.

Avskjed var det vanskeligste

Utveksling med STS til USA
Birgitte valgte STS fordi hun kjente noen som allerede hadde reist på utveksling med STS og er selv fornøyd med utvekslingsorganisasjonen.

– Hva var det vanskeligste med å skulle studere i utlandet? Papirarbeidet? Avskjeden? Valg av land? Eller noe annet?
Det å si farvel var det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg hadde en hel uke til å si farvel til alle sammen, men på en eller annen måte utsatte jeg alle avskjedene til dagen før jeg dro. Det var tårer og latter,og tårer igjen, og det var helt grusomt. Det å se pappa, en person jeg aldri har sett gråte før, felle en tåre da jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen fikk realiteten til å gå opp for meg. Jeg skulle nå være ett helt år uten mamma og pappa, eller vennene mine. STS hadde ett forkurs før vi dro der de sa at avskjeden kom til å bli vanskelig, og de hadde helt rett.

– Ja, avskjedene pleier vel å bli ganske fuktige. Et år er lenge – selv med telefon og Skype og epost. Hvordan gikk flyturen?
Jeg var livredd for å fly alene uten familien min rundt meg. Jeg spøkte på forhånd om at jeg kom til å miste flyet, og at jeg kom til å gå meg vil, og vet dere hva? det var nettop det som skjedde. Det gikk smertefritt fra Oslo til London, men i London var flyet en time forsinket. De to timene jeg opprinnelig hadde til å komme meg fra ett fly til ett annet, var nå forkortet til 60 minutter. Da jeg landet i Chicago var jeg den eneste som skulle ta flyet videre til Muskegon, Michigan, noe som betydde at jeg var helt alene. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg skulle gå, så jeg ble sendt frem og tilbake mellom to flyselskaper. Det viste seg at det ikke var noen av de flyselskapene jeg skulle fly med! Da jeg fant ut det hadde jeg kun ti minutter til å sjekke inn bagasjen og komme meg på flyet, men køen til innsjekking var kjempelang, og som den høflige nordmannen jeg er tenkte jeg ikke tanken på å snike i køen. Det viste seg at flyet var forsinket, men at jeg var ti minutter forsent ute til å sjekke inn bagasjen min, men jeg kunne fortsatt ha rukket flyet. Det endte med at jeg og 10 andre studenter overnattet på et hotell i Chicago, og at jeg tok flyet dagen etter.

– Oj! Gikk det bedre når du kom frem?
flyplassen i Muskegon ble jeg møtt av vertsmoren og vertssøsteren min, og alt ble plutselig mye enklere. Det første som slo meg da jeg kom ut var hvor flatt alt var. Det å komme fra norge, med fjell hvorenn du snur deg til ett sted hvor det ikke var noen fjell i det helletatt var utrolig merkelig. Jeg visste på forhånd at jeg kom til å få en enorm familie: Da jeg kom inn døra hjemme her i Michigan, var huset fult. Jeg har 12 vertssøsken, og 10 av dem var hjemme da jeg kom inn. Jeg var selvsagt forbredt, men du kan aldri forberede deg nok. Det verste, men samtidig morsomste, var å prøve å lære de navnet mitt. “Birgitte” må være ett av de vanskeligste navnene for en amerikaner å uttale, og presenterer du deg med den norske uttalen, er løpet kjørt. Det hjelper ikke da å endre uttalen etterpå, for de har alt hengt seg opp i den norske uttalen og gjør alt de kan før å få det riktig. Jeg hørte navnet mitt 20 ganger i minuttet de to første ukene, og etter de to ukene klarte de fortsatt ikke å uttale navnet mitt. Det var helt grusomt, men samtidig utrolig latterlig.

– Hvor lang tid tok det før du sluttet å føle deg ny?
Det tok kanskje to uker før jeg ikke følte meg “helt ny” lenger, og heldigvis var søsknene mine kjempeflinke til å inkludere meg. De tok meg med på stranda, og spilte fotball og basketball med meg, og det var alltid noe å gjøre. Om du sitter der alene, uten å vite hva du skal gjøre, går tankene fort tilbake til Norge, og du føler deg utrolig alene.

Drømte om High School Musical, fikk bygd i midtvesten

Studerer i utlandet
Brigitte trives i utlandet og er fornøyd selv om det ikke ble California og High school musical, men Michigan og en liten bygd i midtvesten.

– Så flott at du har en inkluderende vertsfamilie! Det er veldig viktig. Hva vil du si at du får ut av året ditt i USA?
Det å studere i utlandet er en utrolig opplevelse, og du lærer så utrolig mye om landet du drar til. Skolen her i USA er mye enklere enn skolen i Norge, men du lærer likevel så mye mer. De fleste som drar til USA drømmer om en rik familie i California, med stort hus og svømmebasseng. Jeg skal ikke lyve, jeg var en av de som trodde jeg kom til High School Musical. Isteden er jeg nå i Custer, Michigan – en bygd med 300 innbyggere og en fattig familie. Ett av de støste skjokkene jeg har fått siden jeg kom hit er hvor mye folk får betalt i lønn. En venn av meg, tjue år gammel, får betalt $9.20 i timen, noe som tilsvarer 57 norske kroner. Det som sjokkerte meg mest, var alle syntest det var bra betalt. Jeg mener, jeg er sytten år gammel og jeg får betalt dobbelt så mye i Norge. Det burde ikke være sånn. En annen ting er at alle gjør narr av meg for er at jeg ikke klarer å innrømme at jeg er god i noe. De fleste amerikanerne jeg har møtt mens jeg har vært her, klarer å innrømme at de er gode i basketball eller til å tegne eller lignende. Jeg sier alltid at jeg er utrolig dårlig for så å bevise det motsatte, akkurat som de fleste andre nordmenn. Jeg har aldri sett på det som arrogant å innrømme at du er god til noe, men det overasket meg da jeg først kom hit at det var så lett for dem å innrømme. Jeg mener det å studere i utlandet er en fantastisk mulighet til å bli god i språk, bli kjent med ny kultur og bli mer selvstendig. Du vokser utrolig mye på det, du får oppleve mye mer enn om du blir værende hjemme, og du møter venner for resten av livet. Et utvekslingsår hjelper deg også når du skal søke jobb. Når alt dette er sagt er det nok ikke alle som burde ta ett år i utlandet. Selv om jeg ikke har slitt med hjemlengsel selv, vet jeg om mange som har det, og det gjør nødvendigvis ikke mindre morsomt, bare hardere. Still deg selv dette spørsmålet; Har jeg noen gang hatt problemer med å sove borte? Hvis ikke, go for it! Hvis du har hatt det problemet er det likevel ikke noen grunn for at du ikke bør dra. DU må da bare forberede deg på at det blir hardere, du kommer til å lengte mer hjem, og det kommer ikke til å gå like smertefritt.

– Helt til slutt – har du noen tips til andre som skal eller vurderer å studere i utlandet?
Mitt råd til alle utvekslingsstudenter er å bli med i ulike sporter, og vær veldig frempå fra dag en. De kommer aldri til å legge merke til deg om du ikke tør å ta ordet, eller gjøre noe ut av deg.

Tusen takk til Birgitte for å stille opp til dette intervjuet. Om du har lyst å lese mer om Birgittes liv og studier i USA og erfaringer om utveksling med STS, klikk deg inn på bloggen hennes på: http://bkasin.blogg.no/ Om du har lyst å lese andre intervju med studenter og elever i USA, kan du klikke her.

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

LIGNENDE ARTIKLER

Studere i USA

0 1702

0 1758

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar