Ada i Idaho

Ada i Idaho

0 2762
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.
Ada trives godt i Idaho, USA hvor hun tar andre året av videregående. Ada reiste med Education First.

Ada Due studerer i Idaho, USA. Her tar hun andre året av videregående skoleåret 2013/2014. Ada reiste med Education First. Les mer! Vi har tatt en prat med Ada om livet i Idaho og studiene i USA.

- Kjempe bra at du kunne stille opp, Ada. Det setter vi pris på. Idaho er jo ikke en av de mest kjente statene, så kan ikke du begynne med å introdusere Idaho for de av leserne som eventuelt ikke kjenner til staten?
Vel, Idaho er kjent for å gode poteter – noe som stemmer. På nummerskiltet deres står det til og med “famous potatos”, så det sier vel litt. Og i Norge er vi jo ganske glad i poteter selv, så man føler seg litt hjemme, av en eller annen merkelig grunn. En annen fin ting med Idaho er at de har alle de forskjellige årstidene, både varm sommer, fantastisk fin høst, ganske kald vinter (men kun snø i fjellene rundt, det er vertfall tilfelle i Boise) og våren har jeg ikke opplevd enda, men regner med at den er ganske fin den og – og forhåpentligvis kommer den tidligere enn den gjør i Norge.

Valgte Education First på grunn av “statsvalg”

- Poteter faktisk! Potetene kom til Idaho med de europeiske nybyggerne, og akkurat som i Norge, var det en prest som var den aller første til å introdusere poteten. Henry H. Spalding etablerte en misjonærstasjon nær Lapwai, hvor han i tillegg til å dyrke poteter, printet Idahos første bok og grunnla en skole. Forsåvidt en digresjon, men la oss fortsette; Hvordan gikk du frem for å finne mer informasjon om alternativene dine?
Jeg gjorde ikke så veldig mye research, for å være ærlig. Avgjørelsen ble veldig spontan. Jeg visste at jeg ville på utveksling, og jeg hadde tenkt på det og vært ganske sikker på å dra en god stund, men den dagen jeg fant ut at dette var noe jeg virkelig skulle gjennomføre åpnet jeg bare macen min og søkte opp de organisasjonene jeg hadde hørt om; Explorius, STS og EF. Valget falt på EF, og grunnen til dette var enkelt og greit at de tilbyr deg ”statvalg” i USA, at du selv kan liste opp statene du foretrekker å komme til (noe jeg ikke gjorde… men pytt, pytt). Etter jeg hadde bestemt meg for å reise med EF meldte jeg meg på et uforpliktet intervju, og ringte mamma og fortalte henne at ”jo, da har jeg bestemt meg for å dra på utveksling”.

- Ah, så greit at du kan få påvirke hvor du selv vil dra! Gjorde du noen forberedelser før du skulle dra etter at du hadde bestemt deg for å dra med EF?
Jeg gjorde utrolig lite forberedelser, for å være ærlig så jeg ikke realiteten i at jeg skulle flytte til andre siden av kloden for et år før dagen før avreise – merkelig nok. Jeg gjorde selvfølgelig det nødvendige: tok de obligatoriske vaksinene, skaffet VISA, fylte ut helseskjema hos fastlegen osv. Øvde ikke språk i forkant, ettersom jeg følte at jeg kunne engelsk godt nok til å klare meg fint. Når jeg fortalte familien min at jeg skulle på utveksling synes de selvfølgelig at det var et bra valg, og støttet meg gjennom det – selv om mange også synes det var litt trist (håper jeg). De var alle veldig oppmuntrende, og ga meg alle mulige nyttige(?) tips. Vennene mine var også veldig glade på mine vegne, og store deler av vennegjengen min reiste selv på utveksling i år – har 4 venner her i USA, og en i England. Er faktisk bare tre av dem igjen i Norge. For meg var det utrolig vanskelig å si farvel, jeg var ikke forberedt i det hele tatt. Som sagt så jeg ikke realiteten i at jeg faktisk skulle reise før dagen før. Jeg var oppe hele natta fordi jeg var så nervøs, og når øyeblikket kom for å si hade på flyplassen kunne jeg ikke stoppe å gråte. Mamma, pappa, mormor, lillebroren min og mine to beste venninner var med meg – og jeg hadde det helt forferdelig når jeg gikk fra dem. Jeg gråt bokstavelig talt hele veien fra Oslo til Düsseldorf, haha. Men når jeg var fremme i mitt nye hjem i USA hadde jeg ikke hjemlengsel i det hele tatt, og jeg har enda ikke opplevd det – kanskje jeg gråt ut alt på vei til USA? EF hadde et veldig bra tilbud som heter ”Orientation meeting”, hvor alle utvekslingseleven tilbringer en helg sammen, og de forbereder oss på oppholdet i utlandet. Denne helgen var super gøy, og er et fantastisk tilbud.

Utenlandsstudier er ikke bare fint å ha på CV'en, men er både spennende og utfordrer deg på nye måter.
Utenlandsstudier er ikke bare fint å ha på CV’en, men er både spennende og utfordrer deg på nye måter.

Opplevde kulturkræsj med konservative verdier

- Lite hjemlengsel er jo et godt tegn på trivsel, så det er jo kjempe bra. Hvordan var det å lande i USA etter den lange flyturen?
Når jeg først landet var jeg pissnervøs, jeg måtte gå inn på do for å manne meg opp før jeg gikk ut døra for å møte familien jeg skulle bo hos et år. Hadde snakket utrolig lite med dem, vi hadde kun utvekslet rundt 2 e-poster, så visste ikke helt hva som ventet meg. Men når jeg først møtte dem virket alt veldig naturlig, og jeg kom kjempe godt overens med vertsmoren min fra første stund – hun er virkelig helt herlig! Den første måneden av oppholdet mitt var det sommerferie, så jeg gjorde ikke stort annet enn å tilbringe tid med familien og andre utvekslingsstudenter i området, så jeg følte meg selvfølgelig ny – men det var en viss trygghet med å holde meg hjemme. Når jeg først begynte på skolen derimot følte jeg meg helt malplassert, ikke misforstå meg; jeg elsker skolen min, den er utrolig bra og morsom – men jeg går på en veldig liten, privat kunstskole, med 133 elever (6-12 klasse) og ingen sportstilbud så det var veldig vanskelig å få venner. Vi har ikke kantine på skolen, så alle juniorene og seniorene kjører bort fra campus før jeg i det hele tatt rekker å komme ut fra klasserommet føles det ut som. Jeg har enda ikke fått noen gode venner, kun ”skolevenner”. Dette er kanskje litt min feil også, jeg bør være med påtrengende og invitere meg selv på ting, eller spørre om noen vil finne på noe med meg – men jeg har bare ikke funnet motet i meg selv enda. Men de virker også generelt litt uinteresserte i å bli kjent med utvekslingsstudenter på skolen, i og med at skolen har hatt rundt 5-6 stykker de tre siste årene eller lignende. Føler fortsatt ikke at jeg passer helt inn på skolen enda, men det kommer seg. Kanskje jeg har guts nok til å spørre om noen vil være med meg neste helg? Og ting var absolutt annerledes enn jeg hadde trodd, jeg visste ikke hvor liten skolen min var eller at den ikke tilbydde sportsaktiviteter, og jeg var heller ikke klar over at Idaho er av de mest konservative statene i USA, så jeg gikk på et par smeller som du kan lese her: http://adaiusa.blogg.no/1376627152_kulturkrsj_klr_hva_er.html

Ada trives godt med studiene i USA.
Ada trives godt med studiene i USA.

Lærer utrolig mye

- Ah, kulturkræsjer er aldri enkle å håndtere. Hva føler du at du får ut av å studere i utlandet?
Personlig føler jeg at jeg lærer utrolig mye. Skolen min er veldig bra akademisk sett, og den utfordrer meg virkelig. Den er også veldig krevende, og jeg føler at jeg bruker store deler av tiden min her nede på lekser. Det frustrerer meg og irriterer meg store deler av tiden, men forhåpentligvis er dette til fordel for meg senere. Jeg kan hvert fall si jeg ikke slækket dette året, og kommer tilbake til Norge litt smartere enn jeg var før. Amerika har også lært med å sette pris på ting i en mye større grad. Jeg bor til tider hos en mormoner familie, og de er utrolig flinke til å sette pris på familien sin og ting de har rundt seg – så jeg har faktisk blitt mye flinkere til å tenke over hva folk faktisk gjør for meg, og virkelig være takknemlig for det. Jeg har også blitt mye flinkere til å både gi, og ta til meg komplimenter. Nordmenn gir så og si aldri komplimenter, i hvert fall ikke til folk de aldri snakker med, men her i USA kommer folk støtt og stadig opp til deg og forteller deg hvor bra du ser ut i dag, eller at du har på deg et søtt antrekk. Før ble jeg veldig ukomfortabel av komplimenter, og ga aldri komplimenter tilbake eller tilfeldig til andre folk jeg snakket med – men det har jeg begynt å gjøre nå. Dette er noe jeg virkelig skal ta med meg tilbake til Norge, vi må bli flinkere til å verdsette og komplimentere menneskene rundt oss!

- Hvordan er det å gå på amerikansk high school?
Jeg går på en liten kunst skole med 133 elever, så den er absolutt ikke som på film. Faktisk minner skolen min meg her om skolen min i Norge, her fokuserer de mye må å diskutere og resonnere seg frem til et svar, i motsetning til mange public schools som ofte stiller med flervalgsspørsmål. Skolen min er veldig krevende akademisk sett, i og med at nesten alle klassene mine følger college pensum – de er påkrevd å stille med vanskelige fag, for å gjøre opp for alle de kunst fagene vi har. Kunst fagene er derimot veldig gøy, og jeg har både fototimer, gitartimer, pianotimer og sangtimer – veldig annerledes enn min norske skole med andre ord.

- Er det noen andre utvekslingsstudenter ved skolen din? Synes du det er en fordel eller ulempe?
Det er en god del utvekslingselever på skolen min (6 kanskje?). Synes dette både er en fordel og en ulempe. Min beste veninne her borte er en utvekslingsstudent fra Østerrike, og jeg er veldig takknemlig for å ha henne her, og det gjør absolutt oppoldet mitt mer betryggende. På en annen side gjør dette at jeg holder meg med henne, og har ikke fått like god kontakt med de amerikanske elevene på skolen min – noe som er litt synd.

Å studere i utlandet er for alle!

- Hva vil du si til de som sitter hjemme og ikke har bestemt seg for om de vil studere i utlandet eller ikke? Er utveksling og studier utenlands for alle, eller er det noe man bør tenke seg om før man begir seg utpå?
Utveksling er absolutt noe som er for alle, kanskje du selv føler at dette er noe du ikke kunne ha gjort synes jeg du bør gjøre det likevel – utfordr deg selv! Ta en sjanse! Vi er såpas heldige som bor i Norge, som bokstavelig talt serverer deg denne muligheten på sølvfat. Ikke nok med at året er gjeldende, men lånekassen sponser deg også med opptil 50 000 kr, om ikke mer!! Og håper det pynter litt på CV-en også. Men man må absolutt tenke på at det faktisk kan gå galt på utveksling, og det er ikke garantert at familien du kommer til er en bra match for deg. Jeg har to norske venninner her i Idaho som absolutt ikke hadde en bra start (les: nora.blogg.no, trudeg.blogg.no), men de sto på og ga ikke opp og har nå fått nye familier begge to som de håper de skal trives i. Det er viktig å være forberedt på dette, og at du vet med deg selv at du ikke kommer til å reise hjem med første fly til Norge om alt ikke er som du forestilte deg. For å få et best mulig studie opphold burde du ta sjanser, aldri si nei til sosiale hendelser og ta initiativ. Selv burde jeg følge mitt eget råd. Tror jeg hadde hatt flere venner om jeg bare hadde turt å være litt mer klengete. Det som også er viktig å huske på er at vertsfamilien tar inn deg, slik at DU kan oppleve Amerika – de fungerer ikke som et hotell. Bruk tid på å bli kjent med vertsfamilien din, og respekter deres regler og krav (så lenge de ikke er helt absurde selvfølgelig). Et godt forhold til familien har så utrolig mye å si! Min beste venninne her borte er vertsmoren min, og jeg elsker å være i hennes selskap. Et annet smart tips er å holde budsjett – det går lett alt for mye penger i USA, spesielt på shopping. Man har veldig lett for å sammenligne amerikanske priser med norske, og da virker alt kjeeempe billig – så billig at ”du bare må kjøpe det”, selv om du egentlig ikke har brukt for det.

– Har utenlandsstudiene gitt mersmak? Kunne du tenke deg å studere mer i utlandet?
Jeg kunne absolutt tenkt meg å studere mer ute, jeg vil oppleve så mye som mulig! Har allerede begynt å se på college i USA jeg kunne vært interessert i, og skoler i England.

Tusen takk, Ada, og lykke til videre med studiene! Har du lyst å lese mer om Ada og hennes liv og skolegang i USA, kan du klikke deg inn på bloggen hennes som du finner på http://adaiusa.blogg.no/ !

Jeg heter Daniel og er 23 år. For øyeblikket studerer jeg økonomi i England, noe jeg trives godt med og kan anbefale varmt. I min vennekrets er det flere som studerer i utlandet, og det var etter å ha snakket om hvor vanskelig det er å finne gode praktiske tips og råd fra utenlandsstudenter, at jeg startet dette nettstedet.

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar

Current ye@r *